Forskere frykter at sommerisen i Arktis kan forsvinne

Forskerne bak rapporten «Arctic Resilience Report» advarer nå om at smeltingen i Arktis kan trigge 19 «vippepunkter» i regionen som kan føre til dramatiske endringer globalt, skriver The Guardian.

Effektene av oppvarmingen i Arktis kan merkes så langt unna som i Indiahavet, ifølge rapporten. I noen år nå har forskere sett på om oppvarmingen av et område eller et type landskap, som har ringvirkninger på hele økosystemer, plutselig kan endre dynamikken i issmeltingen i Arktis fra å gå fra tregt, til veldig raskt.

– Forskerne bak rapporten har gjort en ny vurdering av vippepunkter og bruker ny informasjon fra de siste årene. Utviklingen i Arktis har gått raskere enn noen trodde, sier forskningsleder i Senter for klimaforskning Cicero, Bjørn Samset til NRK.

– Frykter at hele isen kan vippe

Målinger forrige uke viser at Arktis er hele 20 grader varmere enn normalen. De høye temperaturene blir beskrevet som «sinnsyke», av blant annet The Washington Post.

Samset sier at forskere nå vurderer sjansene for at oppvarmingen vil få sommerisen i Arktis til å forsvinne.

– På hundre år har vi varmet opp jorden med 1 grad. I Arktis har det blitt varmere raskere, der er det nesten to grader. Det gjør at isen smelter og vi får gradvis mindre sjøis hvert år. Med mindre sjøis, får vi et mer åpent hav. Et åpent hav er svart, og det betyr at den tar opp all solstrålingen som kommer inn.

– Solen varmer opp mer enn den gjorde før, dermed smelter enda mer is. Kan det gå så langt at det vipper hele forholdene for sommeris i Arktis, slik at den faller sammen og blir borte? Dette spør forskerne seg nå, sier Samset.

– Mange vippepunkter

Vippepunkter oppstår når et naturlig system, slik som isdekket, går gjennom en plutselig forandring og gir en ukontrollerbar effekt på omkringliggende økosystemer. Samset sammenligner utviklingen i Arktis med en vase som er i ferd med å vippe.

– Du dunker litt på vasen, men så dunker du til den vipper, og velter over. Vi tenker slik om naturen også, klimaet vi har hatt har vært stabilt i flere tusen år, med noen små lokale endringer, men nå tror vi at vi kan ha vippepunkter i naturen. Plutselig endrer det seg dramatisk når vasen faller. Arktis er ett av områdene hvor man tror det kan finnes en rekke vippepunkter, sier Samset.

Vippepunktene som identifiseres i den nye rapporten omfatter vekst i vegetasjon på tundraen, de treløse områdene nord og sør for den polare skoggrensen. Vegetasjon erstatter snø og is med mørkere vegetasjon som absorberer mer varme, og fører deretter til foråtnelse og et høyere utslipp av drivhusgassen metan. Havet varmes opp og fører til klimaendringer så langt unna som i Asia, skriver The Guardian.

Flere elementer forsterker hverandre slik at det kan bli dramatiske endringer, sier Samset.

– Arktis er et nøkkelområde på mange måter når det kommer til havsirkulasjonen. En av de viktigste havstrømmene i verden er Golfstrømmen, og den tar med seg varmt vann til nord, og det varme vannet treffer iskantene. Da avkjøles det og gjør at det kalde vannet blir tyngre og tettere og synker ned. Så går det sørover og ned i dypet. Hvis det blir varmere raskt i Arktis, så merker du det i havstrømmene i hele verden, sier Samset.

Permafrosten varmes opp raskere enn noen gang

I 73 måneder på rad har temperaturen på Svalbard vært høyere enn normalen. Aldri før har man målt så stor oppvarming i permafrosten, skriver NTB i dag.

Helt ferske målinger viser at varmerekorden i lufta tiner det øverste jordlaget over permafrosten om sommeren.

– Vi vet hvor utsatt Svalbard er for ras. Det er et område hvor man har bygd og forventet at bakken er fast, men plutselig er den ikke det likevel. Geologene på Svalbard har en stor jobb foran seg med å vurdere forholdene der, om de er annerledes enn det de har tatt for gitt, sier Samset.

– Vi må være mer på vakt

Rapporten som The Guardian omtaler, sier at utviklingen i Arktis er så rask, at vi må være mer på vakt enn tidligere, sier Samset.

– Denne rapporten er nok et varsko om hva som blir konsekvensene for oss dersom vi ikke klarer å holde oss under 2 grader, og ikke gjennomfører det fullstendige grønne skiftet, sier Samset.

– Isfrie somre i Arktis er et eksperiment vi aldri har gjort før. Det er et eksperiment vi kunne vært foruten, sier han.