Etiopia: Fredsprisvinner med militæroffensiv

Flere hundre er drept. Mange er såret. Det opplyser diplomater i Addis Abeba til nyhetsbyrået Associated Press (AP). I en uke har regjeringsstyrker kjempet mot soldater fra Tigray-regionen i det nordøstlige Etiopia.

Fjorårets vinner av Nobels fredspris forsøker å overbevise verden om at Etiopia ikke går mot noen borgerkrig.

– Uroen over kaos i Etiopia er ubegrunnet. Operasjonene vil bli avsluttet så snart den kriminelle juntaen er avvæpnet, sier statsminister Abiy Ahmed.

Kampene begynte for en uke siden etter at Ahmed anklaget de militære i Tigray-provinsen for å ha angrepet føderale styrker. Det nekter de regionale myndighetene for.

Den afrikanske union ber partene inngå våpenhvile, melder Reuters.

– Handler om hva Etiopia skal være

Befolkningen i Etiopia består av mange etniske grupper, men seniorforsker Jon Harald Sande Lie ved NUPI sier at dette ikke primært er en etnisk konflikt:

– Den følger etniske skillelinjer, men hovedgrunnen til konflikten er politisk; ideene om hva Etiopia er og skal være. Og det handler om Tigray-regionens rolle i dette, sier Lie.

På grunn av koronapandemien ble parlamentsvalget i vår utsatt til august, og deretter utsatt til 2021. Det ble ikke godtatt av de politiske lederne i Tigray-regionen.

– De avholdt sitt eget valg mot Abiy og regjeringens vilje. Da oppstod det en situasjon med gjensidig disrespekt, sier Jon Harald Sande Lie.

Regjeringen mener det var et ulovlig valg og anerkjenner ikke regionregjeringen i Tigray.

Her kan du lese hva NUPI-forskerne sa om Etiopia da Abiy Ahmed fikk fredsprisen.

Verden var opptatt av USA

Da verdens oppmerksomhet var rettet mot valget i USA fikk statsminister Abiy Ahmed en mulighet til å slå til mot Tigray:

– Regjeringen innførte unntakstilstand der. De stengte telekommunikasjon, internett, strøm og veier inn til regionen, sier NUPI-forskeren.

Han sier at det også er strømninger i regionen som vil ha selvstendighet. Tigray er ifølge Lie en floke for nobelprisvinner Abyis nasjonale prosjekt.

– Abiy ble sett på som en statsminister som kunne samle en splittet nasjon da han ble valgt i 2018. Han gikk i gang med store reformprosesser og startet fredssamtaler med Eritrea, sier Lie.

Det dominerende partiet i Tigray, Tigrayan Peoples' Liberation Front (TPLF), så sin posisjon truet. De trakk seg ut av regjeringssamarbeidet.

I tillegg kommer at svært mye av Etiopias forsvarsmateriell er plassert i Tigray-regionen. At TPLF har tatt kontroll over dette, representerer også en stor utfordring for Abyi og regjeringen.

Har dominert i mange år

Tigray-regionen har 6 millioner innbyggere, men har hatt forholdsvis mye innflytelse i Etiopia som totalt har en befolkning på 100 millioner. TPLF var lenge den dominerende politiske gruppen i koalisjonen som ledet landet.

Det endret seg da koalisjonsregjeringen EPRDF (Ethiopian People's Revolutionary Democratic Front) utpekte Abiy Ahmed til statsminister i 2018, Han kommer fra oromo-folket, den største etniske gruppen i landet.

– Abiy har nasjonal støtte for sitt politiske prosjekt, men jeg tror ikke han har støtte for en militæroffensiv. Majoriteten i landet frykter en borgerkrig, sier Jon Harald Sande Lie.

Han sier at det riktignok er misnøye med TPLF, men ikke nødvendigvis med folket i regionen, tigrinerne. Lie peker på at de fleste i Etiopia oppfatter folket fra Tigray som brødre og felles etiopiere.

Da Abiy Ahmed fikk fredsprisen sa han at den ikke bare gjør arbeidet hans enklere.