Frivillige slår alarm om grufulle forhold for flyktninger

Usman M. Bashir (23) fra Oslo er én de frivillige som har jobbet i flere uker på den greske øya Lesvos. Han er utdannet barnevernspedagog og bruker ferien til å hjelpe.

– Jeg har sett at politifolk har slått og brukt tåregass mot flyktninger, og at syke og hjelpeløse overlates til å ligge på bakken i regnet. Det er hjerteskjærende, sier han til NRK.

Ifølge greske myndigheter har øya den siste uken tatt imot 9600 nye flyktninger i gjennomsnitt per dag. Alle flyktningene som kommer blir samlet i Moria-leiren ved byen Mytilini.

Bashir forteller at det kan ta 5-7 dager før flyktningene får reise videre. Folk venter i regnet og søla – klissvåte, forfrosne og sultne. Mange må sove under åpen himmel fordi det er for få telt.

– De legger barna i armene mine

Han skildrer et kaos som preges av mangel på informasjon, rykter og utrygghet. I forrige uke brøt det ut slåsskamp i leiren om plass i registreringskøen.

– Det er mange bortkomne barn og mindreårige i alderen 8–15 år som reiser alene. Mange er livredde, noen er helt apatiske. Det er ikke noe system for å finne pårørende igjen, sier han.

– Jeg har også møtt utslitte, desperate foreldrene som har lagt barn i armene mine og bønnfalt meg om hjelp. Det er hardt.

Sammen med Terje Bratland, som står bak innsamling av klær i Oslo, håper Bashir at norske myndigheter vil lytte.

De har med seg en tredje hjelpearbeider, Tina Marie Asphaug (26) fra Rissa i Trøndelag. Hun driver hjelpeorganisasjonen Amadia, og var tidligere i høst på Lesvos og nå nylig på den serbisk-kroatiske grensen.

Slått med batong

Asphaug forteller om vold, maktmisbruk, splitting av familier og mishandling. I Opatovac transittleir i Kroatia opplevde hun at flyktningene ble angrepet av politi med køller og tåregass, og flere ble spylt med vannkanoner.

Hun forteller at hun selv ble slått med batong mens hun bar barn ut av kaoset, og at hun ble truet med arrestasjon da hun ville ta bilder av det som skjedde.

– De som dør, eller blir skadet fordi de trampes ned, bæres ut på den andre siden. Uten papirer, uten varsel til resten av familien. Borte.

Ber om krisemøte

De tre ber sammen om et krisemøte med statsminister Erna Solberg. På det møtet håper de at alle partiene på Stortinget og norske humanitære organisasjoner også blir med.

– Regjeringen har tidligere uttalt at de vil hjelpe flyktningene «der de er». Nå har dere sjansen. Vi kan ikke sitte på gjerdet når vi står overfor vår tids største humanitære katastrofe, sier Terje Bratland.