Han kalles «slakteren» for sin rolle under Bosnia-krigen. Mandag startet Ratko Mladics forsvarsprosedyre i FNs krigsforbryterdomstol for det tidligere Jugoslavia (ICTY).
Som tidligere øverstkommanderende i den bosnisk-serbiske hæren er Mladic tiltalt på 11 punkter. Først og fremst for nedslaktingen av mer enn 8000 muslimske menn og gutter i den bosniske byen Srebrenica i 1995 og beleiringen av hovedstaden Sarajevo, den lengste i moderne historie.
Rundt 100 000 mennesker ble drept og mer enn 2 millioner fordrevet i konflikten som utgjør noen av de verste forbrytelsene i etterkrigstidens Europa.
Artikkelen fortsetter under bildet
NÆR HISTORIE: 18 år etter massakren av ikke-serbere i 1995 ble 409 ofre begravet. Mer enn 15 000 mennesker reiste til Potocari nær Srebrenica for å delta i massebegravelsen av ofre som var funnet i massegraver. Ikke før det var gått nesten to tiår var disse ofrene identifisert.
Foto: ELVIS BARUKCIC / Afp– Vi handlet i selvforsvar
Mladic var på rømmen i nesten 16 år og var lenge Europas mest ettersøkte mann. I 2011 ble han pågrepet i Serbia og overlevert til ICTY.
Etter å ha blitt utsatt gjentatte ganger på grunn av Mladics dårlige helse startet rettssaken i 2012.
Mandag startet forsvarsprosedyren. Det første dommerne og resten av rettssalen fikk høre var at serbisk-bosniske styrker handlet i selvforsvar. Forsvarsvitne Mile Sladoje, tidligere offiser til Mladic, stod i vitneboksen.
– Alle våre handlinger i Sarajevo var i forsvar, sa Mile.
Mladics forsvarere har fått 207 timer å bruke til å avhøre vitner. Dette er det samme antall timer som aktor fikk, som avsluttet saken tidligere i år. Det var ingen øvre grense for hvor mange vitner forsvarsadvokatene kunne kalle inn.
Ratko Mladic er siktet for å ha vært involvert i drapet på nesten 8000 muslimske menn og gutter i Srebrenica i juli 1995 og den 44 måneder lange beleiringen av Sarajevo.
Da Jugoslavia begynte å bryte sammen var Bosnia-Hercegovina blant områdene som erklærte seg selvstendig. Dette var dårlig nytt for serberne som mente at blant annet Srebrenica var et viktig område for serbisk enhet.
Mladic siktes for å ha ledet en «terrorkampanje» mot Sarajevos sivile. Han skal ha beordret skarpskyttere i nedslaktingen. Dette avviste Sladoje under rettssaken mandag.
– Vi brukte aldri skarpskytterrifler, sa offiseren til dommerne.
Artikkelen fortsetter under bildet
SREBRENICA 1995: Bildet viser FNs fredsbevarende styrker og muslimske flyktninger fra Srebrenica. Krigsforbrytertribunalet holder Ratko Mladic «personlig kriminelt ansvarlig for planlegging, sette i gang og beordre krigsforbrytelsene»
Foto: Anonymous / ApBeleiringen av Sarajevo ledet opp til massakren i Srebrenica i juli 1995. FN-styrkene var utplassert for at Srebrenica skulle være en «sikker sone» under krigen. Titusener av bosniere søkte tilflukt i byen, i flukt fra serbiske offensiver. Srebrenica-massakren ble den verste i Europa siden andre verdenskrig.
Mladic er også siktet for å ha holdt rundt 200 soldater fra FNs fredsbevarende styrker som gisler. Soldatene skal ha blitt holdt i strategiske områder som «menneskeskjold» mot NATOs luftangrep.
Mladic er kjent for sine høylytte utbrudd i retten. Han nekter skyld. Dersom han blir dømt vil han trolig få livstid.
Artikkelen fortsetter under bildet
POLITISKE OG MILITÆRE LEDERE: Dette bildet fra 1993 viser den bosnisk-serbiske lederen Radovan Karadzik (til høyre) og Ratko Mladic. Karadzik sitter fengslet i FNs krigsforbryterfengsel. Parhestene Mladic og Karadzic blir regnet som arkitektene bak den etniske rensingen fra serbisk side som foregikk i Bosnia. Mladic var hovedmannen bak beleiringen av Srebrenica og det fire år lange slaget om byen Sarajevo.
Foto: MICHAEL EVSTAFIEV / AfpI Januar kalte Mladic FN-domstolen, ICTY, for å være «satanisk» og nektet å vitne under rettssaken mot Radovan Karadzik. Karadzik er i likhet med Mladic siktet for massakren i Srebrenica og beleiringen av Sarajevo. De kunne blitt stilt for retten samtidig hadde de blitt arrestert på samme tid. Men Karadzik ble tatt i 2008. Nå sitter han i FNs krigsforbryterfengsel.
Serbia og Bosnia opplever historiens verste flomkatastrofe. Krigstidens lidelser er nær historie.
– Under krigen mistet mange alt, sa Bosnias utenriksminister Lagumdzija mandag, før han fortsatte:
– I dag har de igjen ingenting. De fysiske ødeleggelsene er ikke mindre enn ødeleggelser fra krig.
