Et småhustrig regnvær møtte den norske statsråden da hun fikk se de to flyktningleirene Nizip 1 og Nizip 2, i byen Gaziantep i Sør-Tyrkia. På offentlig besøk og med mediefolk på slep, fikk Sylvi Listhaug en guidet tur blant konteinere og telt i leirene som huser over 15.000 mennesker.
Listhaug: – Inntrykket er at de har det bra
Listhaug sier Tyrkia er et nøkkelland for flyktningsituasjonen i Europa i 2016.
– Derfor er det veldig interessant å sette seg inn i hvordan tyrkiske myndigheter jobber. Både med å ta menneskesmuglere og se hvordan de hjelper flyktninger, sier hun til NRK.
Tyrkia har 2,2 millioner flyktninger i landet, av dem bor rundt 250.000 i 25 forskjellige leirer, ifølge en rapport fra Human Ringts Watch (HRW).
– Inntrykket er at de har det bra her. Når vi hører hva det koster å drive en leir sammenlignet med hva vi bruker per flyktning hjemme, er jeg styrket i troen på at det riktige er å hjelpe i nærområdene. Da får man gitt så mange flere et godt tilbud, mener Listhaug.
– Ingen framtid her
I Istanbul sitter en familie med mor og to voksne barn. De flyktet fra Syria etter at faren ble drept. Etter tre måneder har de verken oppholdstillatelse eller arbeidstillatelse og aner ikke hvordan de skal klare seg. Foreløpig overlever de med venners hjelp.
24 år gamle Yousef vil reise:
– Her er det ingen ting. Vi får ikke jobb og kan ikke studere. Det er tryggere i Europa, der er det en framtid, sier han.
Han mener Europa burde ta imot flere syrere.
– Fordi syrere er mennesker. Hvis det som skjer i Syria hadde skjedd i Tyrkia eller Europa, så hadde de fått komme til Syria, sier Yousef.
80 prosent får ikke skole
I regnet løper flyktningbarn i Nizip forbi. De har ikke sokker i plastsandelene sine der de springer i sølen mellom teltene. Disse er blant de mer heldige som får gå på skole. Ifølge rapporten fra HRW representerer de bare 13 prosent av de syriske barna som nå bor i Tyrkia.
De fleste syriske flyktningene bor nemlig ikke i slike leire. I dag får de ikke arbeidstillatelse og opp mot 80 prosent av barna deres får ikke skolegang.
– Det internasjonale samfunnet må se på om det skal gi mer støtte når det gjelder utdanning, sier Listhaug. Hun sier dette blir et tema på giverkonferansen som Norge har tatt initiativ til i begynnelsen av februar, og gjentar at hun er styrket i troen på at det er hjelp i nærområdene som gjelder etter å ha sett forholdene med egne øyne.
Så var det spørsmålet fra Fatima, som lurte på om Norge tar imot syrere. Til det svarte statsråden Norge har tatt imot mange og at man nå konsentrerer seg om å hjelpe folk der de oppholder seg nå.