Hopp til innhold

Slik testes du for demens

Det finnes flere tester du kan ta for å avdekke demens. Her gir vi deg noen eksempler.

Demenstest

Det finnes flere tester for å diagnostisere eller utelukke demens. Etter å ha tatt de psykologiske testene blir man sendt videre, blant annet for å ta hjernescanning, MR eller som her PET-scanning ved Rikshospitalet.

Foto: Gunnar Grønlund / NRK

Wenche Frogn Sellæg

Wenche Frogn Sellæg

Foto: Tonje Bergmo / NRK

Om du mistenker at du har demens, finnes det flere tester du kan ta for å utelukke eller stille en diagnose.

– Det viktigste når du går til lege er å fortelle sykdomshistorien din, hva som har forandret seg og hva som ikke er «normalt» – det som ikke har vært der før. Hvis legen da finner ut at det kan være begynnelsen på en sykdom, så gjør han testene, sier Wenche Frogn Sellæg, som er geriater og leder for Rådet for demens i Nasjonalforeningen.

Mange forskjellige demenstester

Wenche Frogn Sellæg forteller at det finnes 6 – 7 forskjellige tester man kan ta for å avdekke demens.

– Det første legen vil gjøre er å stille deg noen spørsmål. Det kan være av den enkle sorten som: «Hva heter området du bor i?» og «Hva heter statsministeren?»

Deretter vil legen nevne tre enkle ord, for eksempel «hus», «kanin» og «tog». Disse skal du prøve å huske i et minutt mens dere snakker om noe annet.

– Siden blir man bedt om å prøve å kopiere tegninger eller å ta klokketesten.

Figur for test av demens

Denne tegningen kan du bli bedt om å kopiere om legen skal utrede deg for demens.

Foto: Norsk Helseinformatikk AS

Klokketesten

Klokketesten er gjerne den første testen man bruker i demensutredning. Den viser tidlig at noe er galt. De fleste kan tegne en klokke og sette inn viserne på riktig sted. Kan de ikke det er det grunn til å gå videre.

– Du kan bli bedt om å tegne en klokke og sette viserne på et bestemt tidspunkt. Dette er en veldig følsom test, som ofte viser i en tidlig fase at noe er galt, sier Sellæg.

Klokketest

Den mest typiske av demenstestene er klokketesten. Du må gjennom en omfattende utredning om du skal få en riktig diagnose. Tegning a er utført av en tidligere somatisk og psykiatrisk frisk 71 år gammel mann som i tre år har hatt symptomer forenlig med en type demens.

Hun forteller at de som har begynnende demens enten ikke klarer å plassere tallene rundt viseren fra 1 til 12. Eller så har de vanskeligheter med å se forskjell på lang- og lilleviseren. Det kan også hende at de skriver et helt annet tidspunkt enn det de har fått beskjed om.

– Grunnen til at en med demens feiler testene, er at hjernecellene er skadet. Derfor husker de dårligere, eller får vanskeligheter med praktiske oppgaver, som for eksempel det å tegne en klokke.

Flere praktiske oppgaver

Man får også andre oppgaver hos legen. Det kan være å brette et papir for å legge det et bestemt sted, praktiske ting som å legge ting i rekkefølge. Jo mer komplisert, jo vanskeligere blir det fordi hjernen ikke fungerer som den skal.

– Først og fremst må du ha opplagte symptomer, som at du opptrer på en måte du tidligere ikke pleide å gjøre, eller opplever verden annerledes enn du gjorde før.

Demenstest

PET-scanning av hjernen.

Foto: Gunnar Grønlund / NRK

Kanskje kan det være at du glemmer hvem som akkurat har gått ut døren, eller hvem du akkurat ringte i det du legger på telefonrøret.

– Hvis legen først finner en del på disse testene, så går man gjerne videre med blodprøve, røntgenbilde (MR) av hjernen og en ryggmargsprøve.

– Gir en temmelig sikker diagnose

Sellæg forklarer at det er summen av alle disse testene som forteller om du har en diagnose eller ikke.

– Det er en veldig omfattende utredning. Til sammen vil sykehistorien, testene, blodprøve, røntgenbilde og ryggmargsprøven kunne si mye om en diagnose. Da har du en fullstendig utredning og en temmelig sikker diagnose.

Helt sikker er den imidlertid ikke, for det er mange forskjellige typer av demenssykdom, og det kan fremdeles være vanskelig å si noe om hvilken type det er.