Hopp til innhold

– Kina må vinne lokale kriger

Kina har bare USA foran seg når det gjelder størrelsen på forsvarsbudsjettet. Ett av målene for storbruken av penger, er å vinne lokale kriger, ifølge statsminister Wen Jiabao. Det skremmer naboene.

Kinas statsminister Wen Jiabao og president Hu Jintao

Statsminister Wen Jiabao og president Hu Jintao leder sin siste Folkekongress i Kina. Det gjør de med å sende signaler om kinesisk opprustning.

Foto: Vincent Thian / Ap

Kina er verdens mest folkerike land og har klodens nest største økonomi. Nå har landet også klodens nest største forsvarsbudsjett også, bak USA, men godt foran Storbritannia, Russland og India som er å finne på de neste plassene.

I år passerer pengebruken til militære formål for første gang 100 milliarder dollar, mer nøyaktig rundt 106 milliarder, som tilsvarer godt over 600 milliarder kroner. Det er en vekst på over 11 prosent bare fra i fjor.

Forsvarsanalytikere tror likevel summen som brukes på det kinesiske forsvaret er dobbelt så stor som det offisielle budsjettet.

I tillegg mener mange at dette kun er starten på en storøkning og at dagens budsjett på 106 milliarder dollar vil være doblet allerede innen 2015.

Folkets frigjøringshær, som dekker alle våpengrener, består av over to millioner personer i kampklare delen, og er med det størst i verden.

Nye kampfly, hangarskip, nye ubåter, marinefartøy og nye raketter, som er ment for å treffe skip i kinesisk farvann, er under utvikling og produksjon.

Internasjonal spenningshodepine

Kinas opprusting bekymrer flere, nabolandene og USA inkludert.

På Den nasjonale folkekongressen, som åpnet i dag i Folkets store hall i Beijing, hadde statsminister Wen Jiabao følgende å si om storsatsingen, som ble kjent i går:

– Vi forsterker kapasiteten til de væpnede styrker for å ivareta en lang rekke oppgaver. Den viktigste er evnen til vinne lokale kriger, sa statsministeren.

Hvis uttalelsen var ment å berolige USA, som satser på en sterkere militær tilstedeværelse i Stillehavsregionen, hadde den den motsatte virkningen på nabolandene, spesielt Filippinene og Vietnam.

De siste månedene har det vært en økende spenning i Sør-Kinahavet.

Havet er fullt av ressurser, fisken krangler de allerede om og enklere blir det ikke hvis ekspertenes spådommer om store olje- og gassforekomster slår til.

Kina hevder de har eneretten på havområdet, som strekker seg langs vestkysten av Filippinene, sør til øya Borneo og langs det meste av kysten av Vietnam.

Og landets ledere har sagt at havområdene Kina regner som sine, skal forsvares med militær makt.

Militærdelegater på vei inn til Folkekongressen

En rekke militære delegater på vei inn til Folkekongressen. Offiserene har sikret seg tidenes budsjettøkning.

Foto: Alexander F. Yuan / Ap

Klar tale

– Det er sjelden å høre slik direkte tale som statsminister Wen Jiabao kom med i dag, og jeg tror dette var et signal til de små landene i Sør-Kinahavet, særlig Filippinene og Vietnam, sier NRKs korrespondent Anders Magnus.

Kinesiske krigsskip har tidligere skutt på vietnamesiske fiskebåter. Vietnam, som selv er kommuniststyrt, har vendt seg til USA for å få støtte i sine territorielle disputter med stormaktsnaboen.

– Senest i går var det en ny konflikt mellom den kinesiske marinen og vietnamesiske fiskebåter. President Hu Jintao har tidligere sagt at kinesiske styrker må forberede seg på krig i området, sier Magnus.

– Uttalelsene til presidenten og statsministeren er selvsagte, men det er likevel nye signaler. Det har vært mye problemer i Sør-Kinahavet det siste året og det virker som om de kinesiske makthaverne nå trapper opp, sier Magnus.

Den nasjonale folkekongressen i Kina

Den nasjonale folkekongressen består av 3000 representanter, inkludert partieliten. Kongressen går over 10 dager og holdes i Folkets store hall i Beijing.

Foto: Ed Jones / Afp

Omdøpte soldater

Det er ikke bare de rene militære styrkene som får mer penger. Også de som skal sørge for nasjonens indre sikkerhet, ro og orden, får en budsjettøkning på vel 11 prosent. Budsjettet på dette området større enn forsvarsbudsjettet, med sine 111 milliarder dollar.

Et helt sentralt organ her, er de væpnede politistyrkene, som statsminister Wen i sin tale understreket at det er viktig å modernisere.

– De væpnede politistyrkene er en pussig konstruksjon. De er egentlig en ordinær militærstyrke, men etter massakren på Den himmelske freds plass fant lederskapet ut at det ikke så pent ut at militæret drepte sine egne landsmenn.

– Derfor foretok man en deling, politiet skal passe på internt i Kina og så kan militæret forsvare landet utad. Derfor skapte man en militærstyrke som kalles det væpnede politiet, sier NRKs korrespondent

– Disse ser man overalt, også her i hovedstaden Beijing, men særlig i urolige provinser som Tibet og, hvor det har vært protester og opptøyer de siste månedene.

Partiet som bestemmer

Folkekongressen er på papiret det nærmeste Kina kommer en nasjonalforsamling, selv om ingen av de 3000 utsendte som befinner seg i Folkets store hall er valgt.

Men Folkekongressen er mer som «hørings- og stemplingsorgan» å regne. For der hvor politikken bestemmes og kinesiske ledere velges, er på partikongressen til Kommunistpartiet, som holdes i oktober.

Da skal en ny partisjef, en ny sentralkomité og et nytt politbyrå velges. Og i mars 2013, på den neste Folkekongressen, blir landets nye statsminister, landets nye president og landets nye regjering valgt – selv om den egentlige beslutningen da allerede er tatt et halvt år før.

SISTE NYTT

Siste nytt