Med seieren i Indiana er det lite som kan stanse Donald Trump i å bli republikanernes presidentkandidat. Spesielt fordi Ted Cruz trakk sitt kandidatur, etter et sviende nederlag.
Dermed ser det ut til å bli milliardæren som ingen trodde på, faktisk kan gå helt til topps i det republikanske partiet.
Her er fem grunner til at han klarte det.
1. Trumps briljante valgkamp
Han takket for støtten mer ydmykt enn vanlig i natt, men Donald Trump kan takke flere enn velgerne.
Han har oftest holdt pressekonferanser, ikke folkemøter, etter valgseirene sine. Kanskje er det fordi han i stor grad kan takke oss i media for at han har klart det utrolige.
Journalistene har gitt Trump timevis med tv-tid og metervis med spalteplass for hvert eneste utspill han har kommet med. Det har gjort det mulig for ham å drive en svært effektiv og historisk rimelig valgkamp.
Den briljante merkevarebyggeren Trump har lekt med journalistene. Gang på gang har vi foreslått at noe han har sagt eller gjort ville bety begynnelsen på slutten for ham, men hver eneste gang har Donald Trump vendt sterkere tilbake.
Siden valget i hjemstaten New York 19. april har det ikke vært noen tvil: Han har tatt totalkontroll over nominasjonsprosessen og blitt ustoppelig.
- Les også: Slik blir Trumps utenrikspolitikk
- Les også: Regner «President Trump» som en av verdens ti farligste trusler
2. Trump slo et historisk sterkt felt
2016 skulle være republikanernes år. Statistisk sett vinner republikanerne når demokratene har sittet ved makten i åtte år.
«Alle» kanonene konkurrerte med hverandre om å bli partiets kandidat: Scott Walker, Jeb Bush, Chris Christie, Marco Rubio, Ted Cruz. Men ingen av dem klarte å generere entusiasmen til Donald Trump som hadde sondert terrenget og forstått at hans tid var inne.
Først knuste han sjansene til Wisconsin-guvernør Scott Walker, som kunne ha blitt en effektiv konservativ presidentkandidat.
Deretter reduserte han Jeb Bush til et energiløst pengesluk. Lille Marco gikk under i hjemstaten Florida mens Chris Christie ble tatt som gissel av Trump selv og er fortsatt en av de eneste kjente størrelsene som offisielt støtter ham.
Og i natt forsvant til slutt Ted Cruz som lenge drev valgkamp helt etter boka.
3. Republikanerne har mistet kontakten med grasrota
I delstat etter delstat har store flertall av de republikanske velgerne sagt at de er frustrerte over den økonomiske utviklingen i USA. Donald Trump klarte raskt, gjennom sin effektive og intense aktivitet på Twitter, å mobilsere tilstrekkelige velgermasser til å slå ut andre kandidater.
Med sitt enkle budskap om at USA er skakkjørt og at det er innvandreres og demokraters feil, har han samlet titusener til valgmøter på steder andre kandidater sjelden gidder å besøke.
En viktig grunn til at Trump har lyktes er at partiets hovedbudskap ikke lenger når fram til kjerne- velgerne. Kapitalisme og patriotisme er ikke lenger nok for dem som føler at de sakker lenger og lenger akterut i det amerikanske samfunnet.
Velgerne kjøper ikke lenger at lavere skatter til de rikeste er en «amerikansk» verdi. Det vil heller kjenne på sinne og frustrasjon, bruke innvandrere som syndebukker og la seg lede av en president som lover å bruke sin egen formue til å redde dem.
4. Partidisiplinen er borte
Et gammel jungelord i amerikansk valgkamp lyder som følger: Democrats fall in love, Republicans fall in line. Denne gangen er det motsatt.
Mens demokratene ser ut til å finne veien inn i folden og samle seg bak Hillary Clinton, partielitens utpekte kandidat, er Republikanerne forelsket.
Eller, egentlig er det er bare rundt 25 prosent av dem som er det. Resten sier de ikke liker Donald Trump.
Konklusjonen er uansett at årets nominasjonsprosess ikke fører dit den vanligvis gjør for Republikanerne: Nestemann på lista en Mitt Romney, John McCain eller George W. Bush blir ikke partiets kandidat denne gangen.
Partiet er splittet helt til bunns, og ingen tør å antyde hvordan Donald Trump skal klare å samle det.
5. Bare en «selvmordsaksjon» kan stanse Trump
I Indiana endte anti-Trump kampanjen i et formidabelt mageplask.
Negativ reklame til mange titalls millioner har ikke ført til annet enn større oppslutning for ham den skulle skade, trusler om å gjøre landsmøtet til en slagmark er blitt stadig mindre troverdige.
Ted Cruz framsto som fullstendig desperat allerede sist onsdag da han lanserte Carly Fiorina som visepresidentkandidat.
Den erkekonservative senatoren var ikke den partieliten ønsket å samle seg om, og alle de andre alternativene forsvant tidlig i valgkampen.
I dag møtes Trumps mest innbitte motstandere i partiet på nytt for å diskutere om de har andre muligheter til å stanse sin nye hersker.
Trolig er den eneste muligheten en ren selvmordsaksjon: Noen i partiet kan stille opp som uavhengig kandidat mot Trump og Clinton for å redde partiets ære og muligens noen seter i Kongressen. Men det vil trolig bare føre til at Hillary Clinton blir USAs neste president.
Men; kan Donald Trump slå Hillary Clinton?
Meningsmålingene så langt viser at Hillary Clinton kan glede seg til høstens valgkamp. Både Trumps upopularitet og den demografiske utviklingen i USA antyder at hun vil ha svært gode sjanser til å vinne valget. Bare rundt 25 prosent av republikanernes velgere sier at de støtter Trump.
Men Clinton har sine åpenbare svakheter, og Donald Trump har overrasket gang på gang så langt i valgkampen. Det er de hvite arbeiderklassemennenes stemmer de skal kjempe om, og kampen vil stå i delstater som Ohio, Pennsylvania og Michigan. Clinton har etniske minoriteter og kvinner på sin side, men de må møte opp i valglokalene for at hun skal vinne.
Ingenting er avgjort før natt til 9. november.
Men fram til det vil valgkampen bli slik den har vært så langt: Underholdende, overraskende og allerede klar for historiebøkene.
