Disse angrepene i Europa har IS vært involvert i tidligere

– Hvis de har tatt det steget så betyr det at vi står overfor en ganske formidabel trussel, sier Petter Nesser, seniorforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) til NRK.

• Se listen over terrorangrep med tilknytning til IS lenger ned i artikkelen.

Sammen med kollega Thomas Hegghammer publiserte han tidligere i år en forskningsartikkel som hadde som mål å finne ut hvor stor terrortrussel IS utgjør mot Vesten. Som et ledd i forskningen kartla og analyserte de blant annet terrorplott og angrep fra 2011 til i dag. De kom frem til at totalt seks gjennomførte terrorangrep i Europa i perioden mellom 2011 og 2015 har en tilknytning til terrorgruppen.

– De fleste hendelsene der IS har en tilknytning har vært mindre angrep gjennomført av sympatisører først og fremst. Og gjerne mot mål med høy symbolverdi – for eksempel jødiske mål, politifolk eller uniformerte soldater, sier Nesser.

– Det er ikke mange av de småangrepene IS-ledelsen har påtatt seg direkte ansvar for, men de har hyllet dem. De har brukt det som propaganda. Det er en type angrep som IS-ledelsen åpenbart har oppfordret til og ønsket skulle skje.

• LES OGSÅ: Frykter selvmordsbombene er tegn på opplæring i Syria
• LES OGSÅ: Døde og skadde fra 15 land

Forskjellige nivåer av involvering

Fredagens angrep i Paris er noe helt annet. Angrepene på åtte ulike steder i den franske hovedstaden har så langt kostet minst 129 mennesker livet. 352 personer er såret, 99 av dem alvorlig. IS har påtatt seg skylden, og det meste tyder på at terrorgruppen står bak.

– De meldingene og videoene de har lagt ut virker autentiske, sier Nesser.

I forskningsprosjektet lagde de to forskerne også en oversikt over seks forskjellige kategorier som viser hvor sterk tilknytning IS kan ha til et terrorangrep:

1. Trening og instruksjoner fra toppledelsen. Angriperen/angriperne trenes i gruppens kjerneområder, og får direkte oppdrag fra IS sin toppledelse og å gjennomføre angrep i Vesten. De får materiell og økonomisk støtte av organisasjonen, samtidig som IS er en del av planleggingen og forberedelsene.

2. Trening og ordrer fra mellomledere. Angriperen/angriperne trenes i gruppens kjerneområder, og oppfordres fra mellomledere om å gjennomføre angrep i Vesten. De får ingen ordrer fra toppledelsen eller materiell støtte.

3. Trening. Angriperen/angriperne trenes i gruppens kjerneområder, men får ingen konkrete instrukser om å angripe mål i Vesten. Angriperen gjør det ut ifra en tro om at han gjør det gruppen ønsker.

4. Avstandskontakt med ledere som gir instrukser. Angriperen/angriperne kommuniserer med medlemmer fra IS gjennom telefon, e-post eller sosiale medier og mottar instrukser om å gjennomføre angrep i Vesten.

5. Avstandskontakt uten instrukser. Angriperen/angriperne kommuniserer med medlemmer fra IS, men mottar ingen direkte instrukser om å utføre angrep.

6. Sympatisører som ikke har hatt kontakt. Angriperen/angriperne uttrykker på en eller annen måte ideologisk støtte til gruppen, men kommuniserer ikke direkte med noen i IS.

Så langt har ikke de to FFI-forskerne identifisert noen IS-tilknyttede angrep i Vesten som havner under den første kategorien, men frykter at vi nå kan ha stå overfor et, etter fredagens hendelser i Paris.

– Dette er et angrep som skiller seg ut fra andre IS-relaterte angrep i Europa. Det er litt for tidlig å si hvilken kategori dette angrepet havner under. Og det kan ta lang tid før vi kan finne ut om det eksisterer koblinger direkte til toppledelsen i IS, sier Nesser.

– Men vi tenker jo per i dag at dette kan være starten på noe som havner i den kategorien.

• LES OGSÅ: – Eg kjente ikkje terroristen
• LES OGSÅ: AFP: – Far og bror til selvmordsbomber arrestert
• LES OGSÅ: Terroristene brukte sprengstoffet «Satans mor»

– NATO kan komme på banen

Forfatter og journalist Kjetil Stormark tror også at det nå kan blitt tatt en beslutning på toppnivå i IS om å prioritere gjennomføring av terroraksjoner i vesten.

– Nå kan mye tyde på at man har kommet til et knekkpunkt hvor man har valgt å prioritere denne typen angrep. Da vil dessverre det som skjedde i Frankrike neppe være det siste vi ser av denne typen aksjoner, sier han til NRK.

Det som skjedde i Frankrike har satt et helt land under beleiring og oppleves som et mye mer omfattende angrep enn det man har vært utsatt for før. Det betyr at spillereglene og dette spillet blir noe annerledes videre, sier journalisten.

Han mener det er spesielt verdt å merke seg at den franske presidenten François Hollande brukte uttrykket «krigserklæring» da han omtalte tragedien i Paris, og ikke mer sivile uttrykk som «terrorangrep».

– Det er mye som tyder på at NATO kan komme sterkere på banen. Det kan være en årsak til at han bruker denne typen formuleringer – for å utløse uformelle drøftinger i NATO-systemet og få organisasjonen mer på banen i kampen mot IS, mener Stormark.

Terrorangrep med tilknytning til IS i Europa:

1. Cannes-Torcy-nettverket. I september 2012 kastet to islamister en granat i en jødisk delikatessebutikk nord for Paris. I begynnelsen av oktober samme år ble en av gjerningsmennene, Jérémie Louis-Sidney (33), skutt og drept i skuddveksling da det franske politiet forsøkte å arrestere ham i Strasbourg. DNA-spor fra ham ledet politiet videre til skjulesteder hvor de fant bombemateriale og våpen. Over ti personer ble til slutt pågrepet i det politiet omtalte som et terrornettverk, kjent som Cannes-Torcy-nettverket. Nettverket var involvert i rekruttering til den Al Qaida-tilknyttede gruppen An-Nuṣrah-fronten i Syria, og medlemmer av nettverket sluttet seg senere til IS.

Listen fortsetter under bildet

2. Angrep på jødisk museum Brussel. Lørdag 24. mai i 2014 gikk 29 år gamle Mehdi Nemmouche fra Roubaix i Sør-Frankrike inn på et jødisk museum i Brussel og begynte å skyte med en kalasjnikov. Fire mennesker ble drept, og Nemmouche ble pågrepet av tollmyndighetene i Frankrike seks dager etter skytingen. Han tok ifølge franske påtalemyndigheter på seg ansvaret for terrorangrepet. Senere kom det frem at han hadde tilbrakt over et år i Syria med IS, og kalasjnikoven han hadde brukt til å utføre angrepet ble funnet sammen med et IS-flagg blant tingene til Nemmouche. Han hadde blitt trent av IS, men ikke fått noe konkret oppdrag om å angripe mål i Vesten.

Listen fortsetter under videoen

3. Knivangrep i Tours. Lørdag den 20. desember 2014 skjøt og drepte politiet nær den franske byen Tours en mann som gikk til angrep på tre politibetjenter med kniv på en politistasjon. Han traff knivstakk en politikvinne i ansiktet og ropte «Allahu Akbar» (Gud er stor) fra øyeblikket han kom inn i politistasjonen til han ble drept Gjerningsmannen var fransk statsborger født i Burundi. Han var tidligere rapper som hadde konvertert til Islam og blitt radikalisert. På Facebook-profilen hadde han lagt et IS-flagg som profilbilde rett før angrepet. Han skal også ha hatt psykologiske problemer.

Listen fortsetter under bildet

4. Terrorangrep i Paris. Parallelt med Charlie Hebdo-angrepet i Paris den 7. januar i år, skjøt og skadet franskmaliske Amedy Coulibaly en jogger, og drepte deretter en politikvinne før han tok gisler på en jødisk dagligvarebutikk. Han tok livet av fire personer i butikken før han selv også ble drept. Han hevdet at aksjonen hans var koordinert med Kouachi-brødrenes terrorangrep på Charlie Hebdo. I løpet av aksjonen i Paris skal Chérif Kouachi ha ytret tilhørighet til Al Qaida, mens Coulibaly hevdet at han er medlem av IS.

• Les alt om NRKs dekning av Charlie Hebdo-angrepet her

Listen fortsetter under videoen

5. Terrorangrepene i København. To ble drept og flere såret i angrepene mot en synagoge og et seminar om ytringsfrihet i København lørdag 14. februar og natt til søndag den 15 i år. Filmregissøren Finn Nørrgaard (55) ble drept under ytringsseminaret og tre politifolk såret i skytingen. Muhammedtegneren Lars Vilks deltok på møtet, og mener han var mål for attentatet. En jødisk mann som holdt vakt utenfor, Dan Uzan (37), ble drept og to politifolk såret under skytingen mot synagogen senere. Den antatte gjerningsmannen Omar El-Hussein ble drept, og to unge menn varetektsfengslet for å ha medvirket. El-Hussein hadde får timer før terrorangrepene sverget troskap til IS via sin Facebook-side.

• Les alt om NRKs dekning av terrorangrepene i København her

Artikkelen fortsetter under bildet

6. Terrorangrepet utenfor Lyon. En person ble halshugget og flere er skadet i et terrorangrep mot en gassfabrikk i Saint-Quentin-Fallavier utenfor Lyon sørøst i Frankrike den 26. juni. Den mistenkte, et varebud ved navn Yassin Salhi (35), var kjent for fransk etteretning og ble kort tid etter angrepet pågrepet. Den drepte var Salhis sjef, og han spiddet hodet på et gjerde, der gjerningsmannen også hadde satt opp to islamske flagg. Undersøkelser av telefonen hans viser at han tok et bilde av seg selv med det avkappede hodet. Bildet ble før pågripelsen sendt i en melding til et nummer tilhørende en fransk statsborger som skal oppholde seg i Raqqa i Syria, bastionen til IS.