Fire krav som står på spill for EU og Storbritannia

- Jeg vil ha landet mitt tilbake, så enkelt er det, freste et kvinnelig medlem av det konservative partiet til NRKs team på landsmøtet til David Camerons parti i fjor høst.

Knapt noe sted finner du større motsetninger om medlemskapet enn nettopp i dette partiet. Og det er en av hovedgrunnene til at statsminister David Cameron og hans 27 kolleger i kveld og i natt skal ta den endelige diskusjonene om hans krav til et reformert EU. Det er særlig fire punkter som er sentrale.

Mindre trygd og skattelettelser

I en tid da det offentlige helsevesenet i Storbritannia (NHS) knaker i sammenføyningene på grunn av høyt arbeidspress og dårlig økonomi, og de offentlige budsjettene barberes kraftig for å få budsjettene i balanse, har skepsisen til arbeidsinnvandrere fra EU eksplodert i Storbritannia. Mange politikere, toneangivende medier og vanlige folk mener andre får for store fordeler fra velferdsstaten enn de som burde ha rett på det.

David Cameron har derfor bedt om å få innføre restriksjoner i fire år på hvor mye ytelser nye arbeidstakere fra andre EU-land skal kunne få når de begynner å jobbe i Storbritannia. Barnetrygd til barn som bor i utlandet er særlig et hett tema i debatten. Den britiske statsministeren mener utbetalingene skal beregnes utfra levekostnadene i det landet hvor barnet er, og ikke følge britiske satser.

Flere land er negative til dette, og mener det bryter med mye av grunnprinsippene til EU om fri flyt av arbeidskraft, og hevder det skaper store forskjeller i arbeidsforholdene mellom britiske og utenlandske arbeidstakere.

Mange EU-skeptikere mener at utlendinger som bosetter seg i Storbritannia heller ikke automatiske skal ha rett til gratis helsetjenester. – Det er et nasjonalt helsevesen, ikke et internasjonalt som en kjent EU-skeptiker argumenterte på BBC radio senest i morges.

Bare litt medlem

I motsetning til de andre store EU-landene, og for så vidt også de små, har Storbritannia allerede i dag et løsere medlemskap. De er i liket med blant andre Sverige og Danmark ikke medlem av eurosamarbeidet og har i stedet beholdt sin egen valuta, pundet. I tillegg står de utenfor Schengen-samarbeidet noe som gjør at du må vise pass når du reiser til Storbritannia fra et annet EU-land.

Likevel føler mange briter at Brussel har for mye makt over medlemslandene, slik den eldre kvinnen NRK snakket med. Derfor er et annet av britenes hovedkrav at de kan stå utenfor EUs ambisjon om en tettere union. Opprinnelig ønsket Cameron seg en veto-rett mot EU-direktiver, men har i stedet fått løfte om en "rødt kort-løsning" hvor et direktiv kan stoppes dersom mer enn halvparten av de 28 medlemslandene er imot.

Heller 50 pence enn 50 cent

Som et av få EU-land som har beholdt sin egen valuta, pundet, vil Storbritannia ha en sterkere anerkjennelse av at det er flere valutaer i unionen enn bare euroen.

Både krever Storbritannia en garanti for at de skal slippe å delta i hjelpepakker til andre euroland som er i økonomisk krise, slik både Irland og flere sør-Europeiske EU-land har fått tidligere, men Cameron har også bedt om garantier for at den økonomiske politikken ikke skal favorisere euroland foran de som står utenfor.

Særlig er det viktig for City of London som er den største markedsplassen for valutahandel i Europa.

Må få bestemme over lyspærer og agurkkrumming selv

Det store antallet direktiver som kommer fra Brussel har lenge irritert Storbritannia. De ønsker først og fremst EU som en handelsunion, ikke en union hvor direktiver pøses ut sentralt fra. Som i den norske EU-kampen på tidlig 90-tall, brukes enkelte symboltunge regulativer og direktiver aktivt fra nei-siden, og dette er det fjerde viktige kravet: Mer handel, færre direktiver.

Selv om det ofte er krummingen på agurker og styrken i lyspærer som ofte blir trukket frem som symbolsaker, er det større saker som stemmerett til innsatte i fengsel og et ønske om å bryte med den europeiske menneskrettighetskommisjonen.

Kommer til å få kritikk uansett resultat

Britiske medier har vært overskygget av EU-saken i månedsvis. Ingen annen politisk sak har fått mer oppmerksomhet. Men uansett om Cameron får innvilget alle sine krav eller bare noen, så kommer han til å få kritikk.

Allerede da kravene til Cameron ble offentliggjort, fikk han en skyllebøtte fra egne partimedlemmer, nei-organisasjonene, politiske motstandere og brorparten av de engelske avisene.

Får Cameron gjennomslag får kravene, blir han beskyldt for å ha levert krav han visste han kom til å få innfridd. Blir bare deler av kravlisten innfridd, kommer han til å bli beskyldt for ikke å ha kjempet godt nok.

Kan likevel bli folkeavstemning før sommeren

David Cameron og regjeringen ønsker å få avholdt folkeavstemning om EU-saken så snart som mulig. Den tidligste muligheten er 23. juni i år. Med mindre møtet i Brussel ender i full oppløsning, kommer det til å bli vedtatt et resultat. Det resultatet kan Cameron legge frem for Underhuset og startskuddet kan så bli gitt for en valgkamp som munner ut i folkeavstemning før sommeren.

Selv om flere meningsmålinger i det siste har gitt forsprang til nei-siden, er det svært mange usikre velgere. Ikke minst blant Camerons velgere. Her er spenningen stor til hvilke profilerte politikere som kommer til å stemme for hva.

Blant de andre politiske partiene vil det hovedsakelig bli kjørt kampanjer for å forbli i EU, med unntak av uavhengighetspartiet UKIP som ble stiftet for å få landet ut av unionen.

Folkeavstemningen om EU er forlengst døpt til den viktigste beslutningen i en mannsalder. Den blir trolig også en av de mest uforutsigbare.