– Forholdet mellom kristne og muslimer må få nye og sterkere røtter

Det er en jevn sus av stemmer fra barn og lærere i kjelleren på den gresk-katolske kirken her i Maloula. Det er ekstraundervisning for store og små barn, i fransk, arabisk og naturfag.

På skolebenken sitter kristne og muslimske elever side og side, men det er ikke lenger like selvsagt som før.

For da opprørsstyrker med Al Qaida i spissen rykket inn i byen i 2013, gjorde de det med hjelp fra noen av byens muslimske innbyggere, i følge presten Toufic Eid.

• Les også: Nekter å forhandle om Assad

Problemene begynte med folk fra byen

– Ikke bare var de med. De som begynte problemene i Maloula, var muslimer fra byen. De fikk hjelp fra folk fra utsiden. Det er derfor jeg sier at vi må bygge samfunnet på nytt og forholdene mellom oss må bygges på bedre røtter, sier Fader Toufic til NRK.

Kirken prøver med undervisning å gi et tilbud til de som har vendt tilbake etter krigshandlingene.

Av opprinnelig 3000 mennesker som bodde her, er kun 1300 mennesker vendt tilbake.

Byen var et kjent turiststed før krigen og konflikten i Syria begynte fordi de her har holdt arameisk i hevd, språket Jesus brukte på sin levetid.

• Les også: Et lite håp er tent i Syria

Al Qaida i spissen

Det var i 2013 krigen herjet her. I åtte måneder hadde opprørsstyrker kontroll , med Jabhat an-Nusra, Al Qaidas organisasjonens i Syria i spissen før regjeringshæren med støtte fra den sjiamuslimske bevegelsen Hizbollah tok byen tilbake.

Nøyaktig hva som foregikk her er også vanskelig å fastslå med sikkerhet. Skulle det finnes kritiske stemmer, ville de nok ikke ta sjansen med å snakke til en utenlandsk journalist.

Vi ble fulgt av en representant for det syriske informasjonsministeriet under besøket, men ikke under samtalene med Fader Toufic.

Kristne føler seg sårbare

Krigen har utvilsomt satt den sårbare kristne minoriteten i en vanskelig klemme. De fleste virker å støtte regimet, særlig etter at opprøret har fått et sterke islamistisk preg. Andre har emigrert, mens noen har valgt opposisjon i eksil.

Påskebudskapet gir håp

Fader Toufic er ikke tvil om at de som inntok hans kirke var terrorister.

– Vi kaller dem terrorister her. Byen ble tatt i åtte måneder. De ødela alt, sier han mens han viser oss rundt i kirken. Mye er restaurert, men det er fortsatt brannskader på et veggmaleri og flere av ikonene er ødelagt. Øyne og hode er rispet ut på helgener, Jomfru Maria og Jesus-barnet.

Fader Toufic mener det var fordi de som gjorde det følte at helgene så på dem og at de visste han gjorde noe galt.

For ham er påskebudskapet om gjenoppstandelse og håp det som holder ham oppe.

– Påske er et symbol på håp. Uten dette kunne vi ikke fortsatt.

• Les også: Her startet borgekrigen i Syria