Ett år etter gruveulykken: Piller, alkohol og motivasjonsforedrag

De ble feiret foran 75.000 tilskuere på Old Trafford, reiste til Akropolis, ble flydd til Los Angeles på CNNs regning og tatt imot med åpne armer i Disneyland.

• Les: «Drukner» i gavetilbud

Tilbake i gruvene

Nå den 13. oktober 2011, ett år etter den dramatiske og vellykkede redningsaksjonen i den chilenske ørkenen, har ikke livet blitt akkurat så glamorøst og luksuriøst som mange hadde blitt forespeilet.

Sannheten er at 18 av de 33 er arbeidsledige og ønsker seg tilbake til gruvene. Mange av dem har alkohol og rusproblemer, og en av dem er faktisk allerede tilbake under jorden.

• Les: Aller mest glede i Chile

– Jeg har gått tilbake, dette er livet mitt. Det er dette jeg har gjort siden jeg var 16 år og kan ikke noe annet, sier den 47 år gamle Pablo Rojas til den engelske avisen The Telegraph.

– Mange trodde at med berømmelsen fulgte det automatisk mange penger, men det stemmer ikke, sier Jorge Galleguillos.

En lapp forandret alt

5. august i for raste gruven i nærheten av byen Copiapo nord i Chile sammen, og 33 arbeidere ble fanget av de enorme steinmassene. Ingen viste, men mange trodde at alle omkom i ulykken. Helt til en liten lapp dukket opp.

«Vi er i god behold alle 33 i tilfluktsrommet». Lappen var festet til et bor som ble drillet ned i tunnelen 700 meter under bakken, 17 dager etter kollapsen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Det ble starten på en mirakuløs redningsaksjon midt ute i Atacama-ørkenen, som ble fulgt av millioner av mennesker verden rundt.

Etter at lappen med livstegnet ble heist ut av gruva startet arbeidet med å bore et hull stort nok til å løfte mennene opp de 700 meterne tilbake til dagslyset.

Men det skulle ta over to måneder å få på plass det nødvendige utstyret for å få reddet dem ut. Dagene og ukene under jorda ble fulgt med spenning.

Vann, mat, medisiner og senere kommunikasjonsutstyr og aktiviteter til gruvearbeiderne ble levert gjennom en smal sjakt mens de ventet på redningen.

På overflaten ble «Håpets leir» etablert og familie, venner og journalister fra hele verden ventet på at «Los 33» skulle bli reddet.

Gjennombruddet

Hver eneste dag gikk dramatiske historier om elskerinner og koner, heltedåder og barnefødsler verden rundt.

En hel verden lovet de chilenske heltene alt de måtte ønske og begjære.
Gjennombruddet kom først 17. september i fjor, omlag seks uker etter at ulykken inntraff.

• Les: Redningskapselen «Phoenix» skal frakte 33 gruvearbeidere i Chile tilbake til overflaten

Hullet redningsarbeiderne hadde boret var 630 meter dypt og 30 centimeter i diameter. Nå startet arbeidet med å utvide hullet til dobbel størrelse, for å frakte de innesperrede gruvearbeiderne opp av bakken.

(Artikkelen fortsetter under videoen)

9. oktober var den 66 centimeter store redningssjakten fremme hos de innesperrede gruvearbeiderne. Fire dager senere kommer førstemann opp til overflaten.

33 historier

Florencio Avalos kom til overflaten like etter klokken 05 norsk tid. Tobarnsfaren skal ha vært en sentral organisator nede i gruva, og var også en av de første arbeiderne som ga fra seg livstegn på videobilder fra under bakken.

Trygt oppe ble han hilst velkommen av sin familie, Chiles president Sebastián Piñera og hans bolivianske kollega Evo Morales.

Frakten opp i sjakten med hver og en av arbeiderne tok i overkant av 15 minutter, og etter et knapt døgn var den siste gruvearbeideren, Luis Urzua, kommet til overflaten.

Trygt oppe brøt det ut jubelscener både i Atacama-ørkenen, og i resten av verden.

Hver og en av dem fikk fem millioner chilenske pesos eller i underkant av 60.000 norske kroner, og en motorsykkel av den chilenske forretningsmannen Leonardo Farkas.

• Les: «Drukner» i gavetilbud

Bøker har blitt skrevet og tv-stasjoner har gjort sine eksklusive intervjuer. I forrige uke ble det også kjent at Black Swan produsenten Mike Medavoy har kjøpt Hollywood-rettighetene til filmen.

Men historien om hva som har skjedd det siste året er nesten like fascinerende som de 69 dagene nede i mørket.

(Artikkelen fortsetter under videoen)

Da de ble heist opp i lyset ble de møtt av en flodbølge av tilbud. Alle vil ha en bit av de nye chilenske heltene. De ble flydd verden rundt og strålte sammen med en lang rekke av verdens kjendiser og ledere.

Alkohol og piller

Men medaljen hadde en bakside. Mennene som hadde levd et stille og tilbaketrukket liv i den avsidesliggende byen Copiapo der alkohol var en stor del av hverdagen, ble nå overøst av alkohol og mer eller mindre gode tilbud.
Leger var bekymret, men de nye heltene levde livets glade dager.

– Jeg vil heller droppe den statlige behandlingen, enn ikke få denne muligheten til å se alle verdens land, sa Claudio Yanes tidligere i år.
Men livet ble etter hvert tøffere enn først antatt.

Edison Peña, som ble kjent som «joggeren» etter å ha holdt seg i form i gruven ved å løpe flere kilometer hver dag, koste seg med sine Elvis-imitasjoner og kjendismaraton.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Men etter hvert ble formen dårligere og drikkehistoriene flere.
I forrige uke langet han ut mot sine kritikere på chilenske radio.

– Hva om vi ikke ble reddet. Hva om vi alle døde, ville det vært bedre? Dere ønsker bare å snakke om de 33 idiotene, tordnet han mot de som har fråtset i ulykkeshistoriene.

Alex Vega som drømte om å åpne et bilverksted sliter også med å tilpasse seg livet etter gruven, og er plaget med høye lyder og paranoide tanker, ifølge hans familie.

En annen kollega Victor Zamora sliter med mareritt og har ikke klart å komme tilbake i arbeidslivet.

En som fikk mye oppmerksomhet var Yonni Barrios. Mens 51-åringen satt fanget 700 meter under jordet utspant det seg et kjærlighetsdrama på overflaten.
Først dukket hans kone opp og uttrykte sitt savn og sin kjærlighet, men bare noen få meter unna stod hans elskerinne og gjorde det samme. Nå ett år etter er han i ferd med å bli skilt fra sin kone og bor sammen med sin daværende elskerinne, men han er blitt uhelbredlig lungesyk.

– Jeg prøver ikke å tenke på det. Silikose er en progressiv sykdom, men med litt flaks rekker jeg å bli pensjonist før jeg dør, sier den 51 år gamle Barrios.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Men det er ikke bare dårlige nyheter. Noen lever helt fint med sin nyvunne kjendisstatus.

Kjøpte varebil

Osman Araya og Dario Segovia brukte sine 60.000 på hver sine hvite varebiler og driver i dag et transportfirma som frakter frukt og grønnsaker til markedsplasser og torg i Copiapo.

– Min drøm har alltid vært å drive for meg selv, nå har Farkas gitt meg denne muligheten, sier Araya.

Luis Urzúa, som var arbeidsleder og siste mann opp gruva, har gjort karriere som motivasjonsforedragsholder. Han har blant annet mottatt en pris fra Simon Wiensenthal-senteret. José Herniques, som ble kjent som «pastoren», har misjonert i hele Asia og ledet bønn i Det hvite hus sammen med Barack Obama.

(Artikkelen fortsetter under videoen)

Mannen som ble selve ansiktet til de 33, den sprudlende og hoppende glade, Mario Sepúlvede har dannet sitt eget familieselskap sammen med sin kone og driver motivasjonsarbeid verden rundt. Blant annet var han i Washington i august og åpnet en utstilling om gruven sammen med USAs utenriksminister Hillary Clinton.

De 33 mennene rettet i ettertid søksmål både mot gruveeierne og chilenske myndigheter for mangel på sikkerhetstiltak, den saken er ennå ikke avklart i det chilenske rettsapparatet.