Flere blir fattige i Storbritannia

Storbritannia er hardt rammet av de økonomiske nedgangstidene i Europa og utsiktene ser ikke lyse ut, verken for nasjonen eller den jevne brite.

Arbeidsledigheten har ikke vært så høy på 17 år. 2,7 millioner briter er nå uten arbeid. Det tilsvarer 8,1 prosent av dem som regnes som arbeidsføre. Verst rammet er de yngre, hvor nær 1 million (991.000) mellom 16-24 år er arbeidsledige, eller 21,3 prosent.

Deltidsansatte blir sagt opp i høyt tempo.

• Les: Truar med storstreik i november

Fallet i inntektene til britiske middelklassefamilier i den treårsperioden man er inne i nå, er på 7 prosent justert for prisstigningen. Den største nedgangen siden perioden 1974-1977, ifølge Institutt for finansstudier.

– Den økonomiske frykten er stor, jeg tror nesten alle jeg kjenner tenker over hvordan man bruker pengene nå, fordi vi ikke vet hva som vil skje. Hva som venter rundt neste hjørne, sier Jacky McCaul som NRK treffer på en lekeplass i i London sammen med sønnen.

Og utsiktene for de neste to årene er ikke bedre, pilene for inntektsutvikling peker kun nedover. I motsetning til pilen over antall fattige.

Fattige barn

Ett av fem barn i Storbritannia lever i dag under fattigdomsgrensen. Det utgjør 3 millioner barn.

Nye beregninger viser at om få år vil hvert fjerde britiske barn være definert som fattig. I Norge lever ett av 10 barn i det som kalles «lavinntektsfamilier».

De aller fleste fattige britiske barn bor i London. Av de 10 områdene med størst barnefattigdom, er 8 av dem å finne i hovedstaden, viser en oversikt som BBC har fått utarbeidet.

Det er innvandrertette bydeler som Tower Hamlets, Islington, Hackney og Newham som topper listen, med en fattigdomsprosent mellom 57 og 43.

Manchester (5. plass) er byen utenfor London med flest fattige barn, deretter kommer Nottingham (10.), Birmingham (12.) og Liverpool (15.).

– Alt er så dyrt. Husleien er dyr og skatter og avgifter er høye. Vi har egentlig ingen penger igjen til mat og klær, og det er ikke enkelt å få det til å gå rundt, sier Tegest Amara til NRK.

Gassprisen til værs

Den generelle prisveksten i Storbritannia har vært på godt over 5 prosent hittil i år.

Mat har steget med 6 prosent, transport det dobbelt, 12,8 prosent. Aller sterkest stiger gass- og elektrisitetsprisene. Bare i løpet av de siste høstmånedene har prisene gått opp 9,9 prosent, som gir en samlet stigning på 18,8 prosent.

– Familier som er fattige, blir enda fattigere nå. Men vi ser at stadig flere får problemer og synker under den offisielle fattigdomsgrensen, sier Tim Nichols i organisasjonen Child Poverty Action Group .

– Vi ser en mengde familier som må ta tøffe valg, mellom å varme opp boligen eller unne seg nok mat til hele familien. Det er voksne som unngår å spise seg mette og dropper måltider for å ha nok mat til barna. Mange har begynt å stenge av deler av leiligheten eller huset, for å ha råd til varme i noen rom.

– Det er bekymringsfullt at noen har det slik, men det er mer bekymringsfullt at stadig flere havner der på grunn av press fra alle kanter: prisene stiger i motsetning til inntektene, støtteordninger og skattefordeler forsvinner og det er flere som mister jobben enn de som klarer å skaffe seg en.

Jacky McCaul bekrefter bildet, selv om hun og familien klarer å holde seg økonomisk flytende.

– Før kjøpte vi økologisk mat, nå kjøper vi det rimeligste. Gass- og elektrisitetsselskapene har allerede varslet om enda høye priser til vinteren. Det er slutt på all unødig shopping som klær og ferievanene må vi endre på. Vi sparer det vi kan, selv om det er begrenset hva vi klarer å legge til side, sier hun.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

McCaul peker på at London har et høyt kostnadsnivå, og selv om lønningene også er høyere mener hun det kommer et punkt hvor det ikke går an å bo her for mange med middels gode inntekter, som de selv.

Selv om hun og familien bor i et nabolag som regnes som ressursterkt, mener hun at mange familier nå føler det økonomiske presset - særlig under overflaten.

Hun synes det er skremmende at Storbritannia kan ende opp med en barnefattigdom på 25 prosent om få år.

Jacky McCaul tror uansett den nåværende økonomiske nedturen kan bli tøff for mange britiske barn, som har vokst opp i et samfunn hvor man får mye og forventer mye, barn som voksne. Og hvor noen fortsatt vil ha mye.

Tilbake til start

De to siste tiårene ble det under Labour-regjeringen satt i verk massive tiltak for å redusere den britiske barnefattigdommen, og tallene gikk sakte men sikkert nedover.

Den konservative-liberaldemokratiske regjeringen lovet da den kom til makten en hard økonomisk hestekur, som alle måtte bidra til for å få ned den gigantiske britiske statsgjelden og med det få den britiske økonomien på fote igjen.

• Les: Lovet valgreform og magre tider
• Les: Osborne varsler budsjettkutt
• Les: Britiske ministere vedtok lønnskutt

Støtteordninger er kuttet og trygdesystemer er lagt om, målet er at flere skal greie å leve av å arbeide. Men det viser seg lettere sagt enn gjort. I nær alle bransjer blir det færre jobber nå, ikke minst i detaljhandelen. Det samme skjer i det offentlige, alt fra forsvaret til lokale og sentrale myndigheter skal redusere bemanningen, og dessuten forbruket.

Kritikerne advarte mot at kuttene kunne ødelegge for den lille veksten som var oppnådd, etter en perioden med stagnasjon.

• Les: EU ber Brown kutte i gjelden

Nå mener selv nøkterne forskere at tallene for den økende barnefattigdommen er urovekkende for samfunnsutviklingen.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Stor ulikhet rammes hardest

På Institutt for finansstudier prøver forskerne å finne forklaringen på hvorfor den økonomiske krisen slår så hardt inn for de vanskeligst stilte.

– Sammenlignet med skandinaviske land, har Storbritannia en stor grad av sosial ulikhet. Og når ulikhetene er store i utgangspunktet, så vil også nedgang og endringen i politikken ramme svært ulikt, sier Robert Joyce ved instituttet.

Den økende fattigdommen har blitt et het debattema i britiske medier. Storbritannia er fortsatt ett av de mest klassedelte samfunnene i Europa og den sosiale mobiliteten er lav.

Fattige barn lever i gjennomsnitt 10 år kortere som voksen enn barn som har vokst opp i økonomisk sterkere familier. De har større helseproblemer og større fare for å falle ut av utdanningssystemet, med de konsekvenser det har for samfunnet.

Tim Nichols i Child Poverty Action Group peker på den lave sosiale mobiliteten, som betyr at vokser du opp som fattig, er sjansen stor for at du forblir i den samme sosioøkonomiske klasse som voksen.

– Det er riktignok ikke de samme sosiale barrierene og stigmatiseringen som før, samfunnet har blitt mindre aristokratisk. Men den sosiale ulikheten mellom grupper har faktisk økt de siste 30 årene når vi ser på fordelingen av inntekt og formue.

• Norsk professor: Blir ingen forskjell

– Så uansett er vi like mye delt, og det er like mye sosial urettferdighet som vi burde bekymre oss for. Vi som nasjon kan ende opp med fire millioner barnefamilier som konstant lever under fattigdomsgrensen i løpet av få år, med de konsekvenser det har for samfunnet. Det trenger ikke å ende slik, men da trengs det grep, mener Nichols.

Skandinavia som modell

Storbritannia var forbildet da et statlig velferdssystem som omfatter alle borgere, ble innført i Skandinavia etter andre verdenskrig. Nå er rollene byttet om og Skandinavia er modell for Storbritannia.

– Det er jo en paradoksal situasjon. Vi har jo en regjering som, i hvert fall på papiret, har satt seg et uhyre ambisiøst mål med å få til en jevnere fordeling av inntekt, slik at Storbritannia blir mer lik Sverige og Norge, sier Robert Joyce ved Institutt for finansstudier.

– Dette skal skje innen ni år, men det å endre inntektsfordelingen i et samfunn i løpet av så få år, er veldig veldig ambisiøst. Og med de nåværende økonomiske fremtidsutsiktene vil ikke dette kunne skje, i hvert fall ikke hvis det ikke gjøres noe med politikken, sier Robert Joyce ved Institutt for finansstudier.