Trumps verste dag på jobben

Gårsdagens Kongress-høring var ingen god dag for Trumpadministrasjonen og det republikanske flertallet i Kongressen.

– Det henger en sky over Det hvite hus, kan dere få etterforsket denne saken ferdig så raskt som mulig, var beskjeden fra komitéformann Devin Nunes til FBI-direktør James Comey da høringen i etterretningskomiteen i Representantenes hus i går gikk mot slutten.

Ingen støtte til Trumps avlyttingstweet

Når FBI-direktør Comey sier at «vi har ingen informasjon som støtter de tweetene», så betyr det i klartekst at presidentens påstand om at han ble avlyttet av president Obama enten er en bevisst løgn enn en usannhet ytret mot bedre vitende.

Sjefen for etterretningsorganisasjonen NSA, admiral Michael Rogers, la til at britisk etterretning aldri ble kontaktet av Obama-administrasjonen for å overvåke Trump under valgkampen, slik presidenten har hevdet med referanse til Fox News.

Men Trumps pressetalsmann, Sean Spicer, nektet i går å trekke tilbake avlyttingspåstanden, med henvisning til at høringen fortsatt pågikk.

Russiske kontakter kjent, men sammensvergelse?

Det er alvorlig i seg selv når FBI-direktøren velger å fravike alminnelig praksis og bekrefte i en åpen høring at personer som jobbet i presidentens stab under valgkampen har vært under etterforskning for kontakt med Russland siden juli i fjor.

Men det som gjør det virkelig alvorlig, er at et samlet etterretningsmiljø tidligere har konkludert med at Russlands president hadde gitt ordre om å gripe inn i den amerikanske valgkampen for å svekke Hillary Clintons sjanser til å vinne. Fordi meningsmålingene tydet på at hun vil vinne, fokuserte den russiske innsatsen etter hvert på å undergrave hennes framtidige presidentskap.

Det betyr at det er sannsynlig at Russland har hatt en klar målsetting med kontaktene med folk i Trumps stab. Det i seg selv er ikke noe bevis for at disse har deltatt i en «sammensvergelse», som i så fall rammes av amerikanske lover om spionasje. Men det er det som nå etterforskes av FBI.

Noen navn er kjent

FBI-direktør James Comey nektet å kommentere navngitte personer under høringen i går. Men den ledende demokraten i Etterretningskomitéen i Representantenes Hus, Adam Schiff, valgte likevel å nevne eksempler på Trump-medarbeidere som hadde kontakt med russere:

• 

  Roger Stone, mangeårig rådgiver for Donald Trump. Har innrømmet å ha hatt kontakt med hackeren "Guccifer 2.0", som ifølge amerikansk etterretning var delaktig i hackingen av serveren til Det demokratiske partiet i juli 2016. Stone har beskrevet kontakten som «harmløs». Han ba blant annet Guccifer 2.0 om å retweete en lenke til en artikkel han hadde skrevet om mulig fiksing av presidentvalget. I følge Schiff svarte Guccifer med en hyggelig melding og spørsmål om det var noe han kunne hjelpe med.

• Carter Page, utenrikspolitisk rådgiver for presidentkandidat Trump. Jobbet som rådgiver for oljeindustrien, blant annet ved kontoret til konsulentselskapet Merrill Lynch i Moskva. Ifølge Schiff i Etterretningskomiéen møtte han i juli i fjor Putins nære allierte, Igor Setsjin, i Moskva. Setsjin er styreformann i statsoljeselskapet Rosneft. Page skal ha blitt tilbudt en betydelig eierandel i Rosneft dersom han kunne bidra til at de amerikanske sanksjonene ble hevet. Schiff nevnte også at et avsnitt om våpenstøtte til den russisk-kritiske regjeringen i Ukraina ble fjernet fra det republikanske partiprogrammet etter dette møtet, uten at han kom inn på om det var noen mulig konkret sammenheng.

• 

  Paul Manafort, fram til august 2016 kampanjesjef for Trump, ble trukket fram av en annen demokratisk kongressrepresentant. Manafort har ifølge The New York Times vært etterforsket av FBI siden i fjor vår, men det er uklart om den etterforskningen omfatter annet enn penger under bordet for oppdrag for Ukrainas avsatte russisk-vennlige president, Viktor Janukovitsj og hans Regionsparti. Manafort hevder selv han ikke har gjort noe galt.

• Michael Flynn, tidligere nasjonal sikkerhetsrådgiver. Måtte gå av etter å ha løyet for visepresident Mike Pence om telefonsamtaler med den russiske ambassadøren til USA.

Snakket om Clinton-gransking, taus om Trump

Mange lurer nå på hvorfor FBI-dirketør Comey ikke fortalte offentligheten om den pågående granskingen av kontaktene mellom Russland og folk med tilknytning til Trumps valgkamp. Comey har blitt kritisert for at han bare vel en uke før valget gikk ut og fortalte at Clintons eposter igjen var i søkelyset i forbindelse med en etterforskning som egentlig ikke hadde noe med henne å gjøre. Blant demokratene er det mange som fortsatt mener at dette tippet valget i hennes disfavør.

Vil straffe dem som lekket

Spesielt republikanerne i Etterretningskomitéen var dessuten svært opptatt av å finne dem som lekker opplysninger fra pågående etterforskning til media.

Det fremste eksempelet er lekkasjen om Michael Flynns kontakter med den russiske ambassadøren. FBI-direktør Comey bekreftet at det er straffbart å avsløre navnet til amerikanere som blir «fanget opp» i avlytting rettet mot utlendinger. Slike navn blir rutinemessig «maskert» i etterretningsrapportene.

Ingen tidsramme

FBI-sjef James Comey ble spurt om når resultatet av etterforskningen vil være klar, men han var ikke villig til å komme med noen som helst antydninger. Slike granskinger kan i verste fall ta flere år. Men det er helt klart at republikanerne i Kongressen ønsker denne saken ut av verden så raskt som mulig. Stadige lekkasjer tar tid og oppmerksomhet andre viktige saker, ikke minst presidentens oppmerksomhet.

Presidentens troverdighet på spill

President Trump skiller seg ut i en amerikansk offentlighet preget av ekstremt sterke anti-russiske holdninger. Han mener fortsatt at etterforskningen av russisk innblanding i valget er et forsøk på å bortforklare de virkelige grunnene til at Clinton tapte presidentvalget.

Forholdet mellom presidenten og etterretningsorganisasjonene er preget av gjensidig mistillit.

Den åpenbare usanne påstanden om Obamas avlytting av Trump Tower går også på troverdigheten løs. For land utenfor USA, allierte og andre, hersker det usikkerhet om hans dømmekraft og om han er til å stole på.

Hvor mye skal til for at han innrømmer feil eller snur i tide om, hvis det skulle bli nødvendig under en internasjonal krise? Ingen vet, heller ikke etterretningstoppene som er satt til å tjene USAs øverstkommanderende. Men de lovet i går å nå til bunns i en etterforskning som kan ende med konklusjoner som er ubehagelig for sjefen.

• Les også: FBI etterforsker mulig binding mellom Trump-leiren og Russland
• Les også: Trumps pressetalsmann ville ikke gi Obama noen unnskyldning