Hopp til innhold

– NATO har ikke ønsket å etterforske sivile tap i Libya

Menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch refser NATO for manglende erkjennelse av sivile tap og etterforskning av mulige krigsforbrytelser i Libya.

Begravelse for 34 ofre for NATOs bombing

Begravelse for 34 ofre for NATOs bombing.

Foto: Human Rights Watch / Sidney Kwiram

Jan Egeland

Jan Egeland er Europadirektør i Human Rights Watch.

Foto: NICHOLAS RATZENBOECK / AP
En plakat med sivile som ble drept av NATO-bomber i Libya

En plakat med sivile som ble drept av NATO-bomber i Libya.

Foto: Human Rights Watch / Sidney Kwiram
Et bombeangrep i Zliten førte til at en kvinne og hennes to barn ble drept

Et bombeangrep i Zliten førte til at en kvinne og hennes to barn ble drept.

Foto: Human Rights Watch / Fred Abrahams

Det kommer frem i en fersk rapport organisasjonen ga ut i dag.

Human Rights Watch har gått systematisk til verks alle de stedene i Libya hvor de hadde grunn til å tro at NATO bombet sivile mål. Organisasjonen fant åtte steder hvor til sammen 72 sivile ble drept.

LES OGSÅ: Føler seg lurt av NATO
LES OGSÅ: NATO erkjenner sivile tap i Libya

– NATO har latt problemet ligge

– 20 kvinner og 24 barn ble definitivt drept av NATOs bomber. Det er færre sivile drap enn det Russland, Sør-Afrika, India og andre kritikere av bombingen hevder det var. NATO gjorde mye for å unngå sivile tap, men det er flere sivile tap enn det NATO har erkjent.

– NATO har ikke selv ønsket å undersøke hva som skjedde og har heller ikke erstattet familiene til de som er døde, sier Jan Egeland som er Europadirektør i Human Rights Watch.

NATO har lagt problemet ligge, mener Egeland.

Kan ha brutt folkeretten

– De har sagt at de ikke er på bakken, og derfor kan de ikke undersøke konsekvensene av egen bombing. For oss er dette en veldig viktig prinsippsak. Man fulgte opp en FN-resolusjon for å beskytte sivile, da må det ikke være feilskjær i gjennomføringen av den operasjonen.

– Dette var en operasjon som på alle måter skulle følge folkeretten, og den sier: er det berettiget tvil om sivile tap så skal man undersøke konsekvensene. Videre sier den at dersom det var ulovlige angrep, på for eksempel mål hvor det var større sivil tilstedeværelse enn militær tilstedeværelse så skal man erstatte de etterlatte etter de døde.

Egeland mener det er en oppfattelse av mindre ansvar fordi man er i fly og langt unna målene.

LES OGSÅ: Det virker som om det er begått sivile drap i Libya

Drepte hjelpemannskaper

– Men det er ikke riktig at man har mindre ansvar av den grunn. Man har akkurat det samme ansvaret overfor sivile, og man gjør en enorm strategisk feil hvis man vasker sine hender for dette. I ett tilfelle bombet man for andre gang i en landsby etter at hjelpemannskaper hadde strømmet til. Det førte til at flere hjelpearbeidere ble drept.

De som har etterforsket sivile tap i Libya er de samme som avdekket mange av Gaddafis overgrep mot sivilbefolkningen.

– Det fikk mye oppmerksomhet verden rundt, og det var et av grunnlagene for FN-resolusjonen som gjorde at NATO begynte å bombe i Libya, sier han.

Norske styrker slapp 567 bomber

Norge kom tidlig med i operasjonen, men trakk seg ut den 1. august. I løpet av de fire månedene norske jagerflyene fløy over Libya slapp de 567 bomber på 615 oppdrag.

Totalt har de 28 Nato-landene som deltok i operasjonen flydd over 26.000 oppdrag og sluppet nesten 10.000 bomber over ørkenlandet i Nord-Afrika, ifølge forsvarsalliansen. Trolig har mer enn 30.000 mennesker mistet livet og mer enn 50.000 blitt såret.

LES OGSÅ: Norge med i Libya-aksjon

SISTE NYTT

Siste nytt