Historien til kvinnen på den nye tjuedollarseddelen

Harriet Tubman skal pryde den nye tjuedollarseddelen i USA. Nylig fikk dette stort oppmerksomhet fordi den republikanske presidentkandidaten Donald Trump mener beslutningen bare handler om politisk korrekthet, fordi Tubman var slave.

Men hvem var hun?

Det finnes få bilder av Harriet, og hun er alvorlig på dem alle. På ett av dem bærer hun en trang, innsvinget kjole. Harriet har former.

I USA vet et hvilket som helst barn hvem hun er, selv om hun opprinnelig het Araminta. En svart helt fra attenhundretallet.

En farlig væpnet kvinne som stjal slaveeiernes eiendom

I folkeregisteret sto hun oppført som slave. I leksikon kalles hun borgerrettsaktivist. Foreldrene var slaver. Som barn opplevde hun at tre av brødrene ble solgt til en plantasje langt fra Maryland, der hun vokste opp, skriver Biography.com.

Juling før frokost

Allerede som tenåring var hun i fullt arbeid, og hun sloss med sin mektige slaveeier. Hun påtalte overgrep og gikk imellom da andre ble mishandlet.

Hun blander seg en tidlig morgen, og ble banket opp fem ganger før frokost. Hun bar arr etter slagene for resten av livet. Ryggen liknet en slagmark.

Hun kan ikke ha vært enkel, og hun har hatt en trass og et mot som andre undertrykte manglet. Etterhvert brukte hennes eiere grovere midler. En formann slo henne i hodet med en jernstang. Det ga henne hodepine for resten av livet, og gjorde henne til epileptiker. Kanskje også til magiker.

Hun hadde syner, og folk trodde hun kunne spå om framtida. Gud talte gjennom Araminta.

Fluktruten

Hun falt for en svart mann, men han var en frikjøpt slave. De jobbet sammen på plantasjen, slave og frikjøpt, men forskjellen var ikke stor. I 1849 døde hennes eier. Da rømte hun og skifter navn til Harriet, etter sin avdøde mor.

I fristaten Pennsylvania bestemte hun seg for det som 160 år senere skal bringe hennes portrett til en dollarseddel. Harriet organiserer det som ble kalt The Underground Railroad, en slags fluktens undergrunnsbane for frihetslengtende slaver, skriver History.com

Det var ruta for dem hun hjalp å rømme, og som ville følge hennes eksempel. Hun dro tilbake til Maryland og fikk med seg slektningene, deretter naboene og tilslutt hundrevis av mennesker som tok sjansen.

Harriet med pistolen

Det var en farefull ferd. De ble etterlyst. De nærmest stjal seg selv fra sine eiere. Harriet hadde støttet væpnet kamp mot slaveeiere og var ikke redd for å bruke sin pistol. Langs veien hadde hun etablert sikre hus hvor de trygt kunne overnatte og få mat. De tok seg fram om natta.

Noen angret underveis, det var for skummelt og usikkert. Da løsnet Harriet sikring på sin pistol og skrek: "Enten blir du med, eller så er du dau!"

Slavenes Moses

Hun førte dem ut av fangenskapet som en viss mann fra bibelhistorien ledet israelittene ut av Egypt. Så ble hun i undergrunnen bare kalt "Den svarte Moses". Raselovene ble endret, men det var fortsatt farlig å oppholde seg i delstater som på papiret hadde avskaffet slaveriet.

Derfor la hun om ruta og ledet de rømte slavene mot Canada. Der kunne ingen holde slaver.

Borgerkrigen

Midt opp i hennes farlige frihetsarbeid begynte den amerikanske borgerkrigen i 1861. Harriet ble med. Først som kokke og sykepleier, siden som speider og spion. Hun endte som leder av en væpnet ekspedisjon, The Combahee River Raid i Sør-Carolina, hvor mer enn 700 slaver ble satt fri.

Harriets gamlehjem

En senator med sans for hennes innsats, ga Harriet et jordstykke, nok til å bygge hus og dyrke jorda. Slik trakk hun seg tilbake, med sine plager, til et stille liv.

Hun hadde ikke penger, men venner skaffet henne mat og klær. Hun gjennomgikk en hjerneoperasjon for å bli kvitt hodepinen som aldri ga seg. Etterhvert ga hun bort endel av tomta til metodistkirken.

De bygget et gamlehjem som bar hennes navn.Og der døde hun i 1913, på The Harriet Tubman Home for the Aged, helt uvitende om at hun skulle dukke opp igjen 160 år seinere.

Som en tjue dollar seddel.