Plikttjenesten i Eritrea driver hver måned opptil 5.000 eritreere på flukt, viser tall fra FN, og mange tusen ungdommer rømmer fra landet for å unngå den lovpålagte militærtjenesten.
Nasjonaltjenesten, som både omfatter militær trening og samfunnstjeneste, gjelder for alle mellom 18 og 40 år og skal i teorien vare i 18 måneder. Men i praksis kan den vare i flere tiår og i verste fall livet ut, ifølge både diplomater og folk som har flyktet.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Til Norge kom det i fjor nesten 3.000 asylsøkere fra diktaturet på Afrikas horn. Nesten alle eritreere får bli, i fjor fikk bare 43 avslag, viser statistikk fra UDI. Ofte er det nasjonaltjenesten som blir brukt som forklaring på hvorfor eritreere får opphold i Norge.
Ingen garantier
I fjor sommer dro daværende statssekretær i Justisdepartementet, Jøran Kallmyr (Frp), til Eritrea for å få garantier som kan gjøre det forsvarlig å sende eritreiske flyktninger tilbake til hjemlandet.
Da erkjente eritreiske myndigheter med president Isaias Afewerki i spissen for første gang at den langvarige nasjonaltjenesten var et problem og lovte å begrense den til halvannet år.
- LES OGSÅ:
Men det løftet har myndighetene foreløpig ikke til hensikt å holde. Det sa informasjonsminister Yemane Ghebremeskel i et intervju med nyhetsbyrået Reuters tidligere denne uken.
– En forlenget militærtjeneste er nødvendig som et svar på den fortsatte fiendtligheten fra Etiopia, fastslår han.
De to nabolandene Etiopia og Eritrea utkjempet en blodig krig fra 1998 til 2000.
Norsk team
For et par uker siden var et team norske eksperter i Eritrea for å granske forholdene.
I rapporten som er ventet før påske, vil særlig forhold som er knyttet til nasjonaltjenesten bli revidert, opplyser landrådgiver Grethe Neufeld i Landinfo til NTB.
– Det er fortsatt for tidlig å si med sikkerhet om tjenesten blir begrenset til 18 måneder, sier hun.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Hvert år blir mellom 10.000 og 25.000 eritreere innrullert i det militære. Hvor mange som kommer ut i den andre enden, er det imidlertid ingen som vet.
– Det finnes ikke statistikk. Myndighetene var i fjor for første gang klare på at folk kunne være veldig lenge inne i tjeneste, men sa samtidig at dette ville de gjøre noe med. Men det er ingen som blir ekstremt overrasket dersom de ikke holder løftet nå, sier Neufeld.
Om dette vil få følger for norsk returpolitikk, er det imidlertid opp til regjeringen å avgjøre.
– Mer åpenhet
Samtidig har det skjedd en endring i Eritrea det siste året, mener landrådgiveren.
– Folk er blitt mer åpent kritiske til situasjonen i landet, i første rekke den økonomiske. Vi opplevde en mye større åpenhet nå enn i fjor, sier hun.
Eritrea har siden uavhengigheten i 1993 blitt et stadig mer lukket land, der president Afewerki har slått hardt ned på politiske motstandere. Tusenvis er arrestert, og i fjor slo en FN- rapport fast at det også forekommer massedrap, utenomrettslige henrettelser, tortur, sexslaveri og tvangsarbeid.
- LES OGSÅ:
Men rapporten har betydelige svakheter, mener Neufeld. Selv har ikke ekspertene fra Landinfo fått se de eritreiske fengslene fra innsiden.
– Vi har ikke bedt om det. Men det er heller ingen andre organisasjoner som har fått tilgang til fengslene på mange år, sier hun.