For første gang i denne valgkampen skal ekte velgere avgi stemmer på politikerne som har ambisjoner om å bli USAs neste president.
Midtvestens Iowa innleder det hele med nominasjonsmøter 1. februar. I nordøst holder New Hampshire landets første primærvalg åtte dager senere. Før februar er omme har også Nevada i vest og Sør-Carolina (i sør!) hatt nominasjonsvalg.
«Caucus» og «primary» – hva er hva?
Et «caucus» er et nominasjonsmøte arrangert av et politisk parti der medlemmer i en valgkrets kommer sammen for å vise hvilken kandidat de støtter.
Møtet kan finne sted i en gymsal eller hjemme hos noen. Avstemningen skjer ofte enten ved håndsopprekning eller ved at de som støtter den ene kandidaten samler seg i grupper rent fysisk. Stemmene blir fordelt proporsjonalt og resultatene meldt videre til partiets fylkeslag.
Et primærvalg er derimot et «vanlig» valg arrangert av delstatens myndigheter i de offisielle valglokalene.
Med skriftlige stemmesedler, hemmelig avstemning og alt som hører til. I noen delstater blir republikanernes og demokratenes primærvalg holdt på samme dag, mens andre har dem på to forskjellige dager.
I Sør-Carolina er for eksempel republikanernes primærvalg 20. februar, mens demokratenes er først den 27.
Hvem kan stemme?
Det finnes ulikheter når det gjelder hvem som kan stemme i et primærvalg. Noen steder må du være registrert som partimedlem, andre steder kan du være enten partimedlem eller uavhengig – og i enkelte primærvalg kan enhver registrert velger delta, uavhengig av partitilhørighet.
Da kan en demokrat stemme i et republikansk primærvalg og omvendt.
Mens et «caucus» er per definisjon lukket for andre enn partimedlemmer.
Hvem stemmer de på?
Både nominasjonsmøtene og primærvalgene dreier seg om indirekte valg. Egentlig velger man delegater som støtter den ene eller den andre av partiets kandidater.
Etter «caucuses» går prosessen videre i flere trinn før det avgjøres hvem som blir delstatens utsendinger til partiets landsmøte. Primærvalgene utgjør en mer direkte prosess for utvelgelse av landsmøtedelegater.
Men USA hadde ikke vært USA hvis ikke det hadde vært forskjellige regler i forskjellige delstater.
Noen steder blir delegatene fordelt mellom kandidatene etter deres oppslutning i nominasjonsvalget (proporsjonalt). I andre delstater er det «winner takes all»: Da får vinneren alle delegatene og taperne ingen.
Og for å gjøre det enda mer komplisert: Det finnes både bundne og ubundne landsmøtedelegater, i tillegg til delegater utpekt etter andre regler bestemt av partiene.
Hvor viktig er de første nominasjonsvalgene?
Veldig. «Momentum» og mannefall er stikkord.
Etter utallige meningsmålinger er det endelig tid for konkrete resultater. Resultater som skiller klinten fra hveten.
Å vinne i Iowa garanterer på ingen måte suksess videre. Men det er en viktig seier som gir vinneren drivkraft mot neste korsvei, som er New Hampshire. Både når det gjelder medieoppmerksomhet og valgkampfinansiering.
De fire første nominasjonsvalgene finner sted i fire delstater som er nokså forskjellige når det gjelder befolkningssammensetning og politiske holdninger. Resultatene gir derfor pålitelige signaler om kandidatene klarer å appellere til brede velgergrupper.
Eller om tiden er inne til å gi seg.
Allerede dagen etter nominasjonsmøtene i Iowa kan man regne med at den som gjør det dårligst dropper ut, i hvert fall den som havner sist i det store feltet av republikanere.
Slik Michelle Bachmann gjorde for fire år siden.
Når er det mest spennende?
De politiske partiene vil gjerne opprettholde spenningen og interessen en stund. Både av hensyn til mediedekningen og til mobilisering av egne velgere i delstatene som har sene nominasjonsvalg. (Primærvalgene varer helt til juni.)
Derfor er det bare Iowa, New Hampshire, Sør-Carolina og Nevada som nå får lov til å holde nominasjonsvalg i februar. Delstater som trosser partiledelsen blir straffet med kutt i tallet på landsmøtedelegater.
Men 1. mars er det «Super Tuesday» med nominasjonsvalg i hele 12 delstater.
Ingen annen dag fordeles det så mange landsmøtedelegater som på denne dagen. Og det gjelder for begge partiene.
Da er det stor sannsynlighet for at vi vet hvem som blir republikanernes og demokratenes presidentkandidater.
Hvis ikke kan 15. mars være den avgjørende datoen. Da er det primærvalg i store delstater som Florida, Illinois og Ohio og den første dagen en kandidat kan vinne alle delegatene i delstaten (gjelder bare republikanerne).
Når er vinneren klar?
I hvert av partiene er spenningen i denne fasen over når en av kandidatene har sikret seg et flertall av landsmøtedelegatene.
Hos republikanerne er det magiske tallet 1.236, hos demokratene 2.382 (inkludert såkalte superdelegater som ikke står på valg).
I 2008 fortsatte tvekampen mellom de demokratiske presidentkandidatene Barack Obama og Hillary Clinton helt til juni.
Ingen av partiene ønsker at usikkerheten om hvem som blir deres presidentkandidat varer så lenge. Det gjelder å samle seg om den utvalgte, ikke fremstå som et parti i strid med seg selv.
Når og hvor er landsmøtene?
Republikanerne holder sitt landsmøte (convention) 18.- 21. juli i Cleveland i Ohio. Demokratene kommer sammen i Philadelphia i Pennsylvania 24.–28. juli for å nominere sin president- og visepresidentkandidat.
Begge landsmøtene holdes tidligere enn det som har vært vanlig de siste årene. OL i Rio i august blir oppgitt som en grunn.
Men da skjer altså de formelle valgene på demokraten og republikaneren som skal stå på stemmesedlene den 8. november når amerikanerne skal velge sin 45. president.
