– Vi frykter ikke IS. Vi vil fortsette å forsvare fedrelandet vårt og vi vil kjempe til siste åndedrag. Vi vil aldri la dem rykke frem igjen, sier hun til Euronews.
Nå er hun utplassert i kurdisk Nord-Irak der hun og andre kvinner forsvarer oljefeltene i Kirkuk som IS måtte gi opp i 2015. I felles front med irakiske regjeringsstyrker gjenerobret Peshmerga-styrkene den strategiske oljebyen fra IS.
– Jeg har skutt flere IS-krigere i kamp. Noen ble såret, mens andre ble drept. Vi har måttet forsvare denne frontlinjen flere ganger ettersom IS angriper oss igjen og igjen, sier soldaten.
Til helvete
Kurderens kvinnekrigere er fryktet av IS-folk som tror at om de blir drept av en kvinne venter ikke 72 jomfruer i paradis, men derimot evig pine i helvete.
For fundamentalistene finnes det knapt noen større ydmykelse enn å bli skutt av en som Naishtemam.
– De tror at om noen av dem blir drept av en jente, en kurdisk jente, så vil de ikke komme til paradis. De er redd for jenter, fortalte kommandant Telhelden til CNNs Ben Wedeman i vinter.
Da hadde den 21 år kommandantens gruppe drevet ut IS fra Al-Houl, nordøst i Syria.
Min fiendes fiende er en venn
Kvinnekrigerne er organisert i flere grupper, ettersom kurderne bor i Tyrkia, Syria, Iraq og Iran.
En av dem er YPJ, «Kvinnenes Forsvarsenheter», som er en del av YPG, som opererer i Syria. Kurderne er med i en mildt sagt bred allianse mot IS, sammensatt etter prinsippet «min fiendes fiende er min venn».
Her finner vi USA, andre Nato-land og Al Qaida-grupper sammen med Russland, Iran og Syrias president Bashar al-Assad.
Anerkjennelse
– Kurderne kjemper kampen mot IS på vegne av mange land, men hva får kurderne igjen for det? spurte professor Abbas Vali under Saladindagene på Litteraturhuset i går. På spørsmål fra NRK om hva kurderne burde få igjen svarte Vali:
– Kurderne burde få en anerkjennelse om at de har rettigheter til landområder. Og burde ikke også kurderne trekkes inn i fredsprosessen? Og hvorfor ikke la kurderen bli en del av våpenhvileavtalene?
Seire
Kvinnenes innsats i felt har gitt resultater. De spilte en viktig rolle for å befri jesidiene som var fanget på Sinjar-fjellet og i kampen om Kobani i 2014.
– Hele livet mitt er viet militære nå. Men drømmen min er å leve med familien i fred og frihet. Det er alt jeg vil, sier peshmerga-krigeren Naishteman. Også mannen hennes kjemper mot IS.
- Les også: Første peshmerga-soldater fremme i Kobani
- Les også: Kurdere presset IS ut av ti landsbyer
- Les også: Her skyter norske Hosheng mot IS