Det er fortsatt uklart hvem som sto bak angrepene som tyrkiske myndigheter omtaler som en terrorhandling. De to eksplosjonene skjedde under en fredsmarsj arrangert av regjeringsmotstandere på den politiske venstresiden. Tilhengere av det prokurdiske partiet Folkets demokratiske parti (HDP) var blant dem som deltok i demonstrasjonen.
– Det er umulig å si hvem som står bak, men dette angrepet er veldig beskrivende for den splittelsen som preger Tyrkia, og vil mest sannsynlig forsterke den, sier Morten Myksvoll som står bak nettstedet tyrkiskpolitikk.no.
Forverret sikkerhetssituasjon
Sikkerhetssituasjonen i Tyrkia er forverret de siste månedene. Etter en om lag to år lang våpenhvile mellom Tyrkia og den militante fløyen til det kurdiske arbeiderpartiet PKK, blusset volden igjen opp i kjølvannet av terrorangrepet mot den tyrkiske grensebyen Suruc 20. juli i år.
Ekstremistgruppen Den islamske stat (IS) tok på seg skylden for angrepet og PKK, som beskylder det tyrkiske regimet for å samarbeide med IS, gjennomførte flere hevnangrep mot tyrkiske mål.
Kort tid etter besluttet Tyrkia å starte luftangrep, både mot IS-posisjoner i Syria og mot PKKs baser i Nord-Irak.
- Les også:
Ustabil politisk situasjon
– Hvem som blir utpekt som skyldige for dagens vil avhenge av hvor man står politisk, sier Myksvoll.
– Noen vil peke på PKK og hevde at de forsøker å skape splittelse i HDP, fordi PKK er redde for å miste oppslutning blant kurdere. Andre igjen vil legge skylden på IS og knytte det til myndighetene uansett hva som viser seg å egentlig være sant, fortsetter han.
Dagens angrep skjer mens Tyrkia er inne i en politisk ustabil periode. Under parlamentsvalget 7. juni mistet president Recep Tayyip Erdogans parti, Rettferdighets- og utviklingspartiet (AKP), flertallet – mye på grunn av et brakvalg for prokurdiske HDP.
Partiet klarte å komme seg over den svært høye sperregrensen på 10 prosent og vant 80 seter i parlamentet.
De prokurdiske demonstrantene synger «dette er en blodig plass» – så smeller det. Se videoen her:
– Må settes i sammenheng med valget
AKPs forsøk på å danne koalisjonsregjering har mislyktes og det ble utlyst nyvalg som skal holdes 1. november.
– Fordi dagens angrep er rettet mot en fredsmarsj arrangert av venstresiden, må det settes i sammenheng med valget. Dette er en måte å skape enda større splittelse i det tyrkiske samfunnet, sier Einar Wigen, postdoktor ved institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo.
– Det skiller seg klart fra angrep vi har sett i for eksempel Tunisia, som har vært rettet mot utlendinger og turister.
Morten Myksvoll mener det er vanskelig å si hva dette vil å ha si for valget.
– Noen vil kanskje bli redde og søke mot nasjonalistiske partier som vil slå enda hardere ned på PKK, mens andre kanskje vil få sympati med HDP som ble rammet i angrepet.
- Les også: