Dette er de villige til å gjøre for å redde verden

I løpet av året har over 170 land meldt inn sine klimamål til FN i forkant av klimatoppmøtet i Paris.

Håpet er at alle skal bli enige om en internasjonal klimaavtale basert på disse frivillige nasjonale utslippskuttmålene.

Her er en oversikt over hva noen av de største aktørene er villige til å gjøre for å redusere klimagassutslippene i årene som kommer.

• Les: Dette skjer på COP 21 i Paris
• Les: Hva vet du egentlig om klimaendringene?

Norge

Norsk klimapolitikk har to hovedmål;

1. Norge skal bli karbonnøytralt innen 2050.
2. Innen 2030 skal Norge redusere klimagassutslippene med 40 prosent, sammenlignet med det vi slapp ut i 1990.

I Paris vil Norge kjempe for en juridisk bindende klimaavtale som skal gjelde for alle land, men dette er USA og Kina sterkt imot.

De norske klimamålene er i tråd med EUs klimamål, og Norge vil samarbeide med EU om å nå denne ambisjonen.

Problemet er at CO2-utslipp i Norge har økt de siste årene - hovedsakelig på grunn av olje- og gassvirksomheten. Dette vil Norge løse ved å fortsette å kjøpe klimakvoter fra utviklingsland.

Derfor skal Norge bidra med 216 millioner kroner til et nytt klimakvotekjøpsfond, sammen med Sveits, Sverige og Tyskland.

• Les: Erna åpner pengesekken i Paris

EU

EU-landene har en ambisjon om å kutte de globale klimautslippene med 50 prosent innen 2050. EU holder også fast ved forpliktelsen om å få til et 40 prosent utslippskutt innen 2030.

Et annet klimamål er at 27 prosent av energien som brukes i medlemslandene skal være fornybar innen 2030.

EU-landene vil også kjempe sammen med Norge under forhandlingene for å sikre at den nye klimaavtalen skal inneholde et punkt som sier at alle land må øke sine nasjonale klimamål hvert femte år for å sikre fremgang på lang sikt.

Til tross for høye mål, sliter EU med interne uenigheter som truer klimaambisjonene. For eksempel har Polen som ønsker å bygge mer kullkraft, flere ganger lagt ned veto mot å innføre nye energieffektiviseringskrav fra EU.

• Les: – 2015 er det varmaste året nokosinne målt

USA

USA slipper ut rundt 16 prosent av verdens klimagasser, og spiller derfor en viktig rolle i klimaforhandlingene.

Amerikanerne har gjort det klart at de ikke vil ha en juridisk bindende klimaavtale, slik som Norge og EU ønsker. De nekter å forplikte seg til et klimamål som andre land har vært med på å sette. I stedet vil de ha et frivillig klimamål som de selv har satt.

USA har også vært tydelige på at det ikke bare er rike land som må kutte i klimagassutslipp. USA og Kina vil legge press på utviklingsland med krav om at de fattige landene skal godta like store kutt i utslippene som alle andre.

• Les: Verdens verste forurensere lover ansvarlighet

Kina

Kina står for 30 prosent av verdens totale klimagassutslipp, og er landet som slipper ut mest CO2 i dag.

Kineserne har lovet at landets utslipp skal slutte å stige rundt 2030. I tillegg skal landet øke andelen av ikke-fossil energi til omkring 20 prosent, også dette innen 2030.

Kina godtar Norge og EUs forslag om at alle lands klimamål bør gjennomgås hvert femte år. Men de mener samtidig at forhandlingene om en ny klimaavtale må ta hensyn til de økonomiske forskjellene mellom verdens land.

• Les: Luftforurensning i Kina 50 ganger over anbefalt nivå

India

India slipper ut mest klimagasser etter USA, Kina og EU. Landet sliter med omfattende forurensning som følge av avhengighet av fossile brennstoffer.

Landets statsminister Narendra Modi mener fattige land har mer rett til å slippe ut klimagasser for å skape økonomisk vekst.

I en kronikk i Financial Times skriver Modi at USA, EU og Russland har et mye større ansvar for å kutte i utslipp.

Afrika-gruppen

De afrikanske landene er blant landene som rammes hardest av klimaendringene, men som har stått for minst klimagassutslipp.

Afrika-gruppen mener derfor at rike land må gi økonomisk støtte, slik at afrikanske land kan tilpasse seg klimaendringene og videreutvikle seg uten å forurense miljøet ytterligere.

Mange av landene trenger støtte fra den rike del av verden for å gjennomføre sin klimapolitikk. For eksempel vil Etiopia doble økonomien ved hjelp av vind, sol og vannkraft. Men planen krever økonomisk støtte fra rike land.

Afrika-gruppen mener at klimatilpasning bør være en like viktig del av en ny klimaavtale som utslippskutt.

Små øystater

Mange små øystater, som Kiribati og Fiji står i fare for å forsvinne dersom havnivået stiger ytterligere som følge av klimaendringer. Kiribati har kjøpt landområder på Fiji i tilfelle befolkningen må evakueres.

Mens de fleste land i verden har samlet seg rundt målet om å unngå global oppvarming på mer enn 2 grader, ønsker øystatene i Stillehavet å skjerpe målet til 1,5 grader.

Øystatene mener de har krav på økonomisk hjelp for å tilpasse seg klimaendringer, og erstatning for skadene som klimaendringene fører til i deres land.

• Les: Dette landet kan være i ferd med å forsvinne

Russland

Russland har de femte største utslippene av klimagasser i verden etter Kina, USA, EU og India.

I Russlands klimamål for 2030 lover de å kutte utslippene med 30% sammenlignet med nivået i 1990. Men utslippene i Russland var ifølge Naturvernforbundet 32 prosent under 1990-nivå i 2012.

Det betyr at Russlands klimamål i realiteten betyr at utslippene kan økes med 30-40 prosent fra dagens nivå til 2030.

Russland ønsker kun å gå med på en ny, bindende klimaavtale dersom de voksende økonomiene som Kina og India også forplikte seg til utslippskutt.