– Afghanistan kan regne med langvarig støtte

– Afghanistan kan igjen regne med penger fra USA til utvikling, lovet utenriksminister Hillary Clinton i Tyskland i dag.

– Til gjengjeld krever vi reformer, kontroll over sikkerheten og en demokratisk rettsstat, sa Clinton under den internasjonale konferansen for Afghanistan i Bonn.

Konferansen skal diskutere hvordan det internasjonale samfunnet kan støtte Afghanistan når NATO-styrkene trekker seg ut.

• LES OGSÅ: Norske ISAF-soldater hjem i 2013
• LES OGSÅ: Sverige ut av Afghanistan neste år
  

Stanset etter skandale

Pengene som USA har satt av i et utviklingsfond for Afghanistan, har vært holdt tilbake i påvente av blant annet økonomiske reformer. Nå lover USA å begynne å bidra til det såkalte Afghan Reconstruction Trust Fund (ARTF) igjen.

En av årsakene til at dette skjer nå, er Pengefondets vedtak i november om å gi Afghanistan nye lån. Alle lån og mange utenlandske bidrag ble stanset etter en ødeleggende korrupsjonsskandale i Kabul Bank for ett år siden (se egen tekst).

Skandalen ble sett på som et symbol for og et bevis på det rotfestede korrupsjonsmiljøet i Afghanistan.

Men nå har Afghanistans sentralbank fått ny sjef og finanssektoren har fått nye regler.

• LES OGSÅ: Afghanistans sentralbanksjef rømmer
• LES OGSÅ: Tømmer kontoene i Kabul Bank
  

ARTF styrer et program som støtter utviklingsprosjekter i småsamfunn over hele Afghanistan. De driver blant annet med brønnboring, veibygging og vanningsanlegg.

EU, Japan og Australia frøs også bidragene til ARTF da skandalen ble kjent. Det er ventet at de også vil gjenoppta betalingen.

– Vi lar dere ikke i stikken

I hvert fall lovet en rekke land i dag en langvarig og stabil økonomisk støtte til Afghanistan. Målet er å bygge opp en sterk afghansk regjering, for å hindre at det samme som skjedde da krigen var slutt i 1992, skjer igjen: At det bryter ut full borgerkrig.

Verten, Tysklands utenriksminister Guido Westerwelle, lovet å fortsette støtten:

– Vi sender en klar melding til det afghanske folk: Vi vil ikke overlate dere til dere selv. Vi lar dere ikke i stikken, lovet Westerwelle.

Forbundskansler Angela Merkel sa til konferansen at forsoningsprosessen i Afghanistan er det aller viktigste nå.

Merkel: Alle må inkluderes

– Vi kan hjelpe Afghanistan i den politiske prosessen, men vi kan ikke løse problemet – det kan bare afghanerne selv, sa Merkel, før hun dro til Paris for å møte president Sarkozy og legge plan for hvordan få EU ut av eurokrisen.

Hun sa at spørsmålene om forsoning og om maktdeling må løses på en måte som inkluderer alle parter og etniske grupper i samfunnet.

Storbritannias utenriksminister William Hague tok med noen forbehold hvis det skulle bli en samarbeidsavtale med Taliban.

– En avtale med opprørerne må kreve at disse sier nei til vold, kutter båndene til Al Qaida og respekterer Afghanistans grunnlov, sa Hague.

Han får kritikk for at han på den måten bestemmer betingelsene og utkommet av en fredsavtale med Taliban på forhånd.

• LES OGSÅ: Hvem er Taliban?

Iran advarer

Bonn-konferansen startet med en middag i går kveld og fortsetter ut dagen. Utenriksminister Jonas Gahr Støre er blant de mange deltakerne.

Det er ikke ventet at konferansen skal resultere i løfter om mer bistand, men en start på en prosess som neste år skal føre til en omfattende plan for støtte til Afghanistan i årene som kommer.

Afghanistans viktige naboland Pakistan boikotter konferansen etter NATO-angrepet som tok livet av 24 pakistanske soldater for halvannen uke siden.

En annen innflytelsesrik nabo, Iran, er blant deltakerne. Utenriksminister Ali Akbar Salehi sa på møtet i dag at de var sterkt imot USAs og EUs planer om å beholde en liten styrke i landet også etter at ISAF-styrken er trukket ut i 2014.

– Vi anser slike planer for å være det motsatte av å støtte stabilitet og sikkerhet i Afghanistan, sa Salehi i Bonn i dag.

LES OGSÅ: Varsler langvarig nærvær i Afghanistan

– Karzai vil bli lenger

På den første Bonn-konferansen for 10 år siden ble president Hamid Karzai utpekt til å lede en afghansk overgangsregjering.

Karzai har planer om å holde på makten også etter at perioden hans går ut i 2014, ifølge den tyske avisen Bild. Avisen siterer en etterretningsrapport der det skal stå at Karzai jobber med en omorganisering av regjeringen for å få en tredje periode ved makten.

Hvis den tyske rapporten stemmer, må Karzai få endret regelen om at en president bare kan sitte to perioder.