Hopp til innhold

– Fastlegen tar ikke demens på alvor!

Finn Robin Sørlle følte seg ikke tatt på alvor da han gikk til fastlegen første gangen med mistanke om demens. – Mange fastleger tar ikke tar pasienten på alvor når det er snakk om demens, sier spesialsykepleier ved Demenslinjen.

Finn Robin Sørlle

Mange opplever at fastlegen ikke tar dem på alvor når de legger frem sine mistanker om demens. Finn Robin Sørlles fastlege trodde ikke på ham.

Foto: Tonje Bergmo / NRK

På verdensbasis oppdages et nytt tilfelle med demens hvert fjerde sekund. I Norge har 70.000 sykdommen, og tallet er stigende.

Om vi ikke løser demensgåten vil det i 2050 være over 140.000 som har demens bare i Norge. Likevel tar ikke alle fastleger pasientene sine på alvor når de forteller om sine hukommelsesproblemer. Spesielt ikke om de er under 65 år.

– Fastlegen trodde ikke på meg første gangen jeg nevnte demens, sier Finn Robin Sørlle, som var 56 år gammel da han fikk diagnosen.

Etter ei tid tvang kona ham tilbake til legen og han fikk en diagnose.

– Jeg skulle gjerne ha visst det tidligere. Hvorfor sa han ikke det med en gang?, sier han.

Han er en av mellom 1000 og 1500 i Norge som har fått en diagnose før fylte 65, og dermed kategoriseres som «ung med demens».

– Mange fastleger tar ikke pasienten på alvor

Også Nasjonalforeningen mener fastleger ofte ikke tar problemet alvorlig nok.

– Mange fastleger tar ikke tar pasienten på alvor når det er snakk om demens, sier spesialsykepleier ved Demenslinjen, Liv Anita Brekke.

Liv Anita Brekke

Liv Anita Brekke

Foto: Erik Norrud / Nasjonalforeningen

Hun understreker at det er svært viktig at fastlegen tar det en sier på alvor og at man blir henvist videre til en hukommelsesklinikk, iallefall om man er i 60-årene og dersom legen er usikker på resultatet.

– Legen kan i mange tilfeller gjøre utredningen selv. Alle fastleger har fått et «verktøy» som de kan bruke til dette. Det inneholder en rekke anbefalinger med fysiske undersøkelser, deriblant røntgenundersøkelse av hodet.

Bør intervjue pårørende

I tillegg skal legen utføre en kognitiv testing. Det står også i anbefalingen at legen bør intervjue pårørende, snakke med pårørende om de endringene de ser hos vedkommende.

– Dessverre opplever vi at fastlegen sjelden tar de første bekymringene fra familien på alvor. Utredningsverktøyet er kanskje vel grovmasket, man kan score greit på testene fastlegen tar, selv om familien eller personen selv uttrykker bekymring.

– Fastleger håndterer demens godt

Leder i Norsk forening for allmenmedisin, Marit Hermansen, mener de fleste fastleger håndterer pasienter med demens godt.

– Dette er noe vi jobber mye med, og dette skal vi håndtere, sier hun.

Marit Hermansen

Marit Hermansen mener de fleste fastleger håndterer pasienter med demens godt.

Foto: Legeforeningen

Hun forteller at de begynnende symptomene på demens ofte er ting som mange har i forbindelse med andre sykdommer.

– Fastleger jobber innenfor mange felter som, i tillegg til demens, inkluderer både kreft og hormonforstyrrelser. Ofte er symptomene veldig like i starten. Kommer en pasient inn med mangel på konsentrasjon og er sliten så kan det være alt fra stress til en tumor i hjernen. Det kan være så mangt, sier Hermansen.

Hermansen forklarer at fastleger ikke skal være spesialister, men generalsiter som kan koordinere for medisinske tjenester, i tillegg til å vite om det lokale hjelpeapparatet.

– I tillegg skal vi selvfølgelig holde oss oppdatert på det nyeste innen demens. Vi jobber for en opptrapping av fastlegetjenesten slik at vi kunne ta vare på disse menneskene både ved å ha ressurser til å gå på faglige møter og kunne møte dem med kunnskap.