Det er synd på Telenor om dagen, men én ting er sikkert. De har seg selv å takke for det uføret de nå befinner seg i.
- Les:
En kommentator i dagens utgave av The Hindu mener Telenors Asia-direktør Sigve Brekke retter baker for smed når han sier: «Vi er blitt bedt om å sette strek over alle våre investeringer bare fordi India i etterpåklokskapens lys har skiftet mening. Er det rettferdig?»
- Les:
Raghuvir Srinivasan sier Brekke, som også er direktør for Telenors indiske datterselskap Uninor, snur det hele på hodet.
«Faktum er at verdens største demokrati med dette også har bevist at rettsstaten fungerer i India. Landet har på ingen måte skiftet mening», heter det i kommentarartikkelen.
Landet, ved Høyesterett, har kun minnet om at landets lover gjelder for alle – inkludert Telenor.
Å ha to tanker i hodet samtidig
Telenor har sitt på det tørre, og Indias nye teleminister ga i sitt møte med statsråd Rigmor Aasrud i går, en muntlig vandelsattest til Tele/Uninor.
Det norske selskapet fulgte boka, fikk de stempler og underskrifter som var nødvendig og praktiserte sin egen «nulltoleranse» hva korrupsjon angår, da de kjøpte seg inn i det nå korrupsjonsanklagede Unitech.
- Les:
– Vi kan ikke overprøve et lands egne myndigheter, som Sigve Brekke sa til NRK tidligere.
Redaktør Sanjay Kapoor i Hardnews rister på hodet, og antyder at denne formalistiske holdningen er naiv.
– Telenor skulle ha lyttet til stemningen i folket, sier han.
– Allerede fra dag én stinket det av lisenstildelingen.
- Les:
Dagens artikkel i The Hindu er inne på det samme: Hvis Telenor foretok, som de sier, en grundig gransking av Unitech i 2008, så kan den ikke ha vært grundig nok.
Og hvis den var så grundig som de sier, så må de ha kjent til uregelmessighetene, påstandene, beskyldningene og ryktene – men ikke brydd seg om det.
«Det norske selskapet trodde sannsynligvis (...) at det indiske systemet lot seg bearbeide», heter det.
(Artikkelen fortsetter etter bildet)
Telenors logo er godt kjent i India
Foto: Joar Hoel Larsen / NRKCaveat emptor
For å sitere fra dagens indiske kommentar:
« ... selskapet har bare seg selv å skylde på. Caveat emptor, eller kjøpers ansvar, er første betingelse i enhver økonomisk transaksjon og Uninor er skyldig i å ha sett bort fra dette prinsippet. De omfavnet Unitech med åpne øyne, og det kan kun være to grunner til det:
Enten så stolte de blindt på sin partner, og glemte å sjekke Unitechs forretningsmoral (do due diligence), eller de stengte bevisst virkeligheten ute. Det er vanskelig å tro at et multinasjonalt selskap vil forplikte seg til å investere milliarder av dollar i et kommende marked uten å gjøre hjemmeleksene sine.»
Med andre ord en knusende dom over Telenors markedsundersøkelser og selskapsanalyser, og et uttrykk for en helt annen realitetsorientering enn den Telenor/Uninor påberoper seg.
- Les:
Å skynde seg langsomt
Telenor var ikke det eneste internasjonale selskapet som investerte og «dummet seg ut».
Etisalat, fra De forente arabiske emirater, har også mistet lisenser, men dro i håndbrekket på et tidlig tidspunkt og begrenset dermed det økonomisk tapet.
«Bomben», altså lisensannulleringene i forrige uke, var en lenge varslet eksplosjon. Som Sanjay Kapoor i Hardnews sier, de første tegnene på at det hadde foregått noe irregulært kom allerede for fire år siden, før Telenor foretok sine undersøkelser.
- Les:
- Les:
- Les:
Prinsippet «først til mølla får først malt» var i utgangspunktet en dårlig idé, men da eks-teleminister A. Raja flyttet dagen for søknadsfristen én uke frem i tid, etter at den opprinnelige fristen hadde gått ut, så var det klart at noe hadde skjedd, mener Kapoor.
Allerede i mai 2009 kom de første formelle klagene og sommeren 2009 forelå den første rettsavgjørelsen om at loven var brutt da lisensene ble tildelt.
Ifølge dagens kronikør i The Hindu roet Etisalat da ned investeringstempoet, mens Telenor ga gass.
«Ikke bare valgte de feil partner», skriver Raghuvir Srinivasan, men de begikk en alvorlig feilvurdering da de trodde at lisensene ikke ville bli kansellert.
Allerede før jul 2010 var den muligheten kjent gjennom politianmeldelser og avisdebatter.
(Artikkelen fortsetter etter bildet)
Unitech-direktør Sanjay Chandra forlot stillingen som styreleder i Uninor i april i fjor, etter å ha blitt siktet og fengslet i saken. Det var Telenor som bad ham trekke seg.
Foto: ADNAN ABIDI / ReutersÅ være føre var
I disse dager er det ett år siden den forhåndsdømte teleministeren A. Raja ble arrestert. Et par måneder senere ble Uninors syreformann Sanjay Chandra også fengslet.
Det er all grunn til å tro at det må ha ringt noen varselklokker i hovedkvarterene, både hos Telenor på Fornebu og hos Uninor i Gurgaon, da alt dette skjedde.
Men markedet straffet ingen. Snarere tvert imot. De siste månedene har Uninor vært på pallen hva vekst angår. I september og oktober var de på første plass, i november og desember nummer to, ifølge tall fra det indiske teletilsynet, TRAI.
Uoffisielt skal Uninor ha passert 40 millioner kunder, ifølge indiske medier. Uninors tilvekst nærmer seg 100.000 nye abonnenter per dag.
Det er ingen tvil om at dette er en suksess. Allikevel er horisonten mørk. Det er omtrent gratis å bruke mobil i India.
Den enkelte kunde, som ringer for mindre enn én krone om dagen, koster mer.
Men i motsetning til Etisalat har Uninor valgt en offensiv strategi.
«Aggressiv» skriver The Hindu og spør ivdere: «Hvordan kan det norske selskapet nå påberope seg å ha blitt ført bak lyset?»
«Hva var det jeg sa»
Mange analytikere har de siste dagene minnet om at de i 2008 advarte Telenor mot India. Slik enkelte indiske kommentatorer ser det, burde Telenor vært advart mot seg selv.
De norske advarslene dreide seg ikke om at teleministeren sannsynligvis var korrupt.
Indiske slengbemerkninger stiller spørsmål ved Telenors nulltoleranse og mellom linjene antydes det at den kun er til innvortes bruk, andres korrupsjon blir dermed ikke Telenors problem. Men det er det likevel blitt.
A. Raja, som var minister for telekommunikasjon, er den som har fått skylda for teleskandalen i India.
Foto: RAVEENDRAN / AfpTelenor-direktør Sigve Brekke argumenterer overfor den indiske teleministeren Kapil Sibal med at Telenor er en seriøs aktør og at engasjementet i India er langsiktig.
Graden av seriøsitet vurderer andre en smule annerledes, og langsiktigheten – store fortjenester i evighetens perspektiv – er en strategi mange norske aksjonærer stiller seg skeptiske til.
Men Telenor har altså kastet seg inn i kampen om å få kjøpt lisensene sine en gang til. Skjønt ikke for enhver pris, som det blir sagt fra Telenor-hold.
- Les:
Alberto Contador
Det Telenor-eide indiske mobilselskapet Uninor er på en måte tatt i doping og er blitt frakjent retten til å fortsette å konkurrere.
Akkurat som den tidligere Tour de France-vinneren Alberto Contador.
Den spanske stjernesyklisten bedyrer sin uskyld, akkurat som Uninor. Contador skylder på en særdeles potent biff, Uninor på en uhederlig partner. Men det er utøverens eget ansvar å sørge for at reglene følges og Uninor har helt åpenbart hatt store fordeler av å kunne benytte seg av en lisens som nå er funnet ugyldig.
Men der Contador, og andre idrettsfolk, blir utestengt, blir Uninor/Telenor invitert inn i varmen på teleministerens kontor og får komme med innspill om prosessen videre.
Når Brekke raser mot andre selskap som driver «krypskyting» på Uninors kunder for å kapre disse, med andre ord få passasjerene til å forlate det de mener er et synkende skip; så sitter han i glasshus.
Det er hans selskap som er tatt i juks. Samtidig som han krever at de som ikke har jukset blir utestengt. Og etter all sannsynlighet nikket teleminister Sibal samtykkende til denne omvendte dopinglogikken.
Veien videre
Indiske myndigheter vil nemlig ha økt konkurranse. De ønsker ikke at et par selskaper skal kontrollere markedet. Og selv om Telenor sliter med sitt omdømme, så er det ingen tvil om at Telenor er en teleoperatør, hvilket myndighetene prioriterer.
- Les:
Det er all grunn til å tro at den indiske teleministeren – i motsetning til enkelte norske aksjonærer – stiller seg positiv til Telenors langsiktige engasjement i India.
Det indiske mobilmarkedet fortsetter å vokse raskt.
Foto: Joar Hoel Larsen / NRKSå reglene for hvem som får anledning til å delta i budrunden når eks-Uninorlisensene skal auksjoneres bort på ny, kan vise seg å passe Telenor bra.
Å kjøpe tilbake lisensene sine vil koste enda noen milliarder og det vil ta flere år før pengene begynner å rulle inn, men den fighten med aksjonærene
er Telenor, og i hvert fall Uninor, åpenbart villig til å ta.
Det ville muligens vært enklere å ta tapet og trekke seg ut, slik mange mener de bør gjøre. Men det er åpenbart et «worst case scenario».
For India er verdens nest største og hurtigst voksende mobilmarked, med en økonomisk vekst på sju til åtte prosent i året og en økende middelklasse som får stadig mer penger mellom hendene.
Og når en milliard potensielle gjennomsnittskunder – en gang i fremtiden – ringer for to kroner dagen, eller tre eller ti, i stedet for som nå en snau krone, da blir det fint å være teleoperatør i India.
