Hopp til innhold

På gamle hansatrakter i øst

For en gammel hanseat er det med blandede følelser jeg besøkte Königsberg denne uken, russernes gjenværende krigsbytte fra Tyskland.

Königsberg

Königsberg, som ble omdøpt til Kaliningrad i 1946, ble grunnlagt av Den tyske orden i 1255.

Foto: Wikimedia Commons

Hans-Wilhelm Steinfeld

Königsberg var den store hansastaden i Øst-Preussen, og heter i dag Kaliningrad, en russisk enklave omgitt av EU- og NATO-landene Polen og Litauen, ved Danzigbukten.

Kjeden av Hansabyer fra øst til vest besto av byer som Tallinn, Königsberg, Danzig, Rostock, Wismar, Lübeck, Kiel, Hamburg, Bremen og den vestligste av dem alle – Bergen!

Hør brevet i lyd:

Bombet til ruiner

På øyen Kneiphof i elven Pregel ligger Frauenkirche med graven til Emmanuell Kant ved sydveggen. På «kneipeøyen» er det nå bare en grønn park med noen gamle høye trær rundt den store katedralen.

Emmanuell Kant

Emmanuell Kant troner utenfor Frauenkirche.

Foto: Wikimedia Commons

Russerne mener engelskmennene bombet hele sentrum av Königsberg bare for at ikke byen skulle falle intakt i hendene på den røde armé i 1944. Så hele den flotte gamle hanseatiske bebyggelsen på «kneipeøyen» ble lagt i ruiner.

Det er galt nok at russerne tror britenes motiv var slik. Bombingen det var hevn for bombingen av Coventry i 1940, og britene gjentok hevnen for Coventry i Dresden i februar 1945.

Statuene fra fortiden

Russerne får det ikke helt til i Kaliningrad/Königsberg. Havnebyen ligger på HIV-toppen i russisk helsestatistikk.

Opprinnelig het byen Königsberg fordi kongeslottet lå på det lave berget på nordbredden av Pregel, elven som slaverne kalte «elven foran berget». Det tyske elvenavnet Pregel ble til Pregora på russisk.

Der står det enorme sovjetbygget som Leonid Bresjnev startet byggingen av på 1970-tallet, uferdig og tomt den dag i dag. Det er ikke alltid like lett å fylle en knust og erobret by med nytt innhold.

Men en liten kilometers vei fra Kants grav ved Frauenkirche står fortsatt Königsbergs gamle Stadt-Theatermed, den gamle tyske statuen av den store dikteren Friedrich Schiller i god behold.

Schiller

Også Friedrich Schiller står på sokkel i den gamle hansabyen.

Foto: Wikimedia Commons

Og i byparken står monumentet over kapteinløytnant Aleksandr Marisenko, som senket det gigantiske tyske passasjerskipet Wilhelm Gussloff med sin ubåt S13 den 30. januar 1945. 10.000 mennesker druknet.

Tragedien var tema for nobelprisvinner Günter Grass' nest siste roman «Krabbegang».

I hans siste roman «Når løken skrelles» røpet Grass at han 17 år gammel rakk å være innrullert i Waffen SS noen måneder før andre verdenskrig sluttet.

Da ble det foreslått å frata ham æresborgerskapet i hans hjemby Danzig, eller Gdansk på polsk. Men polakkene stemte forslaget ned. Günter Grass som dikter er mye viktigere enn en forvirret 17-åring som aldri rakk å komme i kamp i sin SS-uniform.

Den siste reis

Men det rakk andre tyskere, ikke minst her i Königsberg.

Horst Winkelmann var fem år i 1945. Den tidligere tyske ambassadøren til Norge bodde sammen med sin mor i Königsberg. Han fortalte meg hvordan han klynget seg til morens hånd mens de sprang for livet vestover foran den fremrykkende røde armé.

Flyktningstrømmene var enorme mot Danzig, men de overlevde tross alt, familien Winkelmann, til forskjell fra dem som lille Horst trodde var heldigere og fikk plass om bord i dampskipet «Wilhelm Gussloff» som gikk ut fra Pillau, eller Svetlyj på russisk i dag, på sin siste reis i januar 1945.

Redslene på begge sider av fronten under 2. verdenskrig gjør Kaliningrad/ Königsberg til en egnet plass å reflektere over fortiden på.

Byen har gitt matematisk forstand til menneskene ved de syv broene som forbandt de to øyene midt i Pregel innbyrdes og med elvebredden på begge sider: Folk prøvde å pønske ut en spasertur gjennom Hansastaden der de bare passerte hver av de syv broene en gang.

Den sveitsiske matematiker Leonard Eular tente på problemet i 1736. Euler viste det var et uløselig spørsmål, men han utviklet Eulers graf.

Aldri et russisk Hong Kong

Königsberg representerer imidlertid, symbolsk sagt, andre tilsynelatende uløselige problemer:

Det var lettere å avslutte den blodige 2. verdenskrig enn å avslutte den kalde krigen mellom 1945 og 1991, samstemte russiske, tyske og amerikanske politikere i Moskva forrige uke.

Det har gått meget langsomt med gjenoppbyggingen av den vakre østersjøbebyggelsen fra den tyske tiden.

Dette ble aldri «et russisk Hong Kong», slik Königsberg potensielt ble omtalt som da Sovjetunionen gikk i oppløsning i 1991, og byen ble liggende isolert fra Russland.

Men Vårherre velsignet denne egnen med 90 prosent av jordens forekomster av rav, og ravsmykkene formelig laver i butikker og markeder.

Byens innbyggere håper intenst at det skal lykkes med visumfrihet til EU-området, for da er veien kort til Warszawa, Gdansk/Danzig og Berlin. Luftputebåtene til den russiske marinebrigaden bruker bare et kvarter til Danzig, mindre enn to timer til Karlskrona i Sverige.

Og russerne beholder denne offensive avdelingen på 5000 mann her i Kaliningrad-enklaven, sånn for sikkerhets skyld.

Tillitskrisen mellom øst og vest

– Vesten skjønner ikke Russland så godt, sa Europarådets generalsekretær Thorbjørn Jagland i Moskva på seminar nylig om tillitskrisen i dag mellom øst og vest.

– Og russerne forstår ikke Vesten helt, la Jagland til.

Nei, gud bedre, når Waffen SS ble hyllet nord for Königsberg, i Latvias hovedstad Riga 16. mars med støtte fra Latvias president, bør nok noen snart stille spørsmålet i vest om det er så rart at russerne ble rasende, med 30 millioner drepte som følge av Tysklands angrep under andre verdenskrig.

Så det er mange spøkelser i Königsberg.

Kanskje var det derfor det ikke lyktes russerne å oppføre sitt svære sovjetbygg i byen på 42 år, «Nye Königsberg slott», på åstedet for det gamle østprøyssiske kongeslottet, med utsikt over graven til den store tenkeren Emmanuel Kant.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

SISTE NYTT

Siste nytt