– Klimaendringene handler om moral og må møtes med moralske prinsipper om rettferdighet, likhet, medfølelse og kjærlighet, sier den sør-afrikanske biskopen Geoff Davies.
Han sier verden er drevet av krefter som kun bryr seg om profitt, og etterlyser mindre fokus på økonomiske egeninteresser.
– Her er vi samlet på afrikansk jord hvor apartheid ble bekjempet. Nå er vi vitne til globalt apartheid. Rike land holder makt og rikdom for seg selv, sier Davies.
Les også:
Les mer:
Les også:
– Rike land har historisk ansvar
Harald Nyeggen Sommer, spesialrådgiver i Kirkens Nødhjelp, mener Davies har et poeng.
– Det er de rike landene som har det største historiske ansvaret for klimaendringene.
Det er et faktum de ikke kan forhandle seg vekk fra, mener han.
– Da må også rike lands myndigheter forplikte seg til tilstrekkelige utslippskutt og bidra med sikker finansiering for å kompensere for de skadene de har påført fattige land, sier Nyeggen Sommer.
Les også:
Les:
I-land og u-land krangler om ansvar
Da Kyoto-protokollen ble vedtatt under toppmøtet i den japanske byen Kyoto i 1997 så den økonomiske utviklingen og det globale maktforholdet ganske annerledes ut.
Flere av landene som den gang ble betegnet som u-land, under Anneks II i avtalen, er i dag under sterk økonomisk vekst – og bidrar i stor grad til klimagassutslippene i verden.
Les mer:
Tirsdag demonstrerte Kirkens Nødhjelp med partnere under klimatoppmøtet i Durban for at rike land skal forplikte seg til å legge penger i det grønne klimafondet.
Foto: Kirkens Nødhjelp/Ida ThomassenDet er sterk uenighet mellom i-land og u-land om hvorvidt også sistnevnte skal forplikte seg til utslippskutt i tida fremover.
Deres argument er at siden i-landene har hatt muligheten til økonomisk utvikling ved å slippe ut klimagasser fram til i dag, bør u-landene få den samme muligheten, uten begrensninger i form av utslippskutt.
I-landene på sin side påpeker at enkelte av landene som har vært betegnet som u-land fram til i dag, som Kina og India, står for verdens største utslipp av klimagasser. Og uten dem har slike begrensninger liten effekt.
Les også:
Les også:
Tomt klimafond på plass
For to år siden, under klimatoppmøtet i København, forpliktet de rike landene seg til å bidra med 100 milliarder i året innen 2020 til tiltak i fattige land.
I Mexico i fjor fortsatte man arbeidet med hvordan disse pengene skulle formidles, og i dokumentet fra Cancun er det et eget avsnitt om et grønt klimafond som skal gi midler til klimatiltak i utviklingsland.
I Durban jobber man fortsatt med hvordan dette fondet skal se ut. Det er forhåpninger om at man skal få på plass et skall for hvor pengene skal komme fra og hvordan de skal fordeles, men det er stor enighet om at det er liten sjanse for at fondet vil fylles før finanskrisa i den rike verden er over.
Les mer:
Les også:
