Palestinsk stat - død eller levende?

Denne uka har med all tydelighet demonstrert at USA ikke er villig til å ta i bruk mer håndfaste virkemidler enn ord for å stanse nye jødiske bosettinger i Øst-Jerusalem.

• Les: USAs utenriksminister truer Israel
• Les: - Den som truer Israel, taper valget
• Les: Lobbyen ingen legger seg ut med

Tanken om en palestinsk stat er så godt som død, mener mange, i hvert fall om den skal baseres på at partene er enige om hva ”stat” innebærer. Men det finnes også folk som mener at staten må erklæres først, så får de store spørsmålene løses etter hvert.

Siden jeg innerst inne er enig med pessimistene og ikke tror en palestinsk stat er mulig med det første, la meg som en start minne om hvorfor:

USAs president har av innenrikspolitiske grunner gitt fullstendig opp å presse Israel til å fryse bosettingene, slik han krevde like etter tiltredelsen i fjor. Det toget gikk denne uka, da Israel fikk nye forsikringer om amerikansk vennskap, trass i provokasjonen under visepresident Bidens besøk.

• Les: – Ber Israel stoppe all bosetningsvirksomhet
• Les: Kan bruke militærstøtte som pressmiddel
• Les: - Dette skjer kvar gong USA går inn i fredsforhandlingane
• Les: - Dette skjer kvar gong USA går inn i fredsforhandlingane

Den palestinske presidenten, Mahmoud Abbas, er nå enda svakere enn før – fordi alle de som hevder at kompromissvilje er lik svakhet synes å ha rett. Abbas fikk Den arabiske liga med på at indirekte samtaler var riktig nå, selv uten at Jerusalem er omfattet av midlertidig stans i nye bosettinger.

• Les: - Midtausten-fred umogleg no

Men Hamas, som kontrollerer Gaza og dermed den ene delen av en framtidig palestinsk stat, var hele tiden i mot kompromisslinja. I virkeligheten sitter de med vetorett når det gjelder fred i området.

På begge sider av konflikten er det altså aktører som i praksis ikke ønsker å fire en tomme for å løse knutene. Men det finnes også ukuelige optimister, slike som forsøker å se løsninger i håpløsheten.

Fakta på bakken

En av dem er palestinernes statsminister, Salam Fayyad. Økonomiutdannet fra Texas, ukorrupt og flytende i engelsk, er han blitt amerikanernes og den vestlige verdens yndling.

I august i fjor la han fram en plan for å etablere en palestinsk stat innen utgangen av 2011. For det første må det «etableres fakta på bakken», sier Fayyad – med uttalt henvisning til israelernes taktikk på Vestbredden.

• Det vil si, palestinerne må bygge hus, mange hus, også like i nærheten av jødiske bosettinger.
• Vestbredden må få eget oljeraffineri, lånefinansiert infrastruktur, kommunale tjenester, skattefordeler for utlendinger som vil investere og flere internasjonale flyplasser.
• Jøder på Vestbredden vil ha samme rettigheter som arabere i Israel, men det vil være en palestinsk stat.
• Israel må trekke seg ut av okkuperte områder, eventuelt med unntak av bosettinger der landområdene byttes mot israelske landområder.
• Israel må også oppheve blokkaden av Gaza, og det israelske forsvaret vil ikke ha adgang til palestinske områder. Sikkerheten skal helt og holdent ivaretas av palestinerne selv, det gjelder også Jordandalen langs grensa til Jordan.

• Se også: Israel - grensene og bosettingene

Statsminister Fayyad er klar på at både flyktningeproblemet og Jerusalems status må løses før en endelig avtale om staten Palestina kan undertegnes.

Men grunnlaget for en slik stat – i form av departementer, administrativt og økonomisk system, ja det er han som regjeringssjef i full gang med å bygge opp allerede på Vestbredden.

Og mens den politiske avtalen synes fjern, ser en de første resultatetene – i form av en økonomisk vekst på 5 prosent årlig, flere arbeidsplasser og bedre infrastruktur.

Det er det som kalles «fakta på bakken».

Tanken er plantet

Varianter av Salam Fayyads forslag dukker nå opp i tunge amerikanske tidsskrifter.

En kjent politisk observatør foreslår i World Politics at USA anerkjenner en palestinsk stat uten å løse alle de vanskelige spørsmålene om flyktninger, grenser, bosettinger og Jerusalem først.

Det eneste som trengs er at den nye staten garanterer at den ikke vil angripe sine naboer, skriver John Kilcullen. Den garantien må komme fra en nyvalgt regjering, som må anerkjennes selv om den skulle inneholde Hamasmedlemmer.

Et annet forslag, publisert i siste utgave av tidsskriftet Foreign Affairs går ut på at Israel anerkjenner Palestina innenfor midlertidige grenser, så tar en de vanskelige sluttstatusspørsmålene etter hvert.

Problemet er bare at både Hamas og De palestinske selvstyremyndighetene med president Abbas i spissen sier nei til å diskutere midlertidige grenser. Slike blir raskt ”fakta på bakken” som ikke kan endres.

For å sukre pillen, foreslår forfatteren Ehud Yaari at Israel som en start nedlegger 60 bosettinger med om lag 50.000 innbyggere. Men det blir nok likevel for smått. For nær en halv million jødiske bosettere okkuperer nå palestinsk land på Vestbredden, inkludert vannressurser og noen av de beste jordbruksområdene.

Og jo mer israelerne bygger ut og tar kontroll i okkuperte områder, jo mer fyrer de opp under dem som hevder at en felles sekulær stat for jøder og palestinere må bli den endelige løsningen, slik Hamas og mange i Gaza mener.

Men forslaget er urealistisk.

For jødene har sin stat, de har en gigantmur mot øst som beskytter mot selvmordsaksjonister – og Israel har stilltiende aksept fra verdens mektigste nasjon for å la palestinerne fortsette å betale prisen for Holocaust.

Og mens apartheid ble avskaffet i Sør-Afrika for to tiår siden, bygges det stadig nye veier på okkupert jord kun for jødene - og for palestinere med spesiell tillatelse.