Hopp til innhold

Amnesty: Katastrofeår for menneskerettigheter

I 2014 gikk væpnede grupper til angrep på sivilbefolkningen i over 35 land uten at verdensamfunnet grep inn. Nå ber Amnesty de faste medlemmene i FNs sikkerhetsråd om å avstå fra vetorett i enkeltsaker.

Årsaken er at verken myndigheter eller det internasjonale samfunnet tar tilstrekkelig ansvar for å beskytte dem, konkluderer Amnesty International i sin årsrapport.

I dag legges årsrapporten til Amnesty International frem.

Her beskrives menneskerettighetssituasjonen i 160 land, og organisasjonen konkluderer med at fjoråret var et katastrofalt år for mennesker som lever i krig og konflikt. Årsaken er at verken myndigheter eller det internasjonale samfunnet tar tilstrekkelig ansvar for å beskytte sivilbefolkningen, mener Amnesty.

– Total katastrofe

Syria er blant landene som trekkes frem, der flere millioner er berørt av borgerkirgen som har herjet landet de siste fire årene.

– Verdenssamfunnet har mer eller mindre lammet stått og sett på Syria utvikle seg til en total katastrofe, den største flyktningekatastrofen i verden siden andre verdenskrig. Mye av dette henger sammen med hvordan FN har vært handlingslammet, ved at Russland og Kina har nektet Sikkerhetsrådet å ta enkle grep som å innføre sanksjoner og våpenboikott, sier John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty International Norge.

Syria er dog langt fra det eneste landet hvor grove brudd på menneskerettighetene har skjedd uten at noen har grepet inn. I rapporten slås det fast at væpnede grupper har angrepet sivilbefolkningen i over 35 land uten at verden har stanset dem. Også flere stater står bak grufulle angrep mot egen sivilbefolkning, uten at det internasjonale samfunnet har gjort noe.

Syriske barn i flyktningleiren Al Zaatari

FLYKTNINGKATASTROFE: Nesten halvparten av Syrias befolkning er på flukt fra borgerkrigen i landet. Her fra en flyktningleir i Jordan.

Foto: MUHAMMAD HAMED / Reuters

Kjemper mot vetoretten

Amnesty kommer i årsrapporten med en rekke forslag til hva som kan gjøres for å snu utviklingen. Ett av dem er rettet mot de fem faste medlemslandene i FNs Sikkerhetsråd, som de ber om å avstå fra å bruke vetoretten i enkeltsaker.

Sikkerhetsrådet har 15 medlemmer. USA, Kina, Frankrike, Storbritannia og Russland har fast plass og vetorett. Vetoretten innebærer at selv om alle stemmer «ja» i en sak, vil «nei» fra ett av de faste medlemmene være nok til å stanse bestemmelsen eller vedtaket. Dette vil nå Amnesty endre på.

– Vi vil at de fem statene som har vetorett i FN skal frasi seg den når man står overfor folkemord, grove krigsforbrytelser eller forbrytelser mot menneskeheten. Hvis de gjør det kan vi gripe inn. Hadde det vært tilfellet i Syria, så kunne man kanskje ha gjort noe tidligere og kanskje sluppet den vanvittige situasjonen vi er vitne til i dag, sier Egenæs.

Norge må nå ta et større ansvar for de syriske flyktningene, mener Amnesty. Kapasiteten i nabolandene er sprengt med flere millioner mennesker er på flukt, og Middelhavet er blitt en kirkegård fylt.

– Amnesty mener at Norge må hente minst 5000 flyktninger per år i en periode fremover nå, samtidig som vi hjelper med mer penger til nabolandene, sier Egenæs.

SISTE NYTT

Siste nytt