FN-rapport: Hvert fjerde småbarnsdødsfall skyldes forurensning

Forurensning er en 234 ganger hyppigere årsak til tidlig død enn det konflikter er, ifølge en rapport fra FNs miljøprogram (UNEP), Verdens helseorganisasjon (WHO) og andre miljøinstitusjoner.

Rapporten ble lagt fram under FNs miljøforsamling i Kenyas hovedstad Nairobi mandag.

Målet med det ukelange møtet er å vurdere tilstanden for miljøet på kloden og utvikle globale politiske retningslinjer.

• LES: Erik Solheim innstilt som ny UNEP-sjef

Dør av sykdommer

Luftforurensning koster 7 millioner menneskeliv årlig på verdensbasis, mens over 840.000 dør av diarésykdommer fordi de ikke har tilgang på rent vann og sanitære fasiliteter. Flere enn 100.000 dør etter å ha blitt utsatt for asbest.

Luften vi puster inn, maten vi spiser, vannet vi drikker og økosystemet er kalkulert til å være ansvarlig for 23 prosent av alle dødsfall verden over – 26 prosent av dødsfall blant barn under 5 år.

– Ved å forbruke planetens økologiske infrastruktur og øke forurensningsavtrykket, pådrar vi oss stadig større kostnader i form av helseskader, advarer UNEP-sjef Achim Steiner.

• LES: Optimistisk FN-rapport om klimautslipp

Klimaendringer

Et forsiktig anslag fra WHO viser at med et middels høyt utslippsscenario kan 250.000 ekstra dødsfall potensielt forekomme hvert år mellom 2030 og 2050.

Implementering av velprøvde og kostnadseffektive tiltak for å redusere utslippene av kortlivede klimaforurensende stoffer, slik som sot og metan, forventes å redusere global oppvarming innen midten av århundret. I tillegg vil tiltaket spare 2,4 millioner liv i året fra 2030.

Å eliminere bly i bensin på en global skala, sparer anslagsvis 1 million småbarnsdødsfall per år, heter det i rapporten.

• LES: Dette er de villige til å gjøre for å redde verden

Katastrofer

De økonomiske kostnadene ved blant annet småbarnsdødsfall og luftforurensning i EU i 2010 ble anslått til 1500 milliarder dollar.

Klimaendringene er kjent som en stor helserisiko, med eksisterende effekter som antas å stadig påvirke menneskers helse, blant annet gjennom høyere virkning av naturkatastrofer.

Siden den første klimakonferansen i FNs rammekonvensjon i 1995 har 606.000 liv gått tapt og 4,1 milliarder mennesker blitt skadet, hjemløse eller hatt behov for nødhjelp som følge av værrelaterte katastrofer.