Hopp til innhold

– Mens norske myndigheter vender ryggen til Dalai Lama, fester Kina jerngrepet om Tibet

En opptrapping av undertrykkelsen, harde midler for å slå ned på protester, bruk av arrestasjoner og tortur og tibetanere som setter fyr på seg selv i desperasjon. Amnesty forteller om en situasjon i Tibet som er blitt gradvis verre.

Tibetaner setter fyr på seg selv

Denne 27 år gamle eksiltibetaneren satte fyr på seg selv under en demonstrasjon mot Kina i den indiske hovedstaden New Dehli i 2012. Ifølge Amnesty har flere enn 120 tibetanere tent på seg selv i desperasjon de siste årene. De som overlever, straffes med lange fengselsstraffer.

Foto: STRDEL / Afp

– Situasjonen i Tibet har vært spesielt anspent de siste årene. Vi har sett en gradvis opptrapping av undertrykkelsen, sier politisk rådgiver Gerald Kador Folkvord i Amnesty Norge.

– Vi har i dag en situasjon hvor det kinesiske militæret prøver å ha jernkontroll over hele området og slår hardt ned på alle tegn på kritikk.

Et eksempel skjedde i fjor høst, hvor militæret skjøt og drepte flere tibetanske demonstranter som protesterte mot den økende undertrykkelsen, ifølge Amnesty.

– Tortur er et viktig virkemiddel

Det er nå 64 år siden 80.000 kinesiske soldater marsjerte inn i Tibet. Året etter, i 1951, ble Tibet slått sammen med Kina – eller gjenforent, som kineserne sa det.

Den tibetanske regjeringen gikk med på en avtale med Kina om omfattende indre selvstyre og ingen innblanding i det religiøse liv eller i klostrenes stilling. Til gjengjeld skulle Tibet gi fra seg kontrollen over utenrikspolitikken og forsvaret.

Kinesiske myndigheter klarte imidlertid ikke å sitte stille og se på at makten i Tibet egentlig lå i klostrene.

De siste tiårene har menneskerettighetsorganisasjoner rapportert om jevnlige brudd på menneskerettighetene i Tibet. Riving av klostre og torturering av tibetanere i kinesiske fengsler har vært fortalt om gjentatte ganger.

Når Dalai Lama, tibetanernes åndelige leder, kommer til Norge neste uke, er det for å markere at det er 25 år siden han fikk Nobels fredspris.

Samtidig er det ifølge Amnesty lite som minner om fredelige forhold i Tibet.

– Vi vet at tortur er et viktig virkemiddel for å undertrykke tibetanerne. Tibetanere som på noen som helst måte protesterer eller gjør noe som de kinesiske myndighetene ikke liker, er i stor fare for å ende opp i straffearbeidsleirer. Leirene i Tibet er spesielt beryktet for mye tortur, sier Folkvord.

Tibetanske munker i et kloster i Doilungdêqên i Tibet

Da Tibet ble innlemmet i Kina i 1951, var avtalen at Tibet bare skulle gi fra seg kontrollen over utenrikspolitikken og forsvaret, mens det religiøse og det indre selvstyret skulle være Tibets ansvar. Slik gikk det ikke. Her er det tibetanske munker i et kloster i Doilungdêqên i Tibet som er avbildet.

Foto: JACKY CHEN / Reuters

Setter fyr på seg selv i desperasjon

Amnesty-rådgiveren forteller at tibetanernes mulighet til å leve sin kultur og bruke sitt eget språk, blir stadig mindre.

– Deres mulighet til å leve på den måten de ønsker, blir fullstendig fratatt dem. Vi ser at den kinesiske staten flytter inn han-kinesere og på den måten forandrer befolkningebalansen. Det er ganske tydelig at kontrollen over de økonomiske ressursene havner hos de kinesiske innflytterne.

En tøff politisk og kulturell undertrykkelse har skapt opprør og fortvilelse. Det har kommet til synlig uttrykk gjennom tibetanere som har tent på seg selv.

Ifølge Amnesty er det siden 2009 over 120 tibetanere som har satt fyr på seg selv.

– Mange bærer med seg gift

Eksiltibetaner demonstrerer mot Kina i New Dehli

En eksiltibetaner i India protesterer mot kinesisk undertrykkelse av Tibet.

Foto: SAJJAD HUSSAIN / Afp

Tibets statsminister i eksil, Lobsang Sangay, har fortalt at tibetanere velger å ta sitt eget liv i stedet for å risikere å bli arrestert.

– Når det ikke er rom for protest, og frykten for å arresteres er så sterk, velger tibetanerne heller å dø momentant enn å havne i kinesernes hender. Mange bærer med seg gift uansett hvor de går, sa Sangay i fjor.

Det overrasker ikke Folkvord.

– De som overlever arrest, forteller om grusomme historier. Jeg glemmer aldri en tibetansk munk som hadde klart å komme seg ut, og som viste frem ulike verktøy, som blant annet var blitt brukt til å brennmerke ham, og fortalte om brutal tortur. Men det er veldig mange historier vi ikke får høre. Det er få som kommer ut, som har førstehåndsinformasjon, sier han.

Ekstrem informasjonskontroll

En svært omfattende informasjonskontroll gjør det også vanskelig å dokumentere menneskerettighetsbruddene i landet.

Få internasjonale journalister slipper inn i Tibet, og FNs menneskerettighetsrapportører er blitt nektet adgang til regionen.

– Det er en ekstrem informasjonskontroll for å hindre at omverdenen skal få høre om historiene. Kina sier at tibetanerne har det bedre enn noensinne. Dersom historier om tibetanere som har tent på seg selv er blitt kjent, er de fra kinesisk hold blitt fremstilt som terrorister som bruker sin kropp som våpen mot den kinesiske stat. Det er ikke den historien vi får høre fra tibetanere. De forteller om den ytterste fortvilelse, sier Folkvord.

– Det foregår veldig alvorlige overgrep som utføres mot dem som våger å fortelle om det som skjer. Bildet er svært skummelt, og alt tyder på at det blir gradvis verre. Det er ingen tegn til bedring, tvert imot er det en region som er under et jerngrep.

SISTE NYTT

Siste nytt