– Galskapen skyldes først og fremst etniske og kulturelle konflikter. Mye av galskapen kommer fra hvite amerikanere på bygda som føler at de mister landet sitt, sier Krugman til NRK.
Han fikk nobelprisen i økonomi i 2008 for sine bidrag til den samfunnsøkonomiske vitenskapen.
Han er professor ved Princeton-universitetet, men har de siste årene vært mest kjent for sine innlegg i New York Times, hvor han skriver flere ganger ukentlig.
– Gale politikere i Kongressen
Politisk tilhører Krugman den amerikanske venstresiden. Mange av innleggene hans i New York Times under Bush-administrasjonen var sterkt kritiske. Krugman har spesielt vært kritisk til finanspolitikken, som førte til store underskudd på statsbudsjettene.
- Vi har egentlig ingen evne til å utforme en sunn politikk. Vi er lammet på mange områder. De velstående gruppene eier ikke politikerne på høyresiden slik de gjorde før, sier Krugman.
Han ser et markant skifte i amerikansk politikk.
– Det at de rike kjøper seg en politisk klasse som så kommer med sine bud, beskriver Bush-administrasjonen. Nå ser vi tilbake på tiden med Bush som relativt fornuftig. For nå har vi virkelig gale folk i Kongressen som er villig til å trosse næringslivsinteressene.
Krugman mener nedstengningen av offentlige kontorer i høst illustrerer dette.
– Næringslivet vil ikke ha gjeldskonkurs og stenging av statlige kontoer. Men nå har vi en ekstrem politiske fløy som ønsker slike ting. For omverdenen var det utrolig å se alt oppstyret rundt budsjettkrisen i fjor, sier Krugman.
– Greske sparepakker unødvendige
I intervjuet med Urix på NRK 2 kommenterer Krugman også situasjonen i Hellas, ettersom Hellas i dag overtar formannskapet i EU. Han mener landet har klart seg bedre gjennom finanskrisen enn man skulle tro.
– De har innført store lønnskutt, som har gjort dem mer konkurransedyktige. Ingenting av dette unnskylder det som har skjedd, men det er mulig, om ikke sikkert, at det verste er over for eurosonen, sier Krugman.
Han mener likevel at sparetiltakene som ble innført var unødvendige.
– Hvis man ser på hva som har ført til bedring av finansmarkedene i Europa, er det ikke sparetiltakene, men Den europeiske sentralbankens inngripen. Så de ekstremt smertefulle sparetiltakene var ikke nødvendige. Omfanget av tiltakene var større enn nødvendig.
