Med vennlig hilsen: lojale partimedlemmer

På vei til påskeferie hjemme i Norge for et par uker siden stod jeg nok en gang i den store, moderne avgangshallen på flyplassen her i Beijing.

Mellom innsjekkingsskranker og store lystavler kjaset småbarnsfamilier av gårde med altfor mye bagasje, og lange køer snodde seg av folk på vei hit eller dit.

Men hver gang jeg sjekker inn her nå blir jeg minnet om at dette også er flyplassen hvor folk nå bare forsvinner.

Uten spor

I det ene øyeblikket er de på vei gjennom passkontrollen og på vei ut til flyet – i det neste øyeblikket er de borte, som sunket i et svart hull.

Ingen spor, avslått mobiltelefon, og ingen vet helt sikkert hva som har hendt med dem.

Et eller annet sted mellom Pizza Hut og taxfreebutikken finnes det tilsynelatende en anonym, umerket dør, en snarvei om du vil, ned i politistatens mørke kjeller.

Den siste som forsvant på denne måten var den kinesiske journalisten Jia Jia, for omtrent en måned siden.

Den siste som hørte fra 35-åringen var kona hans:

De snakket på telefonen etter at han hadde passert passkontrollen.

Alt var normalt. Han sa at han regnet med å lande i Hongkong ved 11-tiden.

Så langt kom han aldri.

Jia Jia var plutselig vekk i en sekk.

Hva som egentlig skjedde er fortsatt uklart, for selv Jia Jias advokat har ikke ønsket å gå i særlig detaljer. Det er vanlig her i slike saker.

Anonymt brev

Men hans venner og samarbeidspartnere sier de har grunn til å tro at hans forsvinning kan knyttes til et oppsiktsvekkende, åpent brev som dukket opp i en kinesisk avis rett før den årlige folkekongressen startet her i Beijing i begynnelsen av mars.

Det forbløffende brevet var stilet direkte til Kinas president, Xi Jinping;

Kamerat Xi, vi føler at du ikke har de nødvendige egenskaper til å lede partiet og nasjonen inn i fremtiden, åpnet brevskriverne.

De fortsatte: Måten du har samlet all makt i dine hender, og nå tar alle avgjørelser selv, har ført til uante problemer i politikken, økonomien og i den kulturelle sfære.

I brevet ble Xi beskyldt for å avvikle det kinesiske kommunistpartiets kollektive beslutningsprosesser, som kinesiske ledere her har lent seg på siden Maos død.

Brevskriverne hevdet at Xi var i ferd med å bygge en ny personkult rundt seg selv, og skrev at alle muligheter for å lufte rimelige motforestillinger nå er stengt.

Så kom noe som lignet en trussel:

For partiets skyld, av hensynet til Kinas langsiktige fred og stabilitet, og for din egen og din families sikkerhet, ber vi deg om å trekke deg fra alle verv, avsluttet brevskriverne – og signerte: «lojale kommunistpartimedlemmer».

Så hva var dette? Og hvem stod bak?

Årelang innstramming

Uansett hvem de lojale partimedlemmene er, så skrev de dette brevet etter tre år hvor det har vært en kraftig politisk, kulturell og ideologisk innstramming her i Kina.

Sivilsamfunn, organisasjonsliv, medier, advokater og kunstnere slås ned på her med stadig hardere hånd, med ordre om å marsjere i takt – eller ta konsekvensene.

• Les også: Hvor er Hongkongs bortførte bokhandlere?

Senest i fjor sommer ble et helt advokatkontor her i Beijing raidet av myndighetene og stemplet som en kriminell bande. Fortsatt sitter et titalls advokater fengslet.

De få opposisjonelle og annerledes tenkende det var mulig å finne og intervjue her i Beijing for noen år siden, de finnes rett og slett ikke lenger. Enten tør de ikke snakke, eller så sitter de bak lås og slå.

Absolutt lojalitet

Det er bare noen uker siden president Xi dro på en rundtur til de største kinesiske nyhetsredaksjonene her i Beijing, med budskap om at Kinas journalister nå må utvise «absolutt lojalitet» til kommunistpartiet.

Mens Xi gikk rundt i nyhetsredaksjonen i hovedkvarteret til Kinesisk statlig TV, kunne man lese slagord på en skjermvegg bak i lokalet:

«Kinesisk fjernsyns etternavn er partiet. Vi er absolutt lojale. Vennligst inspiser oss!»

Også under en av mine turer til det berømte silkemarkedet her i Beijing forleden, skvatt jeg til.

Oppe i fjerde etasje kom jeg over et helt hjørne jeg aldri har sett før. Det var fylt av nøkkelringer, pyntetallerkener og bannere med bilde av Xi Dada – som kineserne liker å kalle ham – og hans kone, sangerinnen Peng Liyuan.

Selgeren ville ha 350 yuan for en rød Xi-tallerken, mens jeg fikk prutet den ned til 70.

Det kan selvsagt bare være suvenirselgerne som vil tjene noen yuan på presidentparets kjendisstatus.

Men den eneste andre kinesiske lederen jeg noensinne har sett avbildet på suvenirer her i Beijing, er Mao.

Nå i år har partipressen her i Kina begynt å omtale Xi som en «kjerneleder» – et kinesisk maktuttrykk som nå er børstet støv av etter ikke å ha vært i bruk siden Deng Xiaopings dager.

Det er altså en stadig mer sentralisert og mer hardhendt ledelse av Kina som er bakteppet for den anonyme kritikken ingen her fortsatt vet hvem som står bak.

Men brevet var så krasst formulert at mange – i hvertfall i starten – ikke tok brevskriverne særlig alvorlig.

Bak signaturen «lojale partimedlemmer» kunne det jo skjule seg hva som helst.

Flere regnet med at avisen Wujie var utsatt for et dataangrep, at det hele var en spøk.

Internasjonal klappjakt

Men så, for noen uker siden, startet sikkerhetspolitiet sin klappjakt på brevskriverne.

De ansatte i avisen som trykket brevet, Wujie, var de første som fikk besøk. Minst 16 mennesker knyttet til avisen skal nå være innbrakt.

Både avisens journalister og ansatte i dataavdelingen har forsvunnet, ifølge en anonym ansatt som tok telefonen da BBC ringte redaksjonen for en drøy uke siden.

Hele avisens fremtid virker nå usikker.

Journalisten Jia Jia nekter ifølge sin advokat å ha hatt noe annet med brevet å gjøre, enn at han skal ha ringt til venner i redaksjonen og advart dem mot følgene av å publisere.

Men jakten på brevskrivere går nå også utenfor Kinas grenser.

Bloggeren og rettighetsaktivisten Wen Yunchao bor i New York, men sier politiet for to uker siden troppet opp hos hans bror og gamle foreldre i Guangdong-provinsen sør i Kina.

Familien ble bedt om å forklare seg om Wen hadde noe med brevet å gjøre – og broren fikk, ifølge ham selv, beskjed om at han ville miste jobben om familien ikke samarbeidet i etterforskningen.

En annen som har fått merke jakten på kroppen er journalisten Chang Ping. Chang bor i Tyskland, men sier hans familie i Kina nå er anholdt, og at han har fått krav om å slette artikler han har skrevet om brevet fra nettsidene til den tyske kringkasteren Deutsche Welle.

Det har Chang Ping til nå nektet å gjøre.

• Les også: Kinas nettbrukere lurte sensuren

Kritikk internt

Men også innad i kommunistpartiet har kritiske røster nå meldt seg.

På nettsidene til partiets egen komité for disiplinærsaker ble det nylig lagt ut et essay med tittelen «tusen ja-mennesker kan ikke måle seg med én ærlig rådgiver.»

Artikkelen tar nærmest form av en slags fabel, og trekker linjene tilbake hundrevis av år i tid i Kinas historie.

Meningsinnholdet er likevel aktuelt nok.

«Å kunne drøfte meninger fritt og å kunne akseptere andres forslag til løsninger, kan avgjøre om et imperium står eller faller», konkluderer artikkelen, som er skrevet av noen av partiets mest lojale medarbeidere – de som har i oppgave å drive den prestisjetunge antikorrupsjonskampanjen fremover.

Det er i det hele tatt en usikker tid her i Kina nå. Økonomien har ikke gått dårligere på 25 år, og millioner av kinesiske arbeidere står i fare for å miste jobbene sine de neste årene.

• Les også: Kina varsler tøffere tider

Gruve- og stålarbeidere som ikke får lønnen fra statseide gruver og stålverk protesterer i gatene, både i nord- og i sørkina.

Konfliktnivået med Beijing er på oppadgående kurve både i Hongkong og på Taiwan, og tiden hvor Kinas økonomi så ut til å vokse inn i himmelen, den er over.

Midt i dette hylles og dyrkes ledelsen her på en måte som kan gi assosiasjoner til 60- og 70-tallet, samtidig som et anonymt brev starter en klappjakt på avsenderne på tre kontinenter.

Jia Jia ble for øvrig løslatt for noen dager siden. Ifølge advokaten hans passet det dårlig nå å forklare hvorfor han ble arrestert, eller for den saks skyld, hvorfor han siden ble løslatt. Han nøyde seg med å si at Jia hadde fortalt at han ikke stod bak noe brev, men at han hadde advart noen av sine kolleger om det.

Selv skal jeg ut å reise fra Beijings flyplass igjen i morgen.

Den flyplassen hvor folk bare forsvinner nå, gjennom en umerket dør et eller annet sted.

Uten et spor.