– Dramatisk omdreining av voldsspiralen

Mange av likene ble funnet med kulehull i hodene i nabolaget Nyakabiga i hovedstaden Bujumbura, ifølge nyhetsbyrået AFP.

Flere av ofrene ble funnet ble hendene bundet bak ryggen, forteller vitner. Mange beskrives som barn - en skal ha vært helt ned i 14 års alderen.

– Jeg frykter jeg kommer til bli drept slik mine venner ble i går. Politiet kom og gjennomsøkte huset vårt og heldigvis klarte jeg å rømme. Hvis jeg hadde hatt penger, så hadde jeg kjøpt et pass og flyktet, forteller Fidele Muyobera.

Urix forklarer: Burundis gjengrodde etniske sår kan snart starte å svi på ny

– Hevn fra hæren

Det er uklart hvem som ble drept og hvem som drepte.

– Jeg antar at det er hæren som har tatt hevn. Men om de drepte var reelle motstandere av presidenten, vet vi ikke, sier forsker forskningsprofessor Morten Bøås. Han har Afrika som spesialfelt.

Drapene skjer dagen etter at opprørere angrep militære mål andre steder i byen. Det ble voldsomme kamper i deler av byen da ukjente gjerningsmenn gikk til koordinerte angrep på tre militærbaser.

Ifølge hæren skal 87 mennesker ha blitt drept. Åtte av dem skal være soldater.

– Dette er en alvorlig omdreining av voldsspiralen i Burundi og kan bety at situasjonen er i ferd med å komme ut av kontroll. Den siste tiden har angrep fra opposisjonelle ført til motangrep fra hæren, som igjen har ført til nye angrep, sier Bøås.

Presidentvalg utløste vold

Siden valget i Burundi tidligere i år, har landet vært preget av vold.

Til tross for stor motstand, ble Pierre Nkurunzizas valgt som president for en tredje periode. Mange burundiere og utenlandske observatører mener Nkurunzizas gjenvalg i juli er i strid med både grunnloven og fredsavtalen som gjorde slutt på borgerkrigen.

300.000 mennesker ble drept under krigen mellom sikkerhetsstyrkene og hutumilits mellom 1993 og 2006.

Folkemord

Nylig advarte FN mot faren for et folkemord i Burundi, slik nabolandet Rwanda opplevde i 1994. Den gang ble 800 000 mennesker massakrert.

Begge land har vært preget av motsetninger mellom en hutu-majoritet og en tutsi-minoritet. Men Bøås mener denne konflikten er annerledes

– Dette er ikke en konflikt basert på rene etniske motsetninger. Splittelsene går i alle retninger. Både hutuer og tutsier støtter presidenten, og det samme når det gjelder opposisjonen.

Løsning?

Siden uroen brøt ut i april, har minst 240 mennesker blitt drept og over 200.000 drevet på flukt.

Dersom uroen eskalerer ytterliggere kan konflikten spre seg til hele regionen, mener Bøas.

– De må klare å komme seg ut av voldsspiralen ved å finne et kompromiss. Det må komme i stand en avtale mellom presidenten og opposisjonen hvor man går med på at presidenten får sitte halve perioden. Så må det dannes en overgangsregjering, sier forskeren.

– Det blir ikke lett, men jeg ser bare denne utveien.