skilleUnderholdning: Monsen (trippel)skille_slutt
3_1_banner  Store Norske
Her er du: NRK.no > Underholdning > Store norske Sist oppdatert 17:06
Hva er Store Norske?
Komiteen
Historie
Nominerte - bannerlenke
Nett.TV
KOLOFON
Publikum i NRK-studio? Send en epost til
---
Epost til redaksjonen:
---
Prosjektsjef for Radio- og Nett-underholdning
---
Vaktsjef og nettredaktør Underholdning:
 
Norge 1925-1935:

Oppgangstider og nedgangstider

Hele mellomkrigstiden var preget av mindretallsparlamentarisme og borgelig splilttelse. Samtidig ble Norge rammet av økonomiske kriser, og kom inn i en ond sirkel med konkurser, oppsigelser og enorm arbeidsledighet. Nedgangstidene førte til et kriseforlik mellom de to klassepartiene, Bondepartiet og Arbeiderpartiet, og førte Det norske arbeiderpartiet inn i regjeringskontorene for en 30-årsperiode.

Publisert 06.12.2004 15:07. Oppdatert 31.01.2005 11:27.
Av Per Kristian Johansen

Mindretallsparlamentarisme og borgerlig splittelse

Hele mellomkrigstiden var preget av at det var mange små partier som var representert på Stortinget. De 3 største partiene, Høyre, Venstre og Bondepartiet (nå Senterpartiet) hadde til sammen flertall på Stortinget gjennom hele perioden, men de var så innbyrdes uenige at de kunne ikke gå inn i et regjeringssamarbeid.

Gunnar Knudsen uttalte at Venstre bare kunne tenke seg et samarbeid med Arbeiderpartiet.
Venstre ønsket ikke en borgerlig blokk, og partiets tidligere statsminister, Gunnar Knudsen, uttalte at partiet bare kunne tenke seg et samarbeid til venstre for Venstre, altså med Arbeiderpartiet. Men i den leiren var det også full splittelse inntil samlingen i 1927.

Mindretallsregjeringer

Resultatet var at vi hadde bare ettpartiregjeringer som støttet seg til et mindretall i Stortinget og derfor var lite handlekraftige og kunne lett bli avsatt. De ustabile regjeringsforholdene illustreres ved at vi i perioden 1918 til 1935 hadde hele 10 forskjellige regjeringer.

Den første Arbeiderparti-regjeringen

Arbeiderpartiet og Norges Socialdemokratiske parti ble samlet foran stortingsvalget i 1927. Det gav uttelling, for partiet ble det største på Stortinget, men hadde ikke flertall der. I 1928 gikk Ivar Lykkes Høyreregjering av, og de 3 borgerlige partiene begynte regjeringsforhandlinger, men klarte ikke å bli enige. På motsatt side stod Arbeiderpartiet, som altså fremdeles hadde et revolusjonært partiprogram.

Etter valget skrev Aftenposten: "En ting må ikke hende. Regjeringsmakten må ikke leveres til kommunistene...(dvs Arbeiderpartiet)".

Kong Haakon grep inn

Christopher Hornsrud (1859 - 1960). Handelsmann og bonde fra Buskerud. Norges statsminister og finansminister 28/1-15/2-1928. Foto: SCANPIX
Kongen bad den parlamentariske lederen for DNA, Christopher Hornsrud, om å danne ny regjering ut fra det resonnement at DNA var det største partiet på Stortinget. Dette var en avgjørelse som både formelt og konstitusjonelt var helt riktig, selv om mange i samtiden reagerte negativt og med forferdelse. – Arbeiderpartiet var republikansk og hadde ved alle budsjettforhandlinger stemt mot bevilgninger til kongehuset.

Kort levetid

Christopher Hornsrud takket ja til å ta regjeringsansvar, men den nye Arbeiderpartiregjeringen ble felt ved et mistillitsvotum fra de tre borgerlige partiene etter bare 19 dager. Grunnen var at Regjeringen hadde lagt fram en svær provoserende regjeringserklæring, der det blant annet ble slått fast at Arbeiderpartiets mål var "...å gjennomføre en sosialistisk samfunnsordning i Norge".

Den første Arbeiderpartiregjering satt litt over to uker. Stående f.v. Steinnes, Holmboe, Alfred Madsen, J. Nygaardsvold, Alvestad. Sittende fra v.: Monsen, Edv. Bull, statsminister Christopher Hornsrud, Magnus Nilssen. Foto: NTB / SCANPIX

Fryktet kapitalflukt

Johan Ludwig Mowinckel (1870-1943). Fra Hordaland. Norges statsminister tre ganger: 1924 - 1926, 1928 - 1931 og 1933 - 1935. Formann i Venstre 1927-1943. Hadde også flere andre verv, bl.a. Stortingspresident og Odelstingspresident. Foto: SCANPIX
De borgerlig fryktet kapitalflukt fra landet, at pengesterke kapitalister skulle ta sine penger ut av norske banker og plassere det i utlandet, og at regjeringen skulle oppgi paripolitikken og devaluere krona. Dette fordi Arbeiderpartiet hadde vært i mot å gi statsstøtte til banker som var i krise, og de hadde vært sterkt kritiske til paripolitikken.

Mowinckels 2. regjering

Johan Ludwig Mowinckel dannet ei ny venstreregjering. Han la opp til en slags borgerlig alliansepolitikk, og det var mulig etter at Arbeiderpartiets posisjon var så radikalt styrket. I regjeringserklæringen skrev en imidlertid bare om hva de borgerlige partiene var enige om, ikke hva som splittet dem. Denne regjeringen fikk faktisk sitte i 3 år og 3 måneder, altså lenger enn noen annen regjering mellom Gunnar Knudsen og Johan Nygaardsvold i 1935.

Krisen i verdensøkonomien

Norge hadde forlatt gullstandarden etter at krigen brøt ut i 1914, og høykonjunkturen som fulgte etter krigen skapte en enorm inflasjon inntil nedganstidene i 1920. Venstremann og sjef for Norges Bank, Nicolai Rygg, hadde som mål å bringe krona tilbake i paritet med gullet, noe han greide i 1928.

"En krone er en krone", sa Nicolai Rygg, som var arkitekten bak paripolitikken som ble ført fra 1920 til 1928. Arkivfoto: NTB Pluss
Etter at krona var drevet opp i parikurs i 1928 hadde vi en toårs periode med økonomisk oppgang, industriell ekspansjon og optimisme blant folk.

Men i løpet av året 1930 ble også Norge rammet av den store krisen i verdensøkonomien, som ble utløst ved krakket på New York børsen på Wall Street i oktober 1929.

Ond sirkel

Utgangspunktet var en avsetningskrise med overproduksjon av alle slags varer, både mat og industriprodukter, som det ikke var etterspørsel etter. Mange ble sittende med fulle varelagre, og prisfallet, som var voldsommere enn noen tidligere hadde opplevd, gjorde at det en kunne selge, ikke gav lønnsomhet. Det førte til bedriftsstans, konkurser, oppsigelser og enorm arbeidsledighet, som særlig rammet kvinner og ungdom.

De harde 30-årene

Småbrukere og fiskere ble på nytt rammet av gjeldskrise, fordi de ikke maktet å betale lånene sine. De prøvde å produsere mer til de lave prisene, men det hjalp ikke. Det var ingen arbeidsledighetstrygd og kommuneøkonomien gav ikke rom for mye sosial støtte, så den sosiale nød og fattigdom som krisen utløste, svekket naturligvis kjøpekraften og etterspørselen ytterligere, slik at enda flere bedrifter måtte innstille, og det ble enda flere tvangsauksjoner. Derfor beskrives krisen ofte som en ond sirkel.

Menstadslaget

Da arbeidsgiverne krevde lønnsnedslag ved tariffoppgjøret i 1931, utløste det landsomfattende arbeidskonflikter. Ved Norsk Hydros anlegg på Menstad utenfor Skien kom det til kraftige sammenstøt mellom streikende arbeidere og politi som skulle beskytte streikebrytere. De streikende arbeiderne var forbitret over at selskapet ansatte "kontraktsarbeidere" under lock-outen, og ca. 2.000 streikende jaget 100 politifolk på flukt.

Under denne konflikten sendte forsvarsministeren, som var Vidkun Quisling, torpedobåter og soldater til Menstad for å styrke vaktholdet sammen med bevæpnet politi. Det at soldater ble brukt mot landets egne innbyggere ble oppfattet som en voldsom provokasjon av arbeiderne, og gjorde dem enda mindre villige til å gjøre innrømmelser.

De streikende ved Norsk Hydro på Menstad var forbitret over at selskapet ansatte "kontraktsarbeidere" under lock-outen i 1931. Ca. 2.000 streikende jaget 100 politifolk på flukt. Foto: SCANPIX/Arkiv

28 arbeidere ble arrestert og senere tiltalt. 20 fikk fengsel og 2 fikk bot.

På landsbasis var 80 – 90000 arbeidere i streik og lock-out i denne store lønnskonflikten. Arbeiderne måtte gå med på noe lønnsnedslag, men ikke så mye som arbeidsgiverne hadde krevd.

Kvinnene ut av arbeidslivet

I en tid med stor arbeidsledighet var arbeid et knapphetsgode som måtte fordeles på flest mulig. Det hadde en stor forståelse for både innen LO og i Arbeiderpartiet. Derfor ble det ofte til at gifte kvinner var de første som ble oppsagt hvis mannen også hadde arbeid, fordi en familie ikke skulle ha to inntekter, mens andre ikke hadde noen arbeidsinntekt. Kvinnene innen arbeiderbevegelsen var splittet i dette synet, og saken ble brakt inn for domstolene. Først i 1939 kom saken til Høyesterett, som fastslo i en dom at det ikke var lovlig å si opp kvinner fordi de var gift. – Men i 1939 var det igjen oppgangstider, og massearbeidsløsheten var over.

Tiltak mot krisen

Norge, som de andre landene som var rammet av krisen, prøvde å beskytte sin egen produksjon med vernetoll og importreguleringer. Denne utstrakte proteksjonismen i handelspolitikken gjorde vondt verre, for hele verdenshandelen sank til under halvparten av hva den hadde vært i slutten av 20-årene.

Da Storbritannia gav opp gullstandarden og devaluerte i 1931, fulgte Norge etter, men heller ikke dette bidro til å bedre muligheten for økt handel med utlandet.

Borgerlig krisepolitikk

Den borgerlige krisepolitikken hadde som overordnet mål en billigere stat og mer rasjonell produksjon. Høyre holdt fast på en ortodoks finanspolitikk som gikk ut på at staten skulle spare, og en skulle senke skattene, særlig for næringslivet i krisetider. Venstre så på krisen først og fremst som en produksjonskrise, og partiets botemiddel måtte være en mer effektiv og rasjonell produksjon for å fremstille billigere produkter. Der det var overproduksjon av landbruksvarer, måtte bøndene legge om til andre produkt.

Bondepartiet mente også at staten måtte spare, men de godtok ikke en passiv stat. Partiet krevde visse støtteordninger, både til landbruket og andre næringer, og var engasjert i på organisere næringene ut av krisen. Ved å opprette omsetningsorganisasjoner i landbruket skulle næringen sjøl regulere produksjonen gjennom utjevning av prisene og skape grunnlag for stabil omsetning av produktene ved å opprette balanse mellom tilbud og etterspørsel.

Arbeidsløshet i prosent av de fagorganiserte. (Kilde: Bull, s. 317)

"Hele folket i arbeid"

Arbeiderpartiets valgplakat under stortingsvalget i 1933. "Hele folket i arbeide" var et av de mest vellykede slagord i norsk valghistorie, og gjorde at Arbeiderpartiet gikk seirende ut av valget.
Dette var Arbeiderpartiets slagord foran valget i 1933, da krisen og arbeidsledigheten hadde nådd dramatiske høyder. Partiets unge sosialøkonomer utarbeidet et kriseprogram, en motkonjunkturpolitikk, inspirert av den britiske økonomen John Maynard Keynes. Han var ikke sosialist, men brøt med den klassiske sosialøkonomien, som hevdet at staten skulle spare i krisetider.

Tvert i mot, skrev Keynes, staten skulle ta opp store lån og budsjettere med underskudd når det var kriser. Disse midlene skulle staten bruke i samarbeid med næringslivet for å skape kjøpekraft og etterspørsel slik at folk kom i arbeid, og på den måten bli i stand til å etterspørre flere varer og tjenester. Dermed ville hjulene komme i gang igjen, folk ville få arbeid, skatteinntektene ville øke og staten ble i stand til å dekke sine underskudd.

I en pedagogiske fremstilling av problemet ble dette eksemplet bruk: To menn kunne jobbe i ei grøft. Den ene gravde opp grøfta, den andre kom etter og la den igjen. Meningsløst, kanskje, men det gav to personer inntekter som gav dem kjøpekraft slik at de etterspurte varer og tjenester, og de ble i stand til å betale skatt, og det ble aktivitet i samfunnet.

Brakseier for Arbeiderpartiet

Arbeiderpartiet vant valget i 1933. De fikk 40,1% av stemmene og 69 mandater, men manglet 7 mandater på å få flertall i Stortinget. Derfor ble det ble ikke regjeringsskifte da det nyvalgte Stortinget møtte. De borgerlige hadde et flertall, og de var enige om en ting: å holde Arbeiderpartiet borte fra regjeringskontorene. Derfor fortsatte Venstreregjeringen. Det var Mowinckels 3. og siste regjering, som var blitt dannet 3. 03 i 1933. Gjennom hele 1934 var det imidlertid strid mellom de borgerlige om krisetiltakene, og Arbeiderpartiet benyttet en hver anledning til å presse på for å overta regjeringsmakten.

Johan Ludwig Mowinckel med sin 3. Venstreregjering i 1935 - Foto: SCANPIX

Kriseforliket

Arbeiderpartiet ønsket å komme i gang med sitt kriseprogram, og krevde store bevilgninger til offentlige arbeider som veier, jernbaner, elektrisitetsverk og boligbygging. De ville også bidra med statlig støtte til bedrifter som satte folk i arbeid. Dette ville kreve økning av skattene, økt omsetningsavgift på 1% og gjøre det nødvendig å ta opp statslån, men det ville øke sysselsettingen.

Johan Nygaardsvold (1879-1952). Politiker og stortingsrepresentant (A) 1916-1949. Norges statsminister fra 1935 og for "eksilregjeringen" i London, 1940-1945. Foto: Scanpix
Bondepartiet, som kanskje var det borgerlige partiet som hadde vært i sterkest motsetning til Arbeiderpartiet tidligere, krevde også større bevilgninger til hjelp for bøndene. Resultatet ble at disse to klassepartiene (Arbeiderpartiet representerte arbeiderklassen og Bondepartiet bøndene) forhandlet seg fram til et felles kriseprogram som de ville gjennomføre. Men da måtte de felle Venstreregjeringen. Det skjedde også.

Arbeiderpariet danner ny regjering

Under finansdebatten i mars 1935 bad Mowinckel om en tillitserklæring fra Stortinget for regjeringens finanspolitikk. Denne stemte Arbeiderpartiet og Bondepartiet imot, slik at den ble forkastet med 94 mot 55 stemmer. Den borgerlige regjeringen var dermed felt, og Johan Nygaardsvold dannet ei ren arbeiderpartiregjering. Det var ei mindretallsregjering, men den skulle ha Bondepartiet som støtteparti i Stortinget for å få gjennomført krisepolitikken.

Dette regjeringsskiftet innledet en 30-årsperiode med arbeiderpartiregjeringer helt fram til i 1965, med unntak av et kortvarig avbrudd i 1963.

Kampen om Eirik Raudes land

I 1932 ble Helge Ingstad konstituert norsk sysselmann over Eirik Raudes land på Øst-Grønland. Foto: SCANPIX / NTB arkiv
I 1921 hadde det oppstått en konflikt mellom Danmark og Norge om suvereniteten over Eirik Raudes land på Øst-Grønland. Gjennom hele tiåret hadde konflikten versert, og nådde et klimaks i 1931 da noen norske fangstmenn okkuperte Øst-Grønland.

Dette gjorde konflikten mer alvorlig og involverte regjeringene i begge land. I 1932 ble Helge Ingstad konstituert norsk sysselmann over området. Mye sterk nasjonalistisk agitasjon ble brukt av visse grupper, særlig i Norge. Saken ble av Danmark brakt inn for den mellomfolkelige domstolen i Haag, som kjente okkupasjonen ugyldig. Det hele ble således et nederlag for Norge, og egentlig også en pinlig sak for oss.




LENKER
Siste saker:

 
MER FRA STORE NORSKE
Store Norske om Store Norske
Radio
Historie 1905-2005
STORE NORSKE KRYSSORD

Kryssord

Er du glad i å løse kryssord? Prøv Store Norske-kryssordet.
SI DIN MENING
Si din mening!
Er de riktige kandidatene plukket ut? Hvem fortjener å vinne? Si din mening om Store Norske her.
10 SISTE STORE NORSKE
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no