Børsene synker mens Hellas venter

Aksjene i eurosonen falt da siste nytt fra Hellas dukket opp: Lederen for det EU-vennlige moderate sosialistpartiet Demokratiske Venstre mener det er umulig å få til en samlingsregjering.

Fotis Kouvelis kommenterte utviklingen, etter at den radikale venstrefronten Syriza i går kveld trakk seg fra samtalene om en bred krisekoalisjon. Han mener en samlingsregjering uten Syriza ikke vil ha nok legitimitet blant velgerne eller i parlamentet. Men snur Syriza, er Demokratiske Venstre klar.

• Les: Hellas kan få kriseregjering
• Les: Siste krampetrekning for regjering i Hellas

Redningsmann?

Demokratiske Venstre ble sjuende største parti i valget, med 19 representanter, men sitter i en nøkkelposisjon som ett av de mest EU-vennlige partiene.

Konservative Nytt Demokrati og Sosialistpartiet, som har sittet sammen i den avtroppende regjeringen under ledelse av teknokraten Lucas Papademos, mangler kun to mandater fra å ha flertall sammen i nasjonalforsamlingen, og dermed makt nok til å regjere videre.

• Spørsmål og svar: Hva skjer nå i Hellas?

Både sammen og hver for seg har de forsøkt å overtale Fotis Kouvelis til å slutte rekkene med dem, men Kouvelis holder fast på at den nåværende sparepolitikken som betingelse for at landet mottar nødvendig pengehjelp, er for hard.

Han mener både folk og land presses så sterkt at det er fare på ferde og at politikken må ta hensyn til utviklingen.

Den samlede arbeidsledigheten har nådd 21 prosent, 50 prosent av landets unge er ute jobb og fattigdommen øker selv i middelklassen ettersom lønninger, pensjoner og sosiale velferdsordninger er kuttet med over 40 prosent samtidig som det er satt inn tiltak slik at skatter og avgifter faktisk blir betalt.

Demokratiske Venstre sier de respekterer at landets gjeld må tilbakebetales, til forskjell fra Syriza hvor partilederen Alexis Tsipras mener at Hellas, gitt hvordan velgerne stemte sist helg, ikke er bundet av avtalene med EU og Det internasjonale pengefondet. Han mener EU-lederne vil være villig til å forhandle på nytt, bare de presses hardt nok.

Begge ønsker imidlertid at Hellas skal forbli i eurosonen.

Kouvelis gav tidlig uttrykk for at han ønsket å støtte Syriza fremfor Nytt Demokrati og Sosialistpartiet. Men heller ikke Tspiras maktet å skaffe nok grunnlag å regjere på.

Internasjonalt har håpet vært at Kouvelis lar seg overtale til å være støtteparti for de to store eller inngå i en trepartiregjering, gitt at han anses for å ha et noe mer realistisk og moderat syn på situasjonen.

Nytt Demokrati og Sosialistpartiet mener de fremforhandlede kriseavtalene og løftene om fortsatt innstramminger i og reformering av den greske økonomien må overholdes, men ønsker reforhandling av enkelte av betingelsene.

Kouvelis var med på forhandlingene presidentkontoret i helgen, men lot seg ikke rokke. Venstrefronten må være med.

President Karolos Papoulias forsøker fortsatt å overtale de største partiene til et regjeringssamarbeid. Han har innkalt til et nytt møte tidlig i kveld mellom Nytt Demokrati, Sosialistpartiet og Demokratiske Venstre. Syriza skal også ha blitt bedt om å møte på nytt, men det er usikkert om partiet stiller.

(Artikkelen fortsetter undet bildet.)

Vil spille høyt

Det er antatt at Syriza, venstrefronten, som overrasket med å bli større enn det for kort tid så mektige Sosialistpartiet, har stor interesse av å spille høyt.

For partiet som blir størst, får en bonus på 50 representanter i nasjonalforsamlingen, en ordning som i sin tid ble innført for å øke muligheten for styringsdyktige regjeringer.

Nytt Demokrati, som ble størst forrige helg, gikk fra 58 representanter til 108. Syriza fikk 52 representanter og gitt at meningsmålinger viser at partiet trolig får størst oppslutning hvis det blir nyvalg, er det antatt at dette er målet til partileder Tsipras.

Hva som da vil skje, gitt Syrizas holdning til de inngåtte avtalene og videre nedbetaling av den eksisterende statsgjelden, skaper stor usikkerhet både hos europeiske politikere, banker og finansinstitusjoner.

President Karolos Papoulias kjemper for å unngå at landet – og Europa – sendes ut i et slikt uvisse.

Fristen for å få til en ny regjering uten nytt valg, går ut på torsdag. Blir det nyvalg skal det holdes innen fire uker.

Usikkert på børsene

Usikkerheten spredde seg uansett i dag morges til både Spania og Italia, som måtte betale høyere renter på lån.

• Spania: Byen der knapt noen har penger

Børsene åpnet også uken med en nedgang på mellom 3 og 4 prosent, den største på fire måneder.

Fra EU har det de siste dagene kommet en rekke advarsler om at Hellas må regne med å tre ut av eurosonen hvis låneavtalen ikke følges opp.

• Les: Tysk finansminister: Ingen eurokrise om Hellas ryker

15. mai forfaller 436 millioner euro i gjeldsavdrag hos private långivere som nektet å gå med på avtalen om ettergivelse av gjeld. Det gjenstår også å finne enda 11,5 milliarder euro som kan kuttes innen 2014, i henhold til kravene fra EU og IMF.

Uten innfrielse av dette, kan landet glemme neste utbetaling fra krisepakken som er innivlget. Da vil landet raskt gå tom for midler, med de konsekvenser det har.