Biden vil bygge for 20.000 milliarder – møter kraftig motstand

– Dette er den største investeringen i amerikanske jobber siden andre verdenskrig, sa president Joe Biden da han presenterte første del av planen i Pittsburgh i går.

Han hevder at satsingen på infrastruktur vil skape millioner av godt betalte arbeidsplasser.

Den første delen av planen er døpt «American Jobs Plan». Det er den som skal koste 19.500 milliarder kroner med dagens valutakurs.

Del to er kalt «American Families Plan» og blir presentert om noen uker.

De gigantiske statlige investeringene skal blåse nytt liv i den amerikanske kapitalismen på en måte som tar hensyn til miljøet.

Satsingen er også en del av Bidens forsøk på å hindre at Kina blir verdens ledende økonomiske makt.

Slik vil han gjøre det:

1: Modernisere infrastrukturen for transport

• Reparere 10.000 broer og erstatte de 10 viktigste broene med nye.
• Utbedre over 32.000 kilometer vei.
• Modernisere og utbedre jernbanen, ikke minst pendlerruter. Det statlige selskapet Amtrak skal få over 670 milliarder kroner til svært tiltrengt oppgradering. Selv «hurtigtoget» mellom New York og hovedstaden Washington rister så det er vanskelig å treffe med «musa» på en laptop.
• Bygge 500.000 ladestasjoner for elektriske biler. Reduserte avgifter skal gjøre det attraktivt for amerikanske forbrukere å kjøpe amerikanske biler som går på strøm eller hydrogen. Dette skal bidra til en «grønnere økonomi».
• Bytte ut 50.000 dieselbusser med elektriske busser. 20 prosent av de gule skolebussene skal over på elektrisitet.

2: Infrastrukturen i hjemmene

• Bygge eller utbedre over 2 millioner boliger for familier med lav og middels inntekt.
• Alle hjem skal ha tilgang på bredbånd, inkludert de som bor på landsbygda.
• Nær 1000 milliarder kroner skal investeres i rent drikkevann. Alle vannrør av bly skal byttes ut. Det betyr arbeid for USAs rørleggere, sa Biden i går.
• Offentlige skoler og barnehager skal oppgraderes. Det skal også bygges flere skoler.
• Sykehusene for krigsveteraner skal moderniseres.

3: Industri, forskning og jobbtrening

• Over 1500 milliarder kroner skal investeres i forskning og utvikling av grønn energi.
• Lokalsamfunn som er avhengig av kullgruvene skal få hjelp til å skape alternative arbeidsplasser.
• Støtte til lærlingplasser og jobbtrening for studenter, tidligere fanger og folk fra nedlagte arbeidsplasser.
• Staten skal bidra med 424 milliarder kroner til produksjon av halvledere, eller databrikker. Kina forsøker å gjøre seg uavhengig av USA ved å produsere sine egne halvledere til datamaskiner, mobiltelefoner og innovasjon som involverer kunstig intelligens. Databrikker er en viktig del av den økonomiske «strategiske konkurransen» mellom de to landene.

Biden vil også innføre nye regler som beskytter arbeidere som organiserer seg i fagforeninger.

• Les mer: Joe Biden holder krisemøte om mangel på databrikker

4: Helse og omsorg

• Nær 3400 milliarder kroner vil bli brukt på hjemmehjelp og pleie av eldre og funksjonshemmede i lokalsamfunnet.
• Over 800.000 amerikanere står på ventelister for hjemmehjelp. Biden ønsker å korte ned ventelistene i Medicaid, det offentlige programmet for lavinntektsfamilier og funksjonshemmede. Samtidig vil han se på lønningene for dem som jobber i denne sektoren.

Noen må betale mer skatt

President Biden sa i går at ingen som tjener under 400.000 dollar, eller 3,4 millioner kroner, skal betale mer skatt.

Men næringslivet må bidra.

• Selskapsskatten økes fra 21 til 28 prosent. Tidligere var den på 35 prosent, men Trump foretok en historisk kraftig reduksjon for å stimulere økonomien. Biden pekte i går på at den fortsatt vil være «lavere enn i hele perioden mellom andre verdenskrig og 2017».
• Alle subsidier og smutthull for olje- og gassindustrien avskaffes.
• Amerikanske foretak må heretter skatte minimum 21 prosent av inntekter opptjent i utlandet. Det er en dobling i forhold til dagens nivå. Det skal bli mindre lønnsomt å flytte produksjon ut av USA. Derfor vil han også fjerne retten til skattefrihet for de første ti prosentene opptjent i utlandet.

I talen i Pittsburgh i går viste Biden til at 91 av de 500 største selskapene i verden ikke betaler «en eneste penny» i føderal inntektsskatt. Blant dem er Amazon.

Han sammenlignet det med en brannmann og en lærer. De betaler 22 prosent.

• Les også: Biden: – Kjøp amerikansk

Mektige motstandere

Reaksjonene på forslagene om økte skatter kom raskt.

– Vi er kraftig imot de generelle skatteøkningene som administrasjonen har foreslått. De vil bremse den økonomiske oppgangen og gjøre USA mindre konkurransedyktig globalt, heter det i en uttalelse fra USAs handelskammer.

I Kongressen er det flere demokrater som deler bekymringen for skatteøkningen.

Senator Joe Manchin (D) har tidligere tatt til orde for 25 prosent selskapsskatt. I mars stemte han mot et forslag fra Biden-regjeringen om å øke minstelønna til 15 dollar og kan godt tenkes å stemme mot administrasjonen igjen.

Selv i Representantenes hus har ikke demokratene råd til å miste mer enn tre stemmer før flertallet glipper.

På venstresiden i Bidens parti mener flere at presidentens plan er for beskjeden.

– Må være mye større, tvitret kongressrepresentant Alexandria Ocasio-Cortez (D).

Republikanernes leder i Senatet, Mitch McConnell, sa i går at han ikke vil støtte økte skatter eller underskuddsbudsjettering.

Flertallets leder i Senatet, Chuck Schumer (D), skal være i full gang med å vurdere om demokratene skal forsøke å få planen vedtatt i ekspressfart, gjennom såkalt «forlik».

Da er det ikke mulig å debattere en lov i mer en tjue timer. Det vil si at behovet for å mønstre minst 60 av 100 senatorer for å avslutte en endeløs debatt, filibuster, faller bort.

Alminnelig flertall er nok. Da kan demokratene klare det.

Men det er ikke ideelt for en president å tvinge gjennom et vedtak om en så kostbar plan.

Historiske paralleller

President Biden håper fortsatt på tverrpolitisk støtte.

Han viste i går til at store infrastrukturprosjekter har blitt virkelighet som følge av tverrpolitisk samarbeid.

– Det var Abraham Lincoln som bygde den transkontinentale jernbanen. Dwight Eisenhower, en republikaner, bygde det landsomfattende systemet av riksveier, sa Biden.

Han lovet å invitere republikanere til Det ovale kontor for å lytte. Han lovet å være åpne for «andre ideer».

Så pekte han nok en gang på Kina for å minne om hva som står på spill.

– Dere vet, det er mange autokrater i verden som tror at grunnen til at de vil vinne, er at demokratiene ikke lenger klarer å oppnå enighet. Autokratiene kan.

– Det er et helt grunnleggende spørsmål. Kan demokratiene fortsatt levere til folket?

Spurte president Joe Biden.

• LES MER: USA og Kina utvekslet fornærmelser for åpent kamera
• LES OGSÅ: Dette blir Bidens vanskeligste utenrikssaker