– Vi får ikke lov til å feire på Krim

– Krimtatarene er veldig stolte og lykkelige over seieren til Jamala. Det sier en 26 år gammel kvinnelig krimtatar til NRK fra Krims hovedstad Simferopol.

Hun ber NRK om hverken å bruke navn eller bilde av henne på grunn av faren for at russiske myndigheter kan hevne seg på henne.

Etter at Russland annekterte Krim for to år siden har krimtatarene blitt undertrykket, og hun sier at hun prøver å være så diskret som mulig for å unngå at noe skjer med henne.

– Det blir ingen feiring her på Krim fordi vi ikke får lov av myndighetene til å feire, sier 26-åringen.

Handler om deportasjonen i 1944

Krim-tataren Jamala vant lørdag kveld finalen i Eurovision Song Contest for Ukraina med sangen «1944».

«De kommer til huset ditt, der dreper de alle». Slik begynner sangen.

Tittelen «1944» henspiller på året da 250.000 tatarer ble tvangsdeportert av Stalin og sendt til de sovjetiske republikkene i Sentral-Asia.

– Jeg ville lage en sang om min oldemor Nazalkhan og tusenvis av Krimtatarer som aldri fikk sjansen til å vende tilbake til Krim. Det året endret livet deres for alltid, sa Jamala til nyhetsbyrået AFP i februar i år.

Deporteringen var brutal, så mange som 8000 døde av sult og tyfus på veien i iskalde togvogner og tusener døde også etter at de var kommet frem.

Først etter Sovjetunionens fall fikk tatarene lov til å vende hjem til Krim, men da var hjemmene deres overtatt av andre og de måtte ta til takke med å bo i de fattigste områdene på halvøya.

Før den internasjonale finalen insisterte Jamala på at sangen bare handlet om deportasjonen i 1944, og ikke om dagens situasjon på Krim.

Vil ha neste års finale på Krim

– Jeg er kjempeglad og kan ikke tro det. Alle som satt rundt meg kunne ikke tro at det var sant, sier Zeynep Lydersen til NRK.

Hun er krimtatar og bor i Norge, men var i Stockholm for å få med seg Jamalas opptreden. – Det var en stor dag, sier hun.

Også i Ukrainas hovedstad Kiev var stemningen høy natt til søndag, både blant krimtatarer og blant vanlige ukrainere.

– Denne sangen er om vår tragedie, og ble sunget på et internasjonalt nivå slik at alle kunne høre, sier krimtataren Emine Zijatdinova til Ap på en fest i Kiev.

Hun får følge av Anife Huseitova, som sier at drømmen er at neste års finale blir holdt på et Krim under ukrainsk kontroll.

– Vi vil veldig gjerne at neste Eurovision Song Contest blir holdt på Krim. Alle krimtatarer håper veldig på det og det vil være bra om den blir arrangert i et ukrainsk Krim, sier Huseitova.

Hun får støtte fra Refat Tsjubarov, som er leder for tatarenes valgte råd, Mejlis.

Tsjubarov sier til Meest at seieren er «et skritt på veien mot den vakre dagen da Krim vil være fri fra invasjonsstyrkene».

– Vil gi russerne dårlige netter

Zeynep Lydersen er gift med Sigurd Lydersen, en russiskkjenner med god kjennskap til Krim og Ukraina.

– Blant krimtatarene er det åpenbart at de ser det som en seier og som en støtte fra hele Europa, sier han til NRK.

Han tror tatarene på Krim vil være forsiktige med å vise glede over seieren.

– Folk er veldig forsiktige i lys av utviklingen de siste dagene der okkupasjonsmyndighetene har begynt med massearrestasjoner og har gått etter nøkkelpersoner i det krimtatarske miljøet med vilkårlige anklager om terrorisme og trusler om straffer på inntil 20 års fengsel, sier Lydersen.

Selv om det neppe blir noen feiring iblant tatarene på Krim i dag, tror Sigurd Lydersen at den vil skape problemer for russerne.

– For den russiske okkupasjonsmyndigheten tror jeg at seieren vil gi dårlige netter fremover, sier han til NRK.

Kan bli markeringer onsdag

18. mai er det Sürgünlik, dagen da Krimtatarene markerer årsdagen for deportasjonen i 1944.

Etter at Russland annekterte Krim for to år siden har myndighetene forbudt alle markeringer av årsdagen.

Likevel har krimtatarene markert dagen med mindre demonstrasjoner, blant annet i tatarenes historiske hovedstad på Krim, Baktesaray.

Etter Eurovision-seieren er det knyttet spenning til om tatarene onsdag vil markere årsdagen mer offentlig.

– Det er all mulig grunn til å tro at det vil være en anledning for krimtatarene til å markere sin situasjon og sin identitet. Særlig etter at de russiske myndighetene i april forbød tatarenes valgte råd, Mejlis, som ekstremistisk, sier Sigurd Lydersen.