Politikerne strides med hæren om hvem som skal styre.
Diskusjonen gjelder i første rekke fullmakten til å utpeke medlemmer av forsamlingen som skal skrive landets nye grunnlov.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Det muslimske brorskap, bevegelsen bak Partiet for frihet og rettferdighet, som leder i maratonvalget, mener de militære gir seg selv for mye makt.
Generalene i De væpnede styrkenes øverste råd, som i dag styrer landet, har gitt et såkalt rådgivende utvalg i oppgave å fastsette rammene for arbeidet med grunnloven.
Brorskapet lar seg ikke overbevise av forsikringer om at utvalget ikke skal overstyre nasjonalforsamlingen.
«Ingen erstatning»
– Det rådgivende utvalget er ikke noen erstatning for den folkevalgte forsamlingen eller for noe annet direkte valgt organ. Utvalgets oppgave er fullført når en ny president er valgt i løpet av neste år, skriver rådet på sin side på Facebook.
Det militære rådet kom til makten etter at president Hosni Mubarak og hans regime ble styrtet etter store folkelige protester i Kairo og andre byer i februar.
Et av rådets medlemmer, generalmajor Mukhtar al-Mulla, sa i forrige uke at utvalget «skal ha en rolle» i utformingen av den nye grunnloven.
(Saken fortsetter under bildet)
Partiet for frihet og rettferdighet reagerte sterkt på denne uttalelsen, og tok den som tegn på at hæren vil blande seg inn i de folkevalgtes arbeid.
– Innen den nærmeste måneden vil en ny nasjonalforsamling være på plass, og utvalget som skal skrive den nye grunnloven, bør utpekes av denne forsamlingen, sier partiets talsmann Mohammed al-Beltagui.
Velgernes støtte
Egyptiske velgere ga i en folkeavstemning i mars sin støtte til denne arbeidsfordelingen. Politiske analytikere tror den nye nasjonalforsamlingen vil bli dominert av Partiet for frihet og rettferdighet, som fikk 36 prosent av stemmene i de tre første valgomgangene tidligere i år.
På andreplass kom de ultrakonservative islamistene i partiet Al-Nur, med rundt 24 prosent. Den lange valgprosessen i Egypt skal etter planen avsluttes 10 januar neste år, og innen da håper moderate politikere at forholdet til nabolandet Israel vil ha bedret seg.
(Saken fortsetter under bildet)
Israels nye ambassadør Jaakov Amitai kom til Kairo mandag og er klar til å begynne sitt arbeid. Men islamistene som leder i valget, ønsker verken politiske, økonomiske eller kulturelle forbindelser med nabolandet.