Må regjere på generalenes nåde

NLDs valgresultat var ikke bare et valgskred, men en ren utradering av juntapartiet USDP.

Den største symbolske seieren gikk til NLDs kandidat U Tin Thit: Poeten og den tidligere politiske fangen vippet junatens tidligere forsvarsminister U Wai Lwin ut av parlamentet.

Det skjedde i en av valgkretsene i den kunstig oppbygde hovedstaden Nay Pyi Taw, der det ikke bor andre enn apekatter, soldater og junatens egne byråkrater. Selv de tidligere uniformskledde stemte åpenbart på en ny kurs.

Etter et slikt politisk jordskjelv skulle man tro alt lå til rette for store politiske og demokratiske reformer. Men mye tyder isteden på at Myanmar nå inn i en ny maktkamp mellom den gamle juntaen og Aung San Suu Kyis NLD, der kravet om endringer i landets grunnlov fra 2008 vil stå i sentrum.

Grunnloven er forhatt fordi den trekker opp «sandkassen» hele landets demokratiprosess har fått lov til å foregå innenfor. NLD ble ikke hørt da grunnloven ble forfattet i 2008, og lovendringene ble banket gjennom parlamentet mens landet stod midt i en katastrofe etter syklonen Nargis.

Men det er hevet over tvil at loven nå, 7 år senere, vil legge store begrensninger på NLDs handlefrihet, og stå i veien for partiets politiske styringsdyktighet på viktige områder.

Kan ikke bli president

Som kjent hindrer grunnlovens paragraf 59(f) Aung San Suu Kyi fra å bli president på grunn av hennes «tilknytning til fremmed makt» (hennes to sønner med britisk statsborgerskap) – en bestemmelse de fleste er enige om er skreddersydd nettopp for henne.

Men denne bestemmelsen kan Aung San Suu Kyi komme rundt. Det spekuleres for eksempel i at hun vil foreslå sin egen lege til presidentembetet.

• Les også: – Stemmer på Suu Kyi for barnas skyld

Så lenge hun kan utnevne en lojal presidentkandidat, vil striden om presidentembetet være mer symbolsk en realpolitisk viktig.

De virkelige vanskelighetene vil komme på andre områder:

Juntaen beholder kontrollen over tre viktige departementer: forsvar, innenriks og grensekontroll.

I praksis betyr det at hele landets hær og sikkerhetsstyrker fortsatt lever helt utenfor en ny NLD-regjerings kontroll.

Hæren vedtar sine egne budsjetter. NLD må klare seg med de pengene som blir igjen i statsbudsjettet.

Og kanskje viktist av alt, uniformskledde kan ikke stilles for sivile domstoler, noe som betyr at NLD vil stå maktesløse neste gang juntaen begår grove overgrep mot demonstranter, demokratiaktivister, etniske minoriteter, eller NLDs egne.

På generalenes nåde

Grunnlovens paragraf 417 gir hærens øverstkommanderende rett til å tilsidesette en valgt president og sivil regjering under vage bestemmelser om at nasjonal enhet eller sikkerhet er truet. Juntaen har dermed, i det minste konstitusjonelt, alle kort på hånden til å sørge for at en ny sivil regjering ikke handler i strid med militærets interesser.

Fortsatt grove menneskerettighetsbrudd

Menneskerettighetsbruddene hæren har stått for i Myanmar har ikke stanset opp selv om enkelte juntaledere de siste årene har hengt uniformene i skapet.

Tvert imot.

Soldater har lynsjet, plyndret og brent ned hele landsbyer i etniske områder. Kvinner er systematisk voldtatt de gangene regjeringsstyrkene har ønsket å sende ekstra sterkt signal om sitt militære overtak.

• Les også: - Føles ikke som et fritt og rettferdig valg

Ingenting tyder på at denne praksisen vil stanse opp, uansett utfall av de neste månedenes politiske hestehandler.

Sett utenfra vil hærens overgrep etter maktskiftet bli begått i et land ledet av Aung San Suu Kyi.

Hun vil ikke kunne gjøre særlig for å stanse dem.

Kamp om ny grunnlov

Vi som traff Aung San Suu Kyi i hagen utenfor huset hennes den 5. november, la merke til hvordan hun nå prioriterer kravet om nye grunnlovsendringer, og regner stor oppslutning i valget som et mandat fra folket til å kreve slike endringer.

Senest i juni i år brukte juntaen sitt veto til å stanse et endringsforslag. Hvordan Aung San Suu Kyi innenfor rammene av dagens lov skal tvinge gjennom endringer, blir et interessant spørsmål å følge. Men det er ingen tvil om at hun kommer til å prøve.

Studenter arresteres

Dagen etter valget traff jeg Maung Moccy, en av de få studentaktivistene som fortsatt ikke er arrestert og plassert i det beryktede Insein-fengselet i Yangon.

Forfølgelsen av politiske aktivister har også fortsatt med nesten uforminsket styrke. Senest 29. oktober i år ble lederen for Burmas studentorganisasjon ABFSU arrestert. All Burma Student Federation ble grunnlagt av Aung San Suu Kyis far, landets frigjøringshelt Aung San, noe som gjorde arrestasjonen ekstra symboltung.

Hjemme i huset Moccy deler med sine foreldre hadde han en hel pappeske med bilder av fengslede venner. Mange av arrestasjonene skjedde nå i de siste ukene før valget i november, etter at studenter har stilt krav rundt utformingen av en ny utdanningslov. Selv slike ikke-voldelige protester om et ikke særlig sensitivt politisk tema møtes fortsatt med håndjern og batonger.

Og heller ikke arrestasjonene av politiske aktivister og studenter vil NLD kunne gjøre noe særlig med, selv når det er deres egne medlemmer og politikere som fengsles.

Enorme forventninger

Folk i Myanmar har kanalisert alt sitt håp mot Aung San Suu Kyi. De håper at hun på kort tid skal løfte dem ut av fattigdom og bringe reelle politiske reformer – og rettferdighet.

• Les også: Norges ambassadør: – Valget har gått over all forventning

Men om Aung San Suu Kyi ikke vinner den kommende drakampen rundt grunnloven, er det vanskelig å se hvordan hun skal kunne oppfylle mange av disse forventningene.

Inntil videre vil Aung San Suu Kyi styre på generalenes nåde.