«Nye» bilder viser del av norsk-russisk polarhistorie

Historien er kjent, men bildene er nye, i alle fall for et norsk publikum.

På reden i Adventfjorden utenfor Longyearbyen på Svalbard ligger den sovjetiske isbryteren Krasin, tidligere kjent under navnet Svjatogor.

Krasin klarte det som flere andre internasjonale ekspedisjoner ikke har klart: Å redde de overlevende fra mannskapet på det italienske luftskipet Italia, som styrtet under ledelse av Umberto Nobile nordøst for Svalbard 25. mai 1928.

Nå vises for første gang bilder tatt da isbryteren vendte tilbake til Longyearbyen etter redningsaksjonen. Denne uken åpnet utstillingen «Norge–Russland–den polare forbindelse» i St. Petersburg.

• LES OGSÅ: – Regjeringen skjuler Svalbard-utfordringer

– Har alltid vært venner

– Våre land er naboer med en lang og felles historie, sier Vladimir Barbin, som var en av talerne ved åpningen av den norsk-russiske utstillingen i St. Petersburg onsdag.

Barbin har vært russisk ambassadør til Arktisk råd, paraplyorganisasjonen for landene som grenser nordpolbassenget. Han tror den viktigste grunnen til at landene har hatt et godt vennskap har vært en fornuftig utforsking og bruk av ressursene.

– Norge og Russland har aldri vært i konflikt. Vi har alltid hatt et forhold bygd på vennskap og tillit, sa den russiske diplomaten.

– Men er du ikke redd for at dette forholdet nå kan bli satt på prøve når forholdet mellom Vesten og Russland er så tilspisset som det er i dag?

– Russland er interessert i samarbeid på alle områder. Det gjelder både vitenskap og økonomi, sier Barbin.

Han trekker også fram den felles deklarasjonen som ble vedtatt på toppmøtet i Arktisk råd i Canada i april 2015. Der ble det understreket at alle landene i Arktis er interessert i å arbeide for stabilitet og fred i nordområdene, for å utvikle felles interesser.

• LES OGSÅ: Retter kritikk mot Russland i Arktisk Råd

Norsk-russiske polarhelter

Det var en verdensbegivenhet da den sovjetiske isbryteren klarte å redde de overlevende fra mannskapet på det italienske luftskipet i 1928.

Den norske polarhelten Roald Amundsen fløy nordover til Svalbard for å delta i redningsoperasjonen 18. juni 1928, men forsvant.

Krasin vendte seinere på året tilbake til det daværende Leningrad i triumf. Den unge sovjetstaten hadde fått nye helter i mannskapet på isbryteren.

Dette er bare en av historiene som trekkes fram på utstillingen «Norge–Russland–den polare forbindelse» som vises på «Det russiske geografiske selskap».

Ifølge dem selv er dette verdens eldste geografiske selskap, stiftet i 1845, og huset på Grivtsovagaten i sentrum av den gamle russiske hovedstaden oser av tradisjon og polarhistorie.

På utstillingen vises også bilder av Aleksander Kutsjin, som deltok på Roald Amundsens sydpolekspedisjon fra 1910 til 1912. Han forlovet seg med Aslaug Paulsen fra Bergen, men lykken ble kortvarig for de to. Kutsjmin forsvant under en russisk ekspedisjon tidlig på høsten 1912.

Det vises også bilder av norsk-russiske Gennadij Olonkin, som var med Amundsen som radiotelegrafist og tolk da han seilte gjennom nordøstpassasjen noen år seinere. Olenkin var også med da Amundsen fløy med luftskipet Norge over Nordpolen i 1926.

– Olonkin smilte aldri men han hadde et hjerte av gull, skrev Umberto Nobile seinere. Han hadde vært kaptein for Amundsen under ekspedisjonen med luftskipet Norge.

Otto Sverdrup, som var kaptein på polarskuten Fram under en av Fridtjof Nansens polarekspedisjoner, er også viet stor plass på utstillingen, ikke minst fordi han flere ganger ble engasjert av russiske og sovjetiske myndigheter i forbindelse med redningsoperasjoner i Arktis.

Polarhistorie er inn

Meningen er at utstillingen skal vises flere andre steder i Russland, blant annet i Murmansk.

– Vi forskere og polarfarere klarer å samarbeide utmerket over landegrensene selv om det politiske klima i verden akkurat nå ikke er spesielt hyggelig, sier direktør Geir O. Kløver på Frammuseet.

– Men merker dere ikke den spente politiske situasjonen ellers i verden?

– Alle er klar over det, men det er «business as usual». Vi som jobber på museer samarbeider godt, og vi er interessert i å vise fram vår felles historie. Folk over hele kloden er interessert i dette, så det er gode dager for polarmuseer, sier Geir O. Kløver, som altså har funnet fram helt nytt materiale fra de dramatiske ukene på Svalbard i 1928 til den nye utstillingen i St. Petersburg.

Militarisering av Arktis?

De siste årene har Russland utvidet sin militære tilstedeværelse i Arktis, blant annet ved å opprette permanente baser flere steder og ved å gjennomføre øvelser med militære, riktignok uten våpen, helt opp til Nordpolen.

Også Norge og andre Nato-land har økt den militære aktiviteten i Nordområdene, ikke minst etter at Russland i 2007 plantet et russisk flagg på havbunnen under selve Nordpol-punktet.

Etter at Russland i mars 2014 valgte å annektere den ukrainske Krim-halvøyen, har forholdet mellom Russland og Vesten vært iskaldt og de politiske kontaktene mellom Norge og Russland har vært på et svært beskjedent nivå.

Denne uken dro likevel statssekretær Tore Hattrem på offisielt besøk til Russland og St. Petersburg, der han blant annet var med på åpningen av den norsk-russiske polarutstillingen.

Og samarbeidet innenfor kultur fortsetter, denne høsten blant annet med en stor markering 22. oktober i forbindelse med at Murmansk by feirer sitt 100-årsjubileum, i tillegg altså til polarutstillingen der Frammuseet i Oslo er norsk samarbeidspartner.

– Denne utstillingen viser at Norge og Russland har samarbeidet i generasjoner og at dette samarbeidet lever videre i dag, sier Kløver.