Tviholdt på makten, må svare for borgerkrigen ved domstolen i Haag

Elfenbenskystens eks-president Laurent Gbagbo, mannen som klynget seg til makten litt for lenge, møtte for retten i Haag denne uka. For første gang siden Den internasjonale straffedomstolen ble etablert i 2002, blir en avsatt statsleder stilt for domstolen.

Den 66 år gamle historieprofessoren ble framstilt for retten for første gang mandag. Kledd i mørk dress, hvit skjorte og slips så han frisk og uthvilt ut. Her fikk han presentert tiltalen, og bekreftet overfor retten at han faktisk er den han er.

Forbrytelser mot menneskeheten

Tiltalebeslutningen kan neppe sies å være mild: Han er tiltalt for fire tilfeller av forbrytelser mot menneskeheten: Drap, voldtekt og andre former for seksualisert vold, forfølgelse og andre inhumane handlinger.

Rundt 3000 mennesker ble drept, og over 1 million drevet på flukt i borgerkrigen som oppsto etter at Gbagbo tapte presidentvalget mot Alassane Ouattara med klar margin, men nektet å gå av. Alle som støttet Ouattara var plutselig i livsfare.

Domstolen etterforsker fortsatt saken, og regner med å ta ut tiltalte mot flere høyprofilerte deltakere på begge sider av konflikten.

• LES OGSÅ: FN: Flere menneskerettighetsbrudd
• LES OGSÅ: FN fant massegrav

Sjefanklager Luis Moreno-Ocampo sier han har bevis for at Gbagbo planla voldshandlingene som fulgte valget, og for vidtrekkende og systematiske angrep mot sivile som støttet Gbagbos motkandidat.

Sjokkert og overrasket

Gbagbo har sittet i husarrest i hjemlandet siden april. Overraskende for alle, inkludert ham selv, ble han i forrige uke hentet med helikopter og deretter satt på et fly til Amsterdam.

Selv trodde han at han bare skulle framstilles for en lokal dommer. Men der ble han vist arrestordren fra Haag og beskjed om at han skulle reise.

Han ble sjokkert, og klaget til retten i Haag over at han bare hadde med seg klærne han gikk og sto i.

• LES OGSÅ: Laurent Gbagbo har landa i Haag
• LES OGSÅ: ICC krever Gbagbo arrestert

Han klaget også over forholdene under husarresten i Elfenbenskysten, blant annet at han ikke kunne se hvordan været var.

BBC gjengir denne samtalen mellom Gbagbo og sjefen for FNs fredsbevarende styrker i Elfenbenskysten, Choi Jung-jin, 1. desember i fjor, med Choi som kilde. Det er tre dager etter valget, og Gbagbo nekter å akseptere nederlaget:

– Ikke et demokratisk ord

– Hvis du trosser valgresultatet og det blir et blodbad, hvordan vil din plass i historien bli, herr president? spør Choi.

FN-lederen forteller at de sendte ham advarsler hele tiden.

– Hvis du overskrider den grensen, vil du bli etterforsket for forbrytelser mot menneskeheten og kanskje til og med ved den internasjonale domstolen.

Gbagbo ble tydelig rystet over dette, men svarte:

– Jeg kan ikke abdisere bare fordi jeg frykter en rettssak.

– Abdikasjon er ikke et demokratisk ord, informerte Choi Jung-jin eks-presidenten om.

Sannhet og forsoning

Det er valg på nasjonalforsamling førstkommende søndag, 11. desember. Gbagbo har fortsatt mange tilhengere i det splittede landet, og det kan nok ha en sammenheng med tidspunktet for utsendelse og den diskré framgangsmåten.

Det siste verdens største kakao-produsent trenger nå, er nye voldelige protester og gatekamper. Og selv om eks-presidentens mange tilhengere i Elfenbenskysten var sjokkert og overrasket over den brå deportasjonen, var det ingen tilløp til bråk – folk er trette av kamper og vold.

Deportasjonen vil heller ikke ha innflytelse på valget – Gbagbos parti deltar ikke. Nå håper mange ivorianere på at rettssaken i Haag skal rense luften og hjelpe partene til å gå videre.

President Ouattara har etablert en sannhets- og forsoningskommisjon etter mønster fra Sør-Afrika i et forsøk på å lege sårene etter konflikten.

• LES OGSÅ: Ouattara tatt i ed i Elfenbenskysten
• LES OGSÅ: Norge gir 100 millioner til Elfenbenskysten

Opp til sommeren

Han har også anerkjent Den internasjonale straffedomstolen, til tross for at Elfenbenskysten ikke er medlem der.

Retten har bestemt at saken mot Gbagbo kommer opp for domstolen 18. juni.

I mellomtiden deler han husvære med eks-militærsjefen fra serbisk Bosnia, Ratko Mladic, som flyttet inn tidligere i år, og Mladics politiske sjef Radovan Karadzic.

Her er også og tidligere afrikanske kolleger Charles Taylor fra Liberia – med en om mulig enda verre tiltale-liste enn han selv, og krigsherren Thomas Lubanga fra Kongo, beryktet for sin hær av barnesoldater.

• LES MER: ICC-informasjon om Gbagbos sak