Visepresidenten rømte fra hovedstaden Juba for to uker siden, da det brøt ut skyting mellom sikkerhetssoldater.
Presidenten ga ham frist til sist lørdag for å komme tilbake. Nå er Riek Machar erstattet av Taban Deng, som var hans forhandlingsleder. Deng har gått over til presidentens parti.
Imens sitter Machar et sted i bushen, ikke langt fra Juba. Han tør ikke dra til byen, ikke før en internasjonal fredsstyrke kan skape en buffer mellom hans egne soldater og regjeringshæren.
Kiir ønsker å drepe ham, tror den avsatte visepresidenten. I mellomtiden uroer sørsudanerne seg over hva som kan komme til å skje.
Et såret rovdyr går løs i bushen. De vet hva Machar kan komme til å gjøre. De kjenner hans historie.
Splittet hær
Det var 7. juli det smalt. Det hadde vært mye knuffing mellom soldater fra ulike leire, og småskyting på landet siden fredsavtalen ble inngått i fjor sommer.
Hæren var splittet og delt i to. Opprørsleder og visepresident Machar hadde tatt med seg halvparten av soldatene, de som var nuerer.
Presidentens regjeringshær besto plutselig bare av dinkaer.
Så smalt det ved en veisperring og seks soldater ble drept. Inne på et sikret møterom i Juba satt presidenten og visepresidenten, og ante nok ufred, men ingen fare.
De visste ikke hva som skjedde. Kiir skaffet en styrke som kunne ta Machar trygt tilbake til sin residens.
Dagen etter smalt det igjen, og da utenfor et hotell hvor de to hadde et nytt møte. Trolig var det sikkerhetssoldater fra Kiirs og Machars styrker som kom i krangel.
Deretter forsvant visepresidenten i bushen, sammen med sine soldater og rådgivere. Rundt nitti Machar-ledere er nå i bushen eller har søkt dekning i FNs base i Juba.
Riek Machar med sine soldater i 2014.
Foto: ZACHARIAS ABUBEKER / AfpUtbryteren
Sør-Sudan er landet hvor visepresidenten har sin egen hærstyrke. Det forteller det meste om hvor dårlig forholdet er til presidenten.
For Machar har vært avsatt før. Det skjedde sommeren 2013, og ved juletiden startet kamper som utviklet seg til en ny borgerkrig.
Da forsvant Machar fra Juba og etablerte en opprørsbevegelse, SPLM In Opposition. Han var «commander-in-chief» for titusener av soldater, sa han.
Men slik var det ikke. Han fikk tilslutning av bander og småmilitser. «Generaler» og krigsherrer trodde de kunne styrke seg under gamle Riek. For dette har han gjort før.
Under krigen mot Sudan i nord, brøt han med geriljaleder John Garang i 1991 og dannet sin egen hær, SPLA-Nasir, og siden SPLA-United. Han gikk over til fienden, regimet i Khartoum, og ble assistent for president Omar al Bashir, en mann som er ettersøkt av den internasjonale straffedomstolen.
Den domstolen har siden interessert seg for Machars rolle i en massakre i Bor i Sør-Sudan i 1991. Hans militssoldater drepte 2000 sivile i et sammenstøt med en annen geriljahær.
Giftet seg med bistandsarbeider
Emma McCune.
Foto: William Hall/CC BY-SA 3.0På denne tida giftet Riek Machar seg med Emma McCune, en vever britisk bistandsarbeider, og bosatte seg med henne i bushen, omgitt av barnesoldater og kampstyrker.
Den romantiske historien er siden fortalt av Deborah Scroggins i boken «Emmas krig», og deretter filmet.
Riek Machar skjønte etterhvert at han var havnet i ei bakevje. Geriljakrigen ga ham ingen posisjoner, og nå begynte fredsforhandlinger mellom nord og sør. Han måtte tilbake til dem han forlot.
Han ble tatt i nåde av den store lederen, John Garang, som så at siden Machar var en nuer, kunne han få mange fra den stammen over på den kommende regjerings side. Da fredsavtalen mellom nord og sør ble undertegnet i 2005, ble Machar visepresident.
Jeg jobbet som rådgiver for Salva Kiir dengang, og så hvordan forholdet mellom han og Riek Mashar utviklet seg. Mashar var den sjarmerende, karismatiske leder som ble sendt for å rydde opp i etniske konflikter. Men samtidig bygget han sitt imperium, innenfor presidentens kontor.
Sør-Sudan ble egen stat i 2011, men Salva Kiir stolte ikke på sin visepresident. Etter to år ble han avsatt. Og så kom den nye borgerkrigen.
Salva mot Riek, dinkaer og mot nuerer, og ingen ville gi seg.
De ble tvunget til forhandlingsbordet og hadde ingen andre gleder enn å bo på luksushotell i Addis Abeba. Det var bra for Machar. Etter at han hadde stukket av, bodde han i ei jordhytte i bushen.
Taban Deng
Machar utnevnte Taban Deng til sin forhandlingsleder. Deng var general og etter hvert en rik forretningsmann innenfor oljeindustrien. Han var opprinnelig Salva Kiirs mann, men gikk over til Machar under opptøyene i 2013.
Fredsavtalen fra i fjor krevde at Riek Machar nedla våpnene og kom til Juba for å bli visepresident igjen. Det tok ham nesten et år før han kom, og da med en stor sikkerhetsstyrke.
Freden begynte ikke med tillit, men han fikk da utnevnt noen av sine som ministre. Deng ble gruveminister. Det var han ikke fornøyd med. Han hadde store investeringer i olje og så for seg en rik karriere som energi- og oljeminister.
Samlingsregjeringen ble etablert i april. Nå, tre måneder senere, er Riek Machar avsatt, igjen. Og Taban Deng har tatt hans plass.
Hva har skjedd? Det er en historie om konspirasjoner og mistillit, maktkamp og intriger. Da Machar, fra sin base i bushen, ble bedt om å komme til Juba innen 48 timer, skjønte han spillet.
Taban Deng og Salva Kiir i presidentpalasset i Juba.
Foto: Jason Patinkin / ApTaban måtte stå bak, i samrøre med hans fiende Salva. Derfor avsatte han sin gruveminister i et brev til presidenten. Han kunngjorde samtidig at Deng var utestengt fra hans opprørsbevegelse.
Machars ledere, som hadde blitt igjen i Juba, kom så sammen og ble enige om at Deng skulle bli «vikarierende visepresident». Presidenten sa ingenting, men jobbet i det stille.
Machars versjon av denne historien er annerledes. Ifølge ham innkalte Deng tre av hans ledere til rom på Hotel Crown, og truet dem til å gå inn for Deng. Dagene i forveien hadde generalsekretæren i opprørsbevegelsen blitt banket opp av samme grunn.
Så kom den endelige beskjeden. Deng er ingen vikar for Machar. Han er den nye visepresidenten. Taban er tilbake hos Salva, der han engang begynte.
Fredsstyrken Machar vil ha blir det ikke noe av, selv om Den afrikanske union støtter ideen. President Kiir er imot. Han sier at FN-styrken i landet på 15.000 kvinner og menn får holde.
En troika, bestående av Norge, USA og Storbritannia, skal mekle og forhandle, dytte og dra, men har ikke lykkes med å overvinne ledernes vrangvilje.
Ny krig?
Vil Riek Machar gå til en ny krig? Da må han ha soldater, og de finnes i sammenraskede militser. Men han har ikke penger til å betale dem.
Sør-Sudan har i dag ingen inntekter av oljen. For slik fungerer krig og politikk i Sør-Sudan. Man må betalte krigsherrer og lokale politikere for å skaffe seg makt. Og de som vil opp, må søke dem som har makten.
Man kan kjøpe seg innflytelse i det korrupte landet, men man kan også bli betalt. Nå, uten penger, er handelen om makt og karriere, våpen og ammunisjon gått i stå.
Muligens kan det bidra til fravær av krig, men åtte millioner mennesker hadde håpet at selvstendigheten skulle gi mer.
De skulle egentlig feiret femårsjubileet 9. juli. Men ingen møtte fram.
