- Bak fasaden er det kun elendighet

Det cubanske helsevesenet har vært, og er, en av de store fanesakene til Castro-regimet siden det tok makten i 1959.

Cuba kaller helsesystemet for sosialistregimets største triumf.

Landet har blitt anerkjent internasjonalt for høy legetetthet, god kvalitet og lav barnedødelighet.

Det siste bruker Verdens helseorganisasjon (WHO) som en indikator hvor godt et samfunn fungerer.

Og Cuba har aldri hatt lavere barnedødelighet enn nå. Bare 4,5 av per 1000 fødte barn døde før de fylte ett år.

Det er bedre enn erkefienden USA, og på linje med mange industriland.

• Se: FNs statistikk over barnedødelighet (2008)

Det siste innen medisinsk teknologi og helsepersonell 24 timer i døgnet, er ifølge cubanske myndigheter årsaken til at landet er på linje med verdens fremste I-land på barnedødelighetsstatistikken.

Men cubanske leger som har flyktet fra landet, kaller tallene regelrett juks. De forteller om en annen virkelighet bak fasaden.

– Mangler laken og medisiner

- De lave barnedødelighetstallene er en løgn, iscenesatt av Fidel Castros propagandaapparat. Både innenfor og utenfor landet har det vært viktig å glorifisere det cubanske helsevesenet, for å vise at man har klart å oppnå revolusjonens mål.

- Ingenting sier mer om dette enn lav barnedødelighet, sier legen Amauris Samartino.

Han er en av Norges få politiske flyktninger fra den sosialistiske øystaten.

- Mange cubanske sykehus har verken laken, mat eller medisiner til pasientene. Mat og sengetøy må pasienten selv medbringe. Gravide følges ikke opp på sykehus, men på poliklinikker som mangler alt.

- Hvordan kan de da komme så godt ut på statistikken? spør Samartino og svarer selv:

- Å forfalske statistikken, det er ren rutine for helsepersonell.

– Enkel manipulasjon

Amauris Samartino hevder at nyfødte som dør de første dagene eller ukene, blir registrert som dødfødte. Dermed unngår man at de havner i statistikken FN-organisasjoner bygger sine levekårsindekser på, men i en kategori som ikke teller med.

- Antallet dødfødsler på Cuba er mye høyere enn spedbarnsdødeligheten. Det beviser at tallene er manipulerte, sier han.

Samartino støttes av legekollega Ricardo Enrique Silva Gual.

- Det er lett å manipulere om babyen blir født død eller levende, sier Gual til NRK.

Enrique Silva Gual var en av de politiske fangene Cuba løslot i fjor, mot at de reiste ut av landet for godt. Nå lever han i Spania, etter å ha tilbrakt de siste sju årene i cubanske fengsler for oppvigleri.

- Ut fra den informasjonen jeg har mottatt i det siste, så er situasjonen på Cuba verre enn noen gang, sier han.

- Det er vanskelig å få tak i medisiner, det er knapphet på lokalbedøvelse, man får ikke sterilisert operasjonssalene. Selv operasjonshansker er i manko, forteller Gual.

Legeeksport

For det cubanske regimet er det fortsatt viktig å gi inntrykk av at landet har et helsevesen i verdensklasse.

Siden legeflukten fra Cuba på 1960-tallet, da halvparten av landets 6000 leger flyktet til USA, har kommunistregimet gitt gratis utdanning til leger og således blitt et fyrtårn blant land i Karibia og Latin- og Sør-Amerika.

- Etter endt utdanning blir legene plassert der det er bruk for dem, og de får den spesialiseringen det er behov for. Det er ikke et personlig, men et statlig valg, sier Samartino.

Leger er den eneste yrkesgruppen på Cuba som ikke kan forlate landet hvis det ikke er for å jobbe på oppdrag for den cubanske stat, noe mange gjør.

For tiden arbeider 37.000 cubanske leger i 77 land, ifølge tall som nyhetsbyrået AFP samlet inn før jul.

Utenlandslegene har blitt en viktig inntektskilde for den cubanske staten. Hjemme tjener de rundt 15 amerikanske dollar i måneden, utenfor landet er den personlige lønnen høyere. I tillegg til at de bringer penger til statskassa.

I bytte mot de 15.000 cubanske legene som arbeider i Venezuela, får landet tilbake 100.000 fat olje daglig pluss hardt tiltrengte dollar. Ytterligere 13.000 er å finne i Bolivia. Mens Panama har inngått en avtale om at panamanske leger skal få spesialistutdannelse på Cuba, mot betaling til den cubanske stat.

Cuba har også tatt en ledende rolle i helsearbeid i fattige land, særlig i Afrika hvor nasjoner som Norge finansierer prosjektene. Og de er på plass i akutt nødhjelpsarbeid, som ved i jordskjelvet på Haiti.

Den økende eksporten av leger, fører til gjengjeld til at poliklinikker på Cuba mangler leger, ifølge de Gual og Samartino.

To helse-Cuba

Den cubanske regjeringen innrømmet før jul at landets helsevesen trenger «en gjennomgang».

Landet skal heve betalingen for utenlandslegene for land som har råd til å betale en høyere pris. Landene som hittil har fått legene gratis av sosialistiske fellesskapsprinsipper, må nå regne med å betale - selv om de aller fattigste fortsatt slipper, som det het i kunngjøringen før jul.

Hensikten er å få mer penger inn til landets eget nasjonale helsesystemet. Av de 600.000 som arbeider innen sektoren, må 100.000 finne seg noe annet å gjøre eller bli plassert i tjeneste i utlandet.

Den cubanske nasjonaløkonomien gikk raskt nedover da Sovjetunionen, øystatens største økonomiske bidragsyter, gikk i oppløsning på begynnelsen av 1990-tallet og arvtakeren Russland fikk nok med seg selv.

Aborter i stor skala

Selv om helsestatistikken viser lav barnedødelighet i barns første leveår, ligger landet i verdenstoppen i antall aborter. For hvert fødte barn var det 0,7 aborter, slik det er registrert i statistikkene.

Det økende antall aborter henger sammen med en økende under- og feilernæring av befolkningen, ifølge Samartino og Gual.

Legene forteller at den største risikoen for at et svangerskap går galt, er når kvinnen er undernært eller mindreårig.

– Kvinner blir overtalt til abort dersom de er underernærte, for å unngå at det fødes barn med skader, sier Samartino som i tre år jobbet som gynekolog på en kvinneavdeling i Havanna.

Ifølge cubanske myndigheter er det ingen på Cuba som lider av underernæring. Da Samartino påpekte at vitaminmangel og underernæring førte til folk ble syke, ble han fengslet for oppvigleri.

Ifølge den tidligere gynekologen utføres abortene helt frem til uke 25-28 uke i svangerskapet, det vil si inntil sjette og sjuende måned.

– Den gravide får vite at risikoen for at barnet dør eller har skader er høy, og at hun egentlig ikke har noe valg, sier Samartino.

Også fostre som det antas er noe galt med, aborteres.

– Ved senaborter lever fosteret ofte når de kommer ut, men dør etter kort tid, sier Samartino.

Om barnedødelighetstallene, har han følgende konklusjon:

- Da jeg jobbet på Cuba, var den største risikoen for barnedødelighet lav vekt knyttet til feilernæring pluss blodmangel hos mor. Alle disse risikofaktorene er assosiert til fattigdom, og det har siden jeg dro bare forverret seg.

- Når man legger dette sammen med at antallet leger som sendes ut av landet har skutt i været, så er det er helt umulig å oppnå tall som myndighetene presenterer, sier Samartino.