– Først var veldig mange redde – det gikk rykter om at vi injiserte ebola i folk

Køen inn til sykehuset er lang, tett og svett. Under en teltduk fra den amerikanske hjelpeorganisasjonen USAID står gravide og nybakte mødre, bekymrede fedre, og helsearbeidere i verneutstyr med store kanner klorvann som sprøytes på i det vi går forbi.

Så er det vask og temperaturtagning, man slipper ikke inn på Redemption-sykehuset med en temperatur over 37,5.

Ikke noe av dette var på plass 14. juni 2014, da en sykepleier i mottaksrommet ble pasient.

Noen dager senere døde hun etter å ha testet positivt for ebola. Det fryktede viruset var løs på sykehusets ansatte.

Liberias første ebolaoffer var registrert i den nordvestlige provinsen Lofa mer enn to måneder før, men det var tilfellene ved Redemption som alarmerte omverdenen om at det fryktede viruset nå hadde inntatt landets hovedstad.

Etter hendelsen i mottaksrommet på Redemption spredte også smitten seg raskt i noen av Liberias mest folksomme områder, som har dette som lokalsykehus.

– Det var tidlig i epidemien, vi visste ikke hva det var. Men etter at min kollega døde forstod vi snart alvoret. Da jeg testet positivt to uker senere dro jeg rett til mottaket for ebolapasienter på John F Kennedy-sykehuset inne i byen. Jeg visste da at jeg måtte isolere meg selv, sier 26-år gamle Korlia Bonarwolo som jobbet ved Redemption som assistent.

Bonarwolo beskriver symptomene på sykdommen som hundrevis av andre har gjort, kraftig hodepine, diare og etter hvert oppkast.

Mens Bonarwolo lå mellom liv og død et annet sted i byen, flyktet både kolleger og pasienter fra Redemption.

Så, omtrent da det ble klart at Bonarwolo skulle bli en av kun to overlevende etter det første smittetilfellet på Redemption, ble arbeidsplassen gjort om til dødens venteværelse.

Sykehuset ble et mottakssenter hvor fra det ikke fantes annen utgang enn døden. Med begrenset antall ansatte, med lite utstyr, var det et sted hvor syke ble regelrett dumpet for å dø.

Bilder tatt ved sykehuset i august og september 2014 viser døde og døende om hverandre, i gangene, på matter, på benker, på parkeringsplassen og selv i grøftene utenfor sykehuset.

Det var først nå de ansatte som turte gå på jobb fikk instruksjoner i hvordan bruke vernedrakter. Melvin P. Johnson ledet sykepleierne ved Redemtion på dette tidspunktet.

– Vi ble gradvis tryggere på hva vi drev med. Vi ville så gjerne slåss mot dette, flere av våre egne ble jo syke, og mange døde, sier Johnson.

Han forteller hvordan kollegene etter det første sjokket meldte seg frivillig, ikke bare på Redemption men på mindre klinikker, i nabolagene og etter hvert på Ebola-sentrene som ble satt opp.

Det kostet 12 av dem livet i månedene som fulgte. Men innsatsen til de ansatte på Redemption skulle snart ble en del av noe enda større.

– Vi fikk høre at det var problemer med å sette opp et senter for vaksineforsøk ved John F Kennedy-sykehuset. Her på Redemption hadde vi mistet mange, så da de spurte om vi kunne huse et slikt senter ville vi gjerne det, sier han.

I mellomtiden var forholdene på sykehuset blitt så ille at det ble stengt. Så begynte oppussingen.

Tatt 40 år å utvikle medisiner

Det har så langt tatt nesten 40 år å utvikle gode medisiner og vaksiner mot Ebola. Sykdommen ble først oppdaget i datidens Zaïre, i dag Kongo-Kinshasa, i 1976.

Se tabell over utbrudd nederst i saken.

Lignende virus dukket senere opp i Sudan og Uganda. Men viruset fra Kongo, som er det mest dødelige, var det som dukket opp igjen et sted i Liberias naboland Guinea i desember 2013.

Paradoksalt er det denne verste epidemien av ebola noensinne, som nå har gjort at man nå antagelig har en vaksine mot ebola. Tidlig i august forelå resultatet av forsøk i Guinea som kan tyde på at en vaksinen kjent som VSV-EBOV faktisk kan hindre ebola å utvikle seg hos mennesker.

– VSV vaksinen ble utviklet ved folkehelseinstituttet i Canada for omtrent 15 år siden. Det forelå gode resultater fra dyremodeller i mus og aper i henholdsvis 2004 og 2005. Men etter det stoppet utviklingen noe opp. Vaksinen hadde ikke blitt testet på mennesker før det pågående utbruddet, men hadde blitt produsert i en kvalitet som gjør at det var mulig å gjøre slik uttesting. Prosessen med fase 1 og fase 3 har gått på rekordtid og har pågått i underkant av ett år. Normalt vil dette ta rundt 8 år, forklarer John-Arne Røttingen fra Folkehelseinstituttet.

• Telemarking i spissen for ny ebola-vaksine

Han har fulgt forsøkene i Guinea, men forteller at de i arbeidet i vaksinen har hatt tilgang til resultatene fra forsøk i alle tre hardt rammede land. Inkludert studien gjort ved Redemption.

– Forsøkene i Liberia, Sierra Leone og Guinea var helt sentrale for å kunne svare på om vaksinene beskytter mot Ebola. Slike studier kan bare gjøres under pågående utbrudd og det er derfor svært viktig at disse studiene ble satt i gang i de tre landene.

Folk var redde etter rykter

På Redemption-sykehuset i Monrovia startet forsøkene i februar, etter at sykehuset hadde blitt totalrenovert.

Sykehuset, beskrevet av flere som en inkubator for smitte i Monrovia, skulle nå stå fremst i kampen mot viruset. Mellom februar og slutten av april var 1500 frivillige innom, rundt en tredel av dem fikk VSV-EBOV-vaksinen.

– Først var mange veldig skeptiske, det gikk rykter om at vi injiserte ebola i folk. Mange var redde. Men da de så at de som ble vaksinert ikke ble syke, så ble folk etter hvert modigere, de kom. De ville gjerne bidra, sier lege Mark Kieh, som ledet forsøkene ved Redemption.

• Ny ebolavaksine er foreløpig 100 prosent effektiv

Han mener forsøkene også viser at folk nå har mer tiltro til legevitenskapen enn før ebolaepidemien.

– Før ebola ville folk gått til tradisjonell doktor om de følte seg syke, det gjorde de også tidlig i epidemien. En av grunnene til at mange ble smittet ved sykehus er at folk kom hit sent, like før de døde, og da er viruset på sitt mest smittsomme. Men etter hvert som lokalsamfunnet så hele familier forsvinne, gikk alvoret opp for mange. Og de tok til seg den kunnskapen som ble formidlet av frivillige, de har lært at sykdom kommer fra bakterier og virus, de har begynt å vaske hendene oftere, sier Kieh som understreker at dette ikke er helt over.

Etter å ha blitt erklært ebolafritt i april, dukket nye smittetilfeller opp utenfor Monrovia i juni, denne uka holdt landet pusten da det igjen ble erklært fritt for det fryktede viruset.

– Kommer det et nytt utbrudd er vi klare, vi har vaksinene her, og vi vil prøve dem ut om nødvendig, i stor skala, sier Kieh.

En av de første overlevende

For Korlia Bonarwolo var ikke det å teste positivt for ebola noen dødsdom, 18 dager etter å først ha fått påvist viruset, kunne han gå ut portene på John F Kennedy-sykehuset i Monrovia, som en av de første overlevende i den liberiske hovedstaden.

Det hender han er tilbake på Redemption, men mesteparten av tiden bruker han nå på å organisere andre overlevende.

Svært mange av dem sliter både med medisinske, psykososiale og økonomiske problemer. Overlevende har mistet jobben, de har blitt kastet ut av hjemmene sine, de har ofte mistet nære familiemedlemmer. I tillegg rapporterer de om vondt i ledd og rygg, om øyeskader og generell trøtthet.

Og stress. For Bonarwolo og andre overlevende er det viktig at man ikke bare utvikler vaksine, men at man kartlegger hva viruset gjør også blant de overlevende.

Derfor støtter de opp rundt andre studier som nå gjøres ved flere sykehus i Liberia. For å kartlegge viruset melder de overlevende seg nå frivillig til flere forskningsprosjekter

– Hvor lenge overlever viruset i kroppene våre, går det over i morsmelk, hva skjer med våre ufødte barn. Vi håper at videre studier kan hjelpe oss å forstå ebola, det er noe å leve for, sier han.