Hopp til innhold

Brakvalg for høyrepopulistisk tysk høyreparti

Det høyrepopulistiske og innvandringskritiske partiet, Alternativ for Tyskland, gjorde et brakvalg søndag, mens Angela Merkels parti CDU, går kraftig tilbake i valget i tre tyske delstater. Valget blir sett på som en lakmustest for Angela Merkels innvandringspolitikk.

GERMANY-ELECTION/ Petry, chairwoman of the anti-immigration party Alternative for Germany, smiles as she delivers a speech after first exit polls in three regional state elections at the AfD party's election night party in Berlin

Lederen av det høyrepopulistiske partiet, Alternativ for Tyskland, Frauke Petry, er fornøyd etter brakvalget søndag.

Foto: FABRIZIO BENSCH / Reuters

Forbundskansler Angela Merkels parti, CDU, gikk kraftig tilbake i alle de tre tyske delstatene Baden-Württemberg, Sachsen-Anhalt og Rheinland-Pfalz, mens det høyrepopulistiske Alternative für Deutschland (AfD) får mellom 12 og 24 prosents oppslutning.

Tyske medier meldte om stor deltakelse i et valg som gir en viktig pekepinn på oppslutningen om Merkel. Etter at Tyskland tok imot 1,1 millioner asylsøkere i 2015, er innvandring blitt den sentrale saken i den politiske debatten.

– Vi har fundamentale problemer i Tyskland, og de har ført til dette valgresultatet, sa en fornøyd AfD-leder Frauke Petry etter gjennombruddet som for første gang siden krigen gjør slutt på tabuet mot høyrepopulisme.

Germany Elections

Tilhengere av det høyrepopulistiske partiet, Alternativ for Tyskland, jubler etter brakvalget søndag.

Foto: Sebastian Willnow / Ap

Les mer: Hvorfor bry seg om delstatsvalget i Tyskland?

Skyr AfD

Men AfD-lederen må belage seg på innflytelse kun i opposisjon, siden ingen av de andre partiene vil samarbeide med AfD, ifølge førsteamanuensis Ole Letnes.

– I alle tre delstater har de sittende koalisjonene mistet flertallet mens AfD har gått fram, sier han til NTB og spår vanskelige forhandlinger i tida framover.

CDUs tilbakegang skyldes særlig skepsisen til Merkels innvandringspolitikk, men Letnes mener den også har utløst en motreaksjon i brede konservative sjikt som ikke føler seg representert av at Merkel har tatt partiet inn mot sentrum.

– Det er en motkultur som står for tradisjonelle familieverdier, som ikke er fornøyd med at Merkel blant annet har godtatt homofile ekteskap, og som mener at likestillingen er gått for langt, sier han og peker på at høyreliberale FDP også er tilbake etter å ha falt ut av Forbundsdagen og flere delstatsforsamlinger tidligere.

De Grønne og SPD

I den fattige tidligere DDR-staten Sachsen-Anhalt er CDU fortsatt størst, men går likevel markert tilbake, mens AfD får en oppslutning på hele 24 prosent og blir større enn sosialdemokratene SPD.

Dermed har CDU-SPD-koalisjonen tapt flertallet. Siden ingen av dem vil forholde seg til AfD eller venstrepartiet Die Linke, sier Letnes at de trolig må søke samarbeid med De grønne og FDP, som begge er små i delstaten.

I Baden-Württemberg, som i 50 år var en bastion for CDU, kaller Letnes det historisk at De grønne er størst med 30 prosent, takket være den populære delstatsministeren Winfried Kretschmann. CDU går tilbake fra 39 til 27 prosent.

Men også her blir det vanskelig siden De grønnes koalisjonspartner SPD gikk sterkt tilbake, og de to tapte flertallet. Her fikk AfD en oppslutning på 15 prosent.

Første ytre høyreparti

AfDs sterke framgang er helt i tråd med spådommer og meningsmålinger, i og med at mye av debatten i forkant har dreid seg om Merkels innvandringspolitikk.

I motsetning til andre EU-land har ikke Tyskland hatt partier langt ute på høyrefløyen siden krigen, inntil AfD ble etablert i 2013.

AfD ble først dannet som et EU-skeptisk parti som var imot de enorme lånene Tyskland var med på å gi til det kriserammede Hellas. Men i løpet av det siste året har innvandringsmotstandere tatt over, og de store Pegida-demonstrasjonene særlig i det tidligere DDR har gitt partiet medvind.

Les mer: Ikke så velkomne lenger?