Hva slags Taliban har tatt makten?

Taliban vet hvordan amerikanske og vestlige politikere tenker. De er opptatt av kvinner og menneskerettigheter.

Midt i kaoset rundt maktovertakelsen har de kommet med flere utspill som skal berolige:

• Generelt amnesti for alle som har vært deres motstandere
• Løfte om at kvinner skal delta i styrende organer
• Ordre til Talibans fotsoldater om ikke å trenge seg inn i folks hjem og ikke stjele
• Taliban garanterer for sikkerheten til det uavhengige mediehuset Tolo News

Afghanistans visepresident og tidligere etterretningssjef, Amrullah Saleh, sier til BBC at Taliban bare er blitt «flinkere til å bedra» verden med sin retorikk.

Selv har han søkt tilflukt i den nordøstlige Badakhshan-provinsen og lover å aldri slutte fred med Taliban.

Samme ideologi

– Når det gjelder ideologi og tro, er det ingen forskjell mellom Taliban for 20 år siden og i dag, sa talsmann Zabiullah Mujahid på deres første pressekonferanse i Kabul i dag.

– Men når det gjelder erfaring, modenhet og innsikt, er det uten tvil mange forskjeller, la han til.

Vi vet lite om hva slags diskusjoner som nå pågår internt i Taliban, og alle analyser er usikre. Men ut fra det vi vet er det mulig å trekke fram fem utfordringer som Taliban i større eller mindre grad har ytret seg om.

1. Må få en slutt på krigen

– Vi vil tilgi alle på motsatt side fra A til Z, sa Zabiullah Mujahid på pressekonferansen.

Han gjentok det flere andre har uttalt de siste dagene, nemlig at Taliban ikke er ute etter hevn. Ikke overfor soldater og politi, ikke overfor dem som har tolket eller jobbet på andre måter for utenlandske styrker.

Kort sagt, ingen har noen ting å frykte.

Ifølge den pakistanske journalisten Ahmed Rashid sa Taliban omtrent det samme da de okkuperte Kabul og tok makten i 1996.

Også den gang var afghanerne utslitte av mange år med borgerkrig.

Men det ble en fred på Talibans premisser. Musikk var forbudt, og kvinner fikk verken gå på skole eller delta i styringen av landet.

Steining og amputering av hender og føtter var vanlige straffemetoder.

Men på ett punkt vil Taliban ganske sikkert følge opp avtalen de inngikk med USA i februar 2020.

De vil ikke tillate IS eller andre konkurrerende islamistiske organisasjoner å utfordre deres makt.

Det er ikke sikkert de vil klare å knuse all IS-aktivitet i landet, men Taliban vil garantert forsøke.

2. Vil inkludere andre i styring av landet

Taliban ønsker «en åpen, inkluderende islamsk regjering», sa talsmann Suhail Shaheen til nyhetsbyrået AP i helgen.

Navnet på landet vil bli som forrige gang, Det islamske emiratet Afghanistan.

Tre av landets viktigste ledere skal være innstilt på å gå inn i samtaler om samarbeid med Taliban.

Det gjelder tidligere president Hamid Karzai, leder for Rådet for nasjonal forsoning, Abdullah Abdullah og lederen for Det islamske partiet, Gulbuddin Hekmatyar.

Men det er uklart hva grunnlaget for et slikt regjeringssamarbeid vil være. Med de siste seirene på slagmarken, vil Taliban uansett være den sterkeste parten når det gjelder betingelser.

Taliban har tidligere gjort det klart at de ønsker en ny og mer islamsk preget grunnlov.

De er heller ikke tilhengere av demokratiske valg, men foretrekker at regjeringer dannes gjennom avtaler.

Det er mye som tyder på at avtaler med stammeledere og lokale kommandanter har vært et svært viktig element i maktovertakelsen, også i en del større byer.

I beste fall er de forberedt på selv å inngå kompromisser for å få til en «inkluderende» regjering sentralt.

3. Minoritetene må med

– Det er utrolig viktig at Taliban også inkluderer de etniske minoritetene i regjeringen, sier seniorforsker Arne Strand ved Christian Michelsens Institutt.

Han mener å se tegn til at det vil skje. Blant annet har sentrale Taliban-ledere besøkt sjiamuslimske miljøer i forbindelse med den pågående feiringen av islamsk nyttår, Muharram.

Den er særlig viktig for hazaraene og tadsjikene i Afghanistan. De er sjiamuslimer, og fra 18. til 19. august i år markerer de asjura, som for dem er en høytid til minne om martyren Husayn ibn Alis død under slaget ved Karbala i 680.

Hazaraene har tradisjonelt stått lavest på rangstigen i Afghanistan. Men mange av dem sørger nå for å utdanne seg, også kvinner.

Det er ennå for tidlig å vite noe om i hvilken grad de vil bli inkludert i styringen av landet.

4. Kvinnene

Talibans ledelse har gjentatte ganger ytret at kvinner skal kunne jobbe og gå på skole. Det er uklart om de også vil få studere etter avsluttet videregående skole.

– Kvinnene vil være veldig aktive i samfunnet, men innenfor Islams rammer, sa Talibans talsmann, Zabiullah Mujahid, i dag.

Nøyaktig hva det betyr, er uklart.

• Les mer: Nye takter frå Taliban: Opnar for kvinner i regjeringa

Men der hvor Taliban allerede har styrt en stund, har kvinners frihet ofte blitt innskrenket. Det finnes flere eksempler.

• Ni ansatte i Azizi Bank i Kandahar ble eskortert hjem av Taliban-soldater i juli. Soldatene forklarte ifølge Al Jazeera at mannlige slektninger kunne ta deres plass. Det samme skjedde med to kvinnelig bankmedarbeidere i storbyen Herat.
• I Balkh-provinsen i det nordlige Afghanistan distribuerte Taliban løpesedler med beskjed til kvinnene om ikke å gå ut uten følge av en mannlig slektning. Den samme regelen ble gjeninnført i Taliban-kontrollerte områder i Faryab-provinsen, der norske soldater var stasjonert fra 2005–2012.
• Flere jenteskoler er ødelagt eller stengt. Det gjelder blant annet et norskstøttet gymnas i Qaisar-distriktet i Faryab. Skolen ble ødelagt i kamper i vinter, ifølge Flyktninghjelpen.

5. Taliban taler ikke med én tunge

En av BBCs journalister intervjuet nylig en kommandant for rundt 300 Taliban-soldater i den sørlige Helmand-provinsen.

Kommandant Maulana Mohamed var klar på at kvinner ikke går på skole og ikke skal gå på skole i de områdene han kontrollerer.

Straffen for tyveri er kutting av hender og føtter, for utroskap steining.

– En lokal kommandant fra Helmand kan nesten ikke si noe annet, sier Arne Strand.

Dette er helt andre toner enn fra Talibans talsmann og forhandler, Suhail Shaheen.

Han sier til samme BBC-journalist at Taliban har lært av sine feil, som det å hindre jenter i å utdanne seg.

Shaheen mener også at det i praksis vil være veldig vanskelig å godkjenne steining for utroskap.

Strand mener det er helt nødvendig for Talibans ledelse å balansere mellom de ekstremt konservative og de mer liberale talibanerne. Derfor kan en komme til å se ulike praksis i ulike deler av landet, ikke minst når det gjelder kvinner.

– Men de har 40 års erfaring med krig og tedrikking. De vet at lokale ledere og befolkningen ikke ønsker mer slåssing, sier Strand.

Kjøpe seg tid?

– Vi har vunnet en uventet seier, sa Talibans sjefforhandler, mulla Abdul Ghani Baradar, i det Kabul falt til opprørerne søndag.

I dag ankom han Talibans fødested Kandahar fra Qatar.

Han vil trolig bli sentral i arbeidet med å danne en regjering.

Men Taliban har også andre utfordringer som kan være med på å forklare den inkluderende tonen.

De har flere hundre tusen internt fordrevne, i tillegg til over 3 millioner flyktninger i andre land, ifølge FNs høykommissariat for flyktninger.

Landet har vært avhengig av og vent seg til å motta utenlandsk bistand i 20 år.

Taliban har rett og slett behov for å bli oppfattet som ansvarlige samarbeidspartner i resten av verden i overskuelig framtid.

• Les mer: Dette er Talibans ledere