Givergleden er stor i Norge, og årlig gir vi mangfoldige millioner til TV-aksjonen. Men hvert år kommer det henveldelser fra publikum som lurer på om alle pengene virkelig kommer frem dit de skal.
I år skal mer enn to millioner mennesker få livsviktig hjelp, når TV-aksjonen skal redde liv og gi omfattende helsehjelp til noen av de mest sårbare menneskene i verden.
Pengene skal frem tross korrupsjonsplagede land
Landene som får penger fra årets TV-aksjon troner alle høyt oppe på listen over verdens mest korrupsjonsherjede land. Likevel mener konstituert utenlandssjef i Røde Kors, Lars André Skari, av pengene som samles inn blir forvaltet trygt.
Konstituert utenlandssjef i Røde Kors, Lars André Skari, mener organisasjonen er godt forberedt til å fordele penger til flere korrupsjonsplagede land.
Foto: Privat– Vi jobber i alle disse landene gjennom søsterorganisasjoner som vi har langsiktige samarbeid med. Sammen med disse vurderer vi hva som skal til for å sikre tryggest forvaltning av pengene. Vi har nulltoleranse mot korrupsjon og får partnerne våre til å reagere som vi ville gjort. Det viktigste vi gjør er å jobbe forebyggende, sier han.
Nesten 90 prosent direkte til formålet
Skari mener det er umulig å sende 100 prosent av innsamlingspengene direkte til formålet. Han mener kostnaden ved å sikre at mest mulig av pengene kommer dit de skal, er helt nødvendig.
– God bistand krever god forvaltning, og det er det en kostnad knytta til. Jeg mener vi har et lavt kostnadsnivå. Vi kan ikke forebygge korrupsjon uten å bruke noe penger på å sikre at prosjektene er godt planlagt og det gjennomføres revisjon og kontroll.
Røde Kors har imidlertid forpliktet seg til ikke å bruke mer enn fem prosent av TV-aksjonsmidlene til administrasjon, etter at kostnadene knyttet til innsamlingsaksjonen er trukket fra.
Mener innsamlingen er effektiv
Utenlandssjefen mener innsamlingsaksjonen drives kostnadseffektivt.
– TV-aksjonen er en kostnadseffektiv innsamlingsaksjon takket være et stort frivillig apparat som bidrar med å organisere innsamlingen lokalt. Erfaringsmessig koster selve innsamlingen mellom 12 og 16 prosent av beløpet som samles inn. Det inkluderer kommunikasjon, folkeopplysningskampanje og undervisningsopplegg for alle klassetrinn i norsk skole
Røde Kors bruker ifølge Skari mindre penger på kostnader enn det Innsamlingsrådet har satt som krav.
– Kravet fra innsamlingskontrollen er at kostnadene ikke skal overstige 35 prosent av innsamlingsbeløpet. Men vi pålegger oss selv å ligge vesentlig lavere enn det, og et sted mellom 84 og 88 prosent går direkte til formålet, sier han.
