Gorbatsjov forsøkte å skape et mer åpent og demokratisk Sovjetunionen gjennom glasnost (åpenhet) og perestrojka (omstrukturering), men utløste krefter som ikke lot seg stanse. Konsekvensen ble at landet han styrte, opphørte å eksistere, og at Gorbatsjov selv måtte gi fra seg makten.
Selv om han hylles i Vesten for å ha fremmet endringer i en periode da mange fryktet at den kalde krigen aldri skulle ta slutt, er det mange russere som ikke klarer å tilgi Gorbatsjov at han førte Sovjetunionen til historiens skraphaug.
I de fleste tilfellene sørget Gorbatsjov for avspenning snarere enn det motsatte, ikke minst gjennom sitt gode forhold til vestlige ledere som Tysklands statsminister Helmut Kohl og USAs president Ronald Reagan.
Men jo mer Gorbatsjov lettet på restriksjonene i sin regjeringstid på slutten av 1980-tallet, jo sterkere vokste støtten til den energiske Boris Jeltsin, som etter hvert parkerte Gorbatsjov og Sovjet-ledelsen på sidelinjen.
Karrierekommunist
Mikhail Gorbatsjov vokste opp på 1930-tallet, da Sovjet-diktatoren Josef Stalins undertrykking var på sitt verste. Bestefaren hans ble sendt til straffarbeid i en Gulag-leir i ni år, og den fremtidig Sovjet-lederens tidlige ungdom ble preget av andre verdenskrig.
Men Gorbatsjov var intelligent og arbeidet eksepsjonelt hardt. Allerede som 16-åring fikk han en kommunistisk utmerkelse som skaffet ham plass ved det prestisjetunge statsuniversitetet i Moskva hvor han skulle studere juss.
Etter endt utdanning gjorde han karriere i kommunistpartiet og ble i 1979 historiens yngste politbyråmedlem. I 1985 ble han valg til partiets leder og dermed sjef for den ene av verdens to supermakter.
Sjokkbølger
Vesten skjønte raskt at Mikhail Gorbatsjovs utenrikspolitikk tok en annen retning enn forgjengernes. Han sørget for avspenning i det kjernefysiske våpenkappløpet mellom USA og Sovjetunionen, trakk sovjetiske soldater ut av Afghanistan og løsnet grepet om vasallstatene i Øst-Europa.
Også på hjemmebane skapte Gorbies politikk sjokkbølger. Hans fokus på frihet og åpenhet endret Sovjet-samfunnet radikalt og bidro til at det gikk i oppløsning. Både i Baltikum, Kaukasus og Sentral-Asia krevde folket uavhengighet, og flere steder oppsto væpnede konflikter.
I Øst-Europa brøt land etter land ut av Sovjetunionens favntak og kastet sine kommunistiske regimer.
Ydmyket
Gorbatsjov ble valgt til Sovjetunionens første og siste president i 1990, og i august 1991 forsøkte hardkokte kommunister desperat å kuppe makten. Men det var Boris Jeltsin som slo ned kuppforsøket og deretter ble en nasjonal helt, mens Gorbatsjov satt i husarrest på Krim-halvøya i dagens Ukraina.
Gorbatsjov fikk Nobels fredspris i 1990, men mistet sin innflytelse i russisk politikk etter Sovjetunionens sammenbrudd.
I dag gjør han sin stemme hørt gjennom sitt deleierskap i opposisjonsavisen Novaja Gazeta og har dessuten kritisert russiske myndigheter for mangel på demokrati i landet.