Disse dommerne kommer med avgjørelsen hele Spania venter på

Onsdag kveld ble det satt punktum satt for rettssaken i kjølvannet av Catalonias ulovlige folkavstemning om uavhengighet fra Spania i oktober 2017.

Tolv katalanske ledere har sittet på tiltalebenken i spansk høyesterett i fire måneder. Flere av de ni mennene og tre kvinnene var ministre i den katalanske regionregjeringen for litt over ett år siden.

Ni av dem er tiltalt for oppvigleri og voldelig opprør mot staten og risikerer opp mot 25 års fengsel.

Den samme opprørsparagrafen ble brukt mot lederne av det mislykte militærkuppet i 1981. Da stormet bevæpnede menn fra sivilgarden inn i den spanske nasjonalforsamlingen og erklærte at det var militærkupp i Spania.

Flyktet i eksil

– Det å stemme og å forsvare republikken fra parlamentet kan ikke være noen forbrytelse, sa den tidligere katalanske visepresidenten Orio Junqueras i en siste uttalelse til dommerne.

Regionregjeringen i Catalonia, der Barcelona er hovedstad, trosset i oktober 2017 den spanske regjeringen og valgte å holde en lenge planlagt folkeavstemning om uavhengighet.

Spanske myndigheter hadde på forhånd erklært en slik avstemning for grunnlovsstridig.

90 prosent av velgerne i Catalonia stemte for løsrivelse, men valgdeltakelsen var bare på 43 prosent. Flere partier og en stor andel velgere, som ikke støttet løsrivelse, valgte å holde seg borte i protest.

• Les: – Presidenten kan ikke hevde dette er en legitim folkeavstemning

26 dager senere vedtok likevel regionforsamlingen uavhengighet fra Spania. Den spanske regjeringen svarte med å oppløse forsamlingen, avsette regionregjeringen og utlyse nyvalg.

Samtidig ble det utstedt arrestordre på en rekke katalanske ledere.

Den avsatte katalanske presidenten Carles Puigdemont samt sju andre ledere dro i eksil til Belgia. De har ikke møtt i retten i Madrid selv om de også har vært tiltalt.

• Les: Knallhard separatist ny leiar i Catalonia

«Voldelige episoder»

Bruken av opprørsparagrafen mot de katalanske lederne er svært omstridt blant jurister i Spania.

Påtalemyndigheten viser til at det ble vist aggresjon mot politifolk, da disse prøvde å stoppe den ulovlige folkeavstemningen. De har også lagt vekt på voldelige episoder utenfor en katalansk regjeringsbygning, der demonstranter ødela flere politibiler, skriver nyhetsbyrået AFP.

Lederen for den spanske påtalemyndigheten, Javier Zaragoza, mener «opprør» ikke nødvendigvis må være det samme som bruk av vold eller våpen.

Han hevder at folkeavstemningen og det senere bekreftende vedtaket i regionforsamlingen er å anse som et statskupp, med hensikt om å undergrave den spanske statsforfatningen.

Påtalemyndigheten har argumentert med at de tiltalte lederne hisset opp folk til å gå i direkte konfrontasjon med politiet, spesielt under avholdelsen av folkeavstemningen 1. oktober 2017.

Flere juridiske eksperter betviler påtalemyndighetens tolkning, ifølge AFP.

Hevder demokratiet er på tiltalebenken

De katalanske lederne avviser anklagene mot seg, og hevder at de egentlig er tiltalt for sine politiske meninger og ikke handlinger.

Selv om forsvarerne i retten har medgått at de tiltalte kan ha begått sivil ulydighet, kan ikke dette betraktes som opprør i lovens forstand.

Dessuten fastholder de tiltalte at aksjonene gikk fredelig for seg. De plasserer ansvaret hos myndighetene i Madrid og viser til at politiet brukte batonger og gummikuler mot velgerne på dagen for den ulovlige folkeavstemningen.

Minst 100 mennesker ble skadd under sammenstøtene. Spanske myndigheter ble kritisert – også internasjonalt – for hvordan de håndterte folkeavstemningen, blant annet ved å få politiet til å stenge valglokaler eller hindre folk i å stemme. Dette til tross for at få land støttet de katalanske separatistene i løsrivelsesforsøket.

Noen av lederne er også tiltalt for å ha brukt offentlige midler ulovlig, til å finansiere den kontroversielle folkeavstemningen.

Spania venter på dommen

Striden rundt Catalonia har splittet landet, både politisk og geografisk, og ført til en vedvarende krisetilstand. Derfor venter Spania spent på utfallet av saken.

– Det beste for Catalonia, Spania og Europa er å få denne problemstillingen tilbake på den politiske arenaen, arenaen for dialog, forhandlinger og avtaler, sa den tidligere katalanske visepresidenten Orio Junqueras under sin avslutningskommentar.

Det er ventet at det tar måneder før dommerne kommer med sin avgjørelse.