Derfor står Tyrkia på grensen og ser på

Bildene av tyrkiske styrker som står og ser på at den islamske staten har beleiret den syriske byen Kobani har gått verden over de siste ukene.

Kurderne i Tyrkia er frustrerte og sinte over at Natos nest største hær står noen hundre meter unna en massakre uten å gripe inn.

Men at Tyrkia vegrer seg for å gripe inn, er ikke så rart, mener seniorrådgiver Cecilie Hellestveit på International Law and policy institute (ILPI).

– Å gå inn med bakkestyrker i Kobani vil være en dramatisk utvidelse av krigen mot IS i Irak og Syria. Både amerikanerne og de fleste andre er veldig skeptiske, for ingen vet hvor den leder hen, påpeker Hellestveit.

Ingen enighet om Syria

Hellestveit sier det er to muligheter for at Tyrkia skal kunne gå inn med bakkestyrker i Syria.

– De er i realiteten avhengig av en aksept fra Bashar al-Assad eller en resolusjon fra FNs sikkerhetsråd, sier Hellestveit.

Og siden Tyrkia i likhet med resten av Vesten mener al-Assad er årsaken til problemet, og en resolusjon i sikkerhetsrådet blir blokkert av Russland og Kina, er situasjonen helt låst.

Problemet er at en inngripen i Kobani er en inngripen i den syriske borgerkrigen, og FNs sikkerhetsråd er delt på midten i hva som skal være utgangen av krigen.

Russland mot Nato

President Recep Tayyip Erdogan sa søndag at Tyrkia bare vil involvere seg i Syria om den USA-ledede koalisjonen også angriper Assad-regimet.

– Hvis man går inn i Syria uten et klart folkerettslig mandat, er det ikke langt før man ser en krig mellom den syriske stat og Tyrkia, og da har du en krig mellom en russisk-alliert stat og en Nato-stat. Det er et scenario som ingen ønsker å fremprovosere, uttaler Hellestveit.

Borgerkrigen i Syria kan fort bli en regional konflikt mellom mange land, og etter hvert land utenfor regionen.

– En farlig, ukontrollerbar utvikling, advarer Hellestveit.

Tyrkia kan ikke bare gå inn i Kobani og ut igjen. De er nødt til å bli stående der og forsvare området, mener Hellestveit.

Da Natos generalsekretær Jens Stoltenberg var i Ankara sist uke, var Tyrkias utenriksminister Mevlüt Cavusoglu klar på at Tyrkia ikke kan lede en bakkeoperasjon på egen hånd.

Vil ikke gi våpen til terrorister

Tyrkia vil altså ikke gå inn med bakkestyrker. Men kan de hjelpe befolkningen i Kobani med våpen?

– Det vil ikke Tyrkia gjøre med tanke på hva det kan få av følger for Tyrkias kamp mot disse gruppene på tyrkisk territorium i fremtiden, sier Hellestveit.

De kurdiske grupperingene som slåss mot IS på den syriske siden har nemlig en link til PKK, som står på terrorlisten både til Tyrkia, USA, EU og Nato.

– For oss er PKK og ISIL det samme, sa Erdogan denne uken.

– Her møtes tre av Tyrkias konflikter. Det ene er konflikten med ISIL hvor Tyrkia er like interessert som andre land i å bekjempe dem, det andre er borgerkrigen i Syria som Kobani er en del av og det tredje er forholdet til kurderne i Syria, som er en forlengelse av PKK. For å redde Kobani, gjør de sitt eget kurderproblem større, sier Hellestveit.

For et at dilemmaene som Erdogan står overfor er av innenrikspolitisk karakter.

– Ved å ikke handle i Kobani så er det slutt på fredssamtalene med PKK som startet i 2012, sier seniorforsker ved Prio, Pinar Tank til NRK.

For Syria-konflikten har dype forgreininger inn i Tyrkia.

– Syria-konflikten nører opp under sunni-alevi-splittelsen (alevisme har bakgrunn i sjiaislam) i Tyrkia, noe som gjøre denne polariseringen til en nasjonal sak også, sier Tank, som understreker at Erdogan støtte til sunni-opprøret i Syria blir sett på som ideologisk.

– De tyrkiske myndighetenes mislykkede Syria-politikk er i ferd med å bli pinlig for Erdogan, sier Tank.

Åpner ikke grensen

Tyrkia lar ikke tyrkiske kurdere krysse grensen for å støtte kampen mot IS i Kobani.

Landet som har tatt imot 180.000 syriske flyktninger, sliter nå både med et stort antall og muligheten for at de importerer et terroristproblem.

Tyrkia har ifølge nyhetsbyrået AP anholdt rundt 400 syriske kurdiske flyktninger på et fotballstadion i grensebyen Suruc, og anklager dem for å tilhøre PKK og YPG, som i Tyrkia anses som terrororganisasjoner.

Rødt-politiker Erling Folkvord har nettopp kommet hjem fra grenseområdet. Han hevder Tyrkia aktivt støtter IS.

– Tyrkia ønsker at IS knuser den kurdiske bevegelsen først, og så kan Tyrkia rykke inn, uttaler Folkvord.

Se intervjuet i videoen nedenfor. Artikkelen fortsetter under videoen:

Avviser enighet om flybaser

Mandag uttalte tyrkiske myndigheter at de likevel ikke er enige med USA om å la amerikanske fly bruke flybaser i kampen mot terrorgruppen IS.

Det var en tjenestemann i det amerikanske forsvarsdepartementet Pentagon som søndag opplyste at USA vil få tillatelse til å bruke tyrkiske baser, inkludert flybasen Incirlik, som ligger rundt 150 kilometer fra grensa til Syria.

• Les også: FN-utsending vil sende bakkestyrker til Kobani

Kurdisk framrykning

Mandag meldes det om voldsomme kamper mellom kurderne og islamistene nord for byen, etter at den kurdiske YPG-militsen i natt skal ha presset jihadistene tilbake fra flere områder.

Mandag skal forsvarsministrene i koalisjonen som kjemper mot IS, møtes for å diskutere strategien videre.